Astrologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Innen medisinen trodde man før renessansen at de forskjellige legemsdelene var influert av stjernetegnene. Bildet er fra boken Les Très Riches Heures du duc de Berry fra 1400-tallet som er oppbevart i Musée Condé i Chantilly.

Astrologi (fra gresk αστήρ, αστρός (astér, astrós); «stjerne», og λόγος, λόγου (lógos, lógou); «ord» eller «tale») er en gruppe av systemer, tradisjoner og tro hvor kunnskap om de relative posisjonene til himmellegemer og relaterte detaljer blir sett på som brukbare for å forstå, tolke og organisere informasjon om personlighet, egenskaper og hendelser. Flere tradisjoner som benytter seg av astrologiske begrep har oppstått siden det man i dag vet er den tidligste skriftlige kilde fra begynnelsen av det 2. årtusen f.Kr.[1]

Astrologi er i varierende grad betraktet av sine tilhengere for å være et symbolisme-språk,[2][3] en form for kunst,[4] vitenskap,[4] eller divinasjon.[5][6] Det vitenskapelige miljø betrakter astrologi for å være pseudovitenskap[7] eller overtro[8] da flere astrologer har mislykkes empiriske tester i kontrollerte studier.[9] Til tross for mangelen på vitenskapelige bevis, er troen på astrologi utbredt.[10][11]

Astrologi er ikke basert på vitenskapelige prinsipper, og er dermed å anse som pseudovitenskap.

Astrologiens historie[rediger | rediger kilde]

Zodiaktegnene er ofte brukt innen kunsten; ikke minst innen kirkekunst i middelalderen. Her representert med glassmalerier fra Katedralen i Chartres

Astrologihistorikere tidfester gjerne astrologiens opprinnelse til da mennesket begynte å studere himmelen. De første astrologiske opptegnelser stammer fra Mesopotamia – landet mellom Eufrat og Tigris. I Ninives ruiner fant astrologene et kongelig bibliotek fra omkring år 650 f. Kr. Blant 25 000 kileskrifttekster var det også skrifter om astrologi.

I år 100 før vår tidsregning skrev oldtidshistorikeren Plinius den eldre at astrologien ble utviklet i Kaldea og innført via Babylon til Hellas. Grekerne, hvis vitenskapsmenn var de som raffinerte og satte et slags endelig stempel på astrologi, ser ut til å ha betraktet egypterne som astrologiens opphav. I alle fall er en av de grunnleggende greske tekster (fra rundt 150 f. Kr.) tilskrevet to egyptiske forfattere.

Elementene og deres rolle i de forskjellige stjernetegnene ble innført av Empedokles (elev av Pythagoras ca. 475 f. Kr.); astrologen Aristarkhos fra Samos hevdet i 280 f. Kr. at jorden og de andre planeter gikk rundt solen. (Hvilket ikke slo an da.) Ellers er grekernes innflytelse på astrologi i første rekke at de fastsatte det som tradisjonelt er astrologiske enkeltelementers egenskaper. De blandet sine egne gudesagn med stjernehimmelen, og bestemte med dette hvilke egenskaper som kjennetegner det enkelte astrologiske tegn, den enkelte planet, deres himmelplassering og hva som skjer når disse egenskaper opptrer samtidig i et horoskop.

Romerne overtok grekernes astrologi. De beholdt de greske, astrologiske betydninger, men gav de ulike delene sine egne navn. I romerriket hadde virkelig astrologi sin blomstringstid. Keiser Augustus (63 f. Kr. – 14 e. Kr.) bekjente seg til astrologi, og lot sitt astrologiske tegn, Steinbukken, prege på mynter. Hans etterfølger keiser Tiberius (42 f. Kr. – 37 e. Kr.) var praktiserende astrolog. Samtidig var det under romerriket man begynte å betrakte astrologi også kritisk. Kristne stilte seg avvisende til astrologi. Siden skulle islams profet bli enda mer kategorisk i sin fordømmelse av astrologi.

