Hopp til innhold

Festdagsreduksjonen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Maria budskapsdag ble fjernet som helligdag. Hendelsen fremstilt av Melozzo da Forlì.

Festdagsreduksjonen eller helligdagsreformen, gjerne oppfattet som «Struensees festdagsreduksjon», var en reduksjon av antallet helligdager i Danmark-Norge, gjeldende fra 1771. Forordningen ble underskrevet av kong Christian VII 20. oktober 1770 og innebar en halvering av antall helligdager.

Forordningens tekst lød som følger:

«Skiønt deres Anordning kan have havt et gudeligt Øiemerke, ere de dog mere blevne anvendte til Lediggang og Laster, end til sand Guds Dyrkelse; hvorfore det er bedre, at de efter andre Protestantiske Landes Exempel blive anvendte til Arbeide og nyttig Gierning. Følgende Festdage skal aldeles ophøre: den 3 Jule-, Paaske- og Pintse-Dag; Hellig 3 Kongers Dag; Marie Renselses Dag; St. Hans Dag; Marie Besøgelses Dag; Mikkels- og Alle-Helgens-Dag; dog skal denne Dags Texter og Bønner for Reformationen forklares og læses neste Søndag efter 1. November. Marie Bebudelses Dag skal henlegges til 5. Søndag i Faste, og dens Evangelium og Text til Aftensang da forklares. Taksigelses-Festen for Ildebrandens Dæmpelse i København den 23. October skal og ophøre, derimod skal neste Søndag derefter Taksigelse skee af Prædikestolene og Bønnen læses. Dette skal begynde fra neste Advents Søndag. Da det formodes, at Søndagen og de vedblivende Fester med desmere Alvorlighed og Andagt helligholdes; hvorover Vedkommende tilbørligen have at holde. De Tavler og Bekkener, som skulde ombæres eller udsettes paa nogen af disse afskaffede Hellig-Dage, skal henlegges til neste Søndag efter.»

Forordning af 26. October 1770, Schous Forordninger V. Deel , 1777, s. 115.

Med denne forordning skulle altså følgende dager ikke lenger være helligdager:[1]

Etter reformen gjensto det elleve høytidsdager. Høytidene rundt november ble samlet i den bevegelige allehelgensdag (første søndag i november).

Helligtrekongersdag er beholdt i Sverige og i Finland der den er offentlig fridag.[1]

Mange steder ble helligdagene som var fjernet, likevel videreført som «prikkedager», «halv-helligdager», da tjenestefolk skulle ha fri, og minst mulig gjøres.[3] Den pietistiske teologistudenten Christian Thura hevdet i skriftet Den patriotiske Sandsiger (1771) at konge og kirke mislyktes i å holde religionen i hevd når de avskaffet helligdager. Han påpekte at økonomiske argumenter ikke var holdbare, når de samtidig mente at den dårlige økonomiske situasjonen skrev seg fra ugudelighet. Denne kritikken av konge og regjering i dette og andre skrifter ble tatt ille opp, og Ove Høegh-Guldberg dømte Thura til livsvarig fengsel på Munkholmen i Trondheimsfjorden.[4]

Struensees festdagsreduksjon?

[rediger | rediger kilde]

Reformen ble utarbeidet før Struensee kom til makten sommeren 1770. Så selv om Struensee godtok reformen, var den ikke et produkt av hans regime; men historikeren Edvard Holm mente at hadde reformen vært utarbeidet av Struensee, hadde enda flere helligdager blitt fjernet.[5] Likevel ble det alt i samtiden en utbredt forestilling at Struensee sto bak, og denne forestillingen har holdt seg levende i populærhistorisk litteratur.[6]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 Busterud, Kjersti; name, VID vitenskapelige høgskole Byline last (5. januar 2025). «Både svensker og finner har fri 6. januar. Hvorfor har ikke vi?». www.forskning.no. Besøkt 5. januar 2026.
  2. ↑ «Disse helligdage blev fjernet og flyttet», folkekirken.dk
  3. ↑ Hallvard M. Hoftun (1981). Suldal kultursoge. Gamle Suldal. Suldal kommune. s. 226-227.
  4. ↑ Kjell Lars Berge: «Å argumentere som en profet», researchgate.net (s. 4)
  5. ↑ Edvard Holm: Danmark-Norges Historie fra den store nordiske Krigs Slutning til Rigernes Adskillelse, 4. bind, Gads forlag, 1902 (s. 104-5)
  6. ↑ Jens Toftgaard Jensen: «Sekularisering af tiden? – Den danske helligdagsreduktion 1770», Den jyske historiker nr 105 (s. 77)
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Festdagsreduksjonen&oldid=25561709»