Fra Roma spredte astrologi seg nordover i Europa, og på 1300-tallet ble det undervist i astrologi ved universitetet i Oxford. Paracelsus (14931541), egentlig en berømt lege, skrev en bok om astrologi på over 500 sider. Både Nikolaus Kopernikus (14731543), Tycho Brahe (15461601), Galileo Galilei (15641642), og Johannes Kepler (15711630), var astrologer og astronomer. De satte opp og tolket horoskoper ved ulike anledninger. Samtidig var det Galilei som formulerte tesen «bare det som kan måles er vitenskapelig verdifullt», og som med det utelukket astrologi fra det vitenskapelige selskap.

Astrologiske begreper[rediger | rediger kilde]

Horoskop - i den ytterste ringen symbolene i Dyrekretsen, i den hvite ringen planetsymboler, strekene er husinndelingen; den med pil er ascendant. Innerst er strekene planetenes aspekter til hverandre.

Horoskop[rediger | rediger kilde]

Ordet horoskop er sammensatt av de greske ordene «hora», time, og «skopein», betrakte. Således er betydningen «å betrakte timen». Det finnes mange former for horoskop. Den vanligste formen i dag, er den vi møter i dagsaviser og ukeblader. Korte spådommer for hvert enkelt stjernetegn. I dagligtalen er det dette som er synonymt med ordet horoskop. I astrologisk fagterminologi er horoskop betegnelsen på det grafiske oppsettet av stjernehimmelen ved et bestemt tidspunkt. Et himmelkart der posisjonene til solsystemets planeter er inntegnet, sammen med markeringer av hvor de tolv tegnene i zodiaken er; og oppdelt i himmelens 12 hus. Dette himmelkart ifølge med en tolkning av samme, utgjør et horoskop.

Et horoskop kan i prinsippet utarbeides for ethvert tidspunkt. Man begynner kalkulasjonen med å omregne den lokale tiden horoskopet settes opp på grunnlag av; til stjernetid. Ut fra denne stjernetiden finner man solens og planetenes posisjoner gjennom å konsultere tabeller. Stedet horoskopet beregnes for – altså i form av lengdegrad og breddegrad – bestemmer, sammen med stjernetiden, hvordan horoskopet oppdeles i hus.

Når dette er gjort kan man begynne tolkningsdelen av horoskopet. I tolkningen vektlegges aktuelt soltegn, hvilket stjernetegn som stiger opp over horisonten ved aktuelt tidspunkt, hvor i horoskopet planetene er plassert, og hvordan horoskopet er inndelt i hus.

Dyrekretsen[rediger | rediger kilde]

Dyrekretsen kalles også zodiaken. Navnet kommer av at ekliptikken, dvs. den banen solen følger på himmelen gjennom et år, går gjennom stjernebilder med overveiende dyrenavn. Det astrologiske året starter ved vårjevndøgn. Der hvor solen står på himmelen når dag og natt er tilnærmet like lange, der begynner stjernetegnet Væren. I et horoskop er det av stor betydning hvilket stjernetegn solen står plassert i (i et fødselshoroskop er dette det tegnet som hersket ved fødselstidspunktet). Det er også betydningsfullt hvor planetene er. De ulike stjernetegnene i Dyrekretsen er i rekkefølge: Væren, Tyren, Tvillingene, Krepsen, Løven, Jomfruen, Vekten, Skorpionen, Skytten, Steinbukken, Vannmannen og Fiskene.

Ascendant[rediger | rediger kilde]

Ascendanten er det stjernebildet som stiger opp over horisonten på horoskopets himmelkart, ved utregningsøyeblikket. Ascendanten sies å ha betydning for personligheten og hvordan man opptrer utad. Hva slags stjernetegn som er ascendant sies også å ha innvirkning på hvordan man forholder seg til utfordringer man møter.

Stjerner og planeter[rediger | rediger kilde]

Dyrekretsen i veneziansk utgave

I et horoskop tegnes solens og månens posisjoner inn, sammen med de ni planeters. I tillegg markeres måneknutene (der hvor månens bane krysser solbanen (ekliptikken). Tolkningen av solen, månen og planetene betinges av hvor i horoskopet de befinner seg, altså i hvilket tegn og i hvilket hus. Dette bestemmer i hvor stor grad planetenes egenskaper vil påvirke det horoskopet skal si noe om. Uansett vil solen alltid være den dominerende betydning i et horoskop. Hvor på himmelkartet sol, måne og planeter skal være; leser astrologen ut fra en tabell som kalles en efemeride.

Husene[rediger | rediger kilde]

Husene deler himmelkaret inn i tolv deler. Hvor husene plasseres i horoskopet bestemmes av hvilket geografisk sted horoskopet er for. Stedets lengde og breddegrad, samt til hvilken stjernetid det kalkuleres for. Husene bestemmes ved hjelp av en hustabell. Golden Dawn hadde disse betydningene for hvert enkelt av himmelens 12 hus: 1. hus: Liv, helse; 2. hus: Penger, eiendom, personlig verdi; 3. hus: Brødre, søstre; 4. hus: Far, graven, tingenes ende; 5. hus: Barn, glede; 6. hus: Sykdom, slektninger; 7. hus: Kjærlighet, ekteskap, mann eller kone. Partnerskap og forbindelser; 8. hus: Dødsfall, testamenter; 9. hus: Vitenskap, religion, kunst; 10. hus: Mor, yrke, verdslig posisjon generelt; 11.hus: Venner, håp og ønsker. 12. hus: Sorg, frykt, usette farer, restriksjoner.

Astrologen[rediger | rediger kilde]

Astrologen er den som kalkulerer og tolker horoskopet. En astrolog som arbeider for en dagsavis eller et ukeblad, regner ut et horoskop for et gitt tidspunkt innenfor hvert enkelt tegn, og lar dette gjelde alle mennesker født under det spesifikke stjernetegnet. Med andre ord et meget generelt horoskop. En astrolog som utarbeider et personlig horoskop gjør dette ut fra et spesifikt tidspunkt og en spesifikk posisjon, men for øvrig ut fra de samme prinsipper som for et generelt horoskop.

Til hjelp i arbeidet med horoskopet har astrologen tabeller som forteller planet- og husposisjoner (henholdsvis efemerider og hustabeller). Det kreves ikke store regneferdigheter for å gjøre lokal tid om til stjernetid. Den tekniske siden av astrologens arbeid er med andre ord forholdsvis enkel. Astrologens evner settes først på prøve når de ulike elementers påvirkninger på horoskopet skal kombineres. Først huskes, så tolkes: Hvilke påvirkninger som til slutt skal gjelde for himmelkartet.

Astrologi og vitenskap[rediger | rediger kilde]

Persisk astronomisk og astrologisk manuskript fra det 17.århundre

Vitenskapen har tross flere forsøk ikke kunnet konkludere med at astrologi verken er virksomt eller empirisk holdbart. Det vitenskapsfolk i første rekke etterspør; er empirien bak å tildele solen, månen, planetene og stjernetegnene de egenskaper de astrologisk har. Og på hvilken måte disse kan påvirke menneskelige egenskaper og hendelser på jorden. Astrologer har ikke kunnet gi noen vitenskapelig, tilfredsstillende svar. Heller ikke har de – i godkjente forsøk – vært treffsikre i sine spådommer.

Den sannsynlige årsaken til at mange opplever at astrologi "virker" og kan beskrive personlige egenskaper med tilsynelatende stor treffsikkerhet, er den såkalte Forer-effekten.

Moderne astrologi[rediger | rediger kilde]

Astrologien har utviklet seg lite siden renessansen. Og årsaken til at astrologien fortsatt er en del av vår hverdag etter tusenvis av år, (enten det er som underholdning eller rådgiver i livssituasjoner), er å finne i menneskenes sinn. Vår dragning mot det ukjente og kanskje å få skue hva som finnes der. I knappe tider har astrologien vært holdt liv i av okkulte, hemmelige selskaper, men som sådan har astrologi en forunderlig livskraft, og har «nesten alltid» vært en ganske hverdagslig, men likevel okkult understrøm.

Tolkning av astrologi er i dag en stor industri, hvor aviser, ukeblader, teletorg- og sms-tjenester er viktige markedsområder. Mange astrologer setter opp et personlig horoskop. Dette er mer detaljert og skal angivelig stemme mer med den individuelle persons egenskaper og livsutvikling, enn et som kun er basert på soltegnet. Astrologer tilbyr også personlig rådgivning basert på horoskop. I den senere tid har en god del bedrifter innen næringslivet vært interessert i dette.

Ikkevestlig astrologi[rediger | rediger kilde]

Det finnes flere forskjellige typer astrologi med samme funksjon som den vestlige astrologi, flere steder i verden. Kinesisk astrologi og astrologi fra amerikanske innfødte. Innen vestlig og kinesisk astrologi finnes det i tillegg flere forskjellige tradisjoner, regnemåter og systemer. I Tibet bruker man en kombinasjon av indisk (som er i slekt med vestlig astrologi) og kinesisk.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Robert Hand. The History of Astrology — Another View. Besøkt 19. juni 2007.
  2. ^ Michael Star. Astrology FAQ, Basics for Beginners and Students of Astrology. Besøkt 17. juli 2006.
  3. ^ Alain Nègre. A Transdisciplinary Approach to Science and Astrology. Besøkt 17. juli 2006.
  4. ^ a b Nick Campion. Nick Campion's Online Astrology Resource: Science & Astrology. Besøkt 17. juli 2006.
  5. ^ Merriam-Webster Online Dictionary. Meriam-Webster. Besøkt 19. juli 2006.
  6. ^ "astrology." Encyclopædia Britannica. 2006. Britannica Concise Encyclopedia. Besøkt 17. juli 2006.
  7. ^ WordNet 2.1. Princeton. Besøkt 5. juli 2006.
  8. ^ Activities With Astrology. Astronomical society of the Pacific.
  9. ^ Objections to Astrology: A Statement by 186 Leading Scientists. The Humanist, September/October 1975.
  10. ^ Humphrey Taylor. The Religious and Other Beliefs of Americans 2003. Besøkt 5. januar 2007.
  11. ^ Science and Technology: Public Attitudes and Understanding. National Science Foundation. Besøkt 5. januar 2007.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Astrologi = Cosmic connections / av redaktørene for Time-Life Books. - Oslo : Gyldendal, cop. 1992. - ISBN 82-05-20247-8, 82-525-2065-0
  • Cornelius, Geoffrey: Stjernenes og planetenes språk = The language of stars & planets : en illustrert veiviser til himmelrommets mysterier / ... og Paul
  • Devereux. – Oslo : Gyldendal fakta, cop. 2004. – ISBN 82-05-33185-5
  • Eysenck, H.J.: Astrologi, kosmobiologi og moderne vitenskap = Astrology, science or superstition? / ... og D.K.B. Nias. - Oslo : Hilt & Hansteen, cop. 1987. - ISBN 82-7413-005-7
  • Fredriksen, Lise: Astrologi : stjernehimmelen over oss, kreftene inne i oss / ... ; illustrert av Hilde Kramer. – 2. utg. – [Oslo] : Gyldendal fakta, 2004. – ISBN 82-05-33277-0
  • Goodman, Linda: Stjernetegn. – Oslo : Orion, 2000. -ISBN 82-458-0023-6
  • Granberg, Anna: Astrologi : en vei til indre harmoni. – Oslo : Orion, cop. 1996. – ISBN 82-458-0106-2
  • Gullfoss, Per Henrik: Astrologiens eventyrlige verden : astrologiske grunnprinsipper i nytt perspektiv. – Oslo : Orion, cop. 1995. – ISBN 82-458-0058-9
  • Oken, Alan: Vannmannens tidsalder : den komplette astrologiboken. 1-2. – Oslo : Dreyer, 1985. – ISBN 82-09-10188-9
  • Parker, Julia: Damms store bok om astrologi = Parker's astrology / Julia & Derek Parker. - [Oslo] : Damm, 2004. - ISBN 82-496-0596-9
  • Weingarten, Henry: Astrologi : en innføring i astrologisk tankegang = The study of astrology. Book 1. - Østerås : Hobl forl., 1980. - ISBN 82-90392-02-8
  • Wig, Rigmor Elisabeth Aster: Mellom oss og stjernene : astrologi for hvermann. – Oslo : Gyldendal, 1973. – ISBN 82-05-05744-3. – 82-7413-087-1

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Astrology – bilder, video eller lyd