Høyre- og venstrekjøring

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Venstrekjøring)
Hopp til: navigasjon, søk
Et skilt satt opp for å minne turister om venstrekjøring i Australia.

Venstrekjøring er regelen at kjørende kjører på venstre side av veien. Høyrekjøring, som i Norge, er mest utbredt i verden i dag. Omtrent 34 % av verdens befolkning kjører på venstre side mens 66 % har høyrekjøring. Målt i vegstrekninger er 28 % regulert for venstrekjøring mens høyrekjøring gjelder på 72 %.

Venstrekjøring gjelder for det meste i land som historisk eller kulturelt har tilknytning til Storbritannia, og de eneste landene i Europa med venstrekjøring i dag er Storbritannia, Irland, Kypros og Malta (men ikke Gibraltar). De er alle øyer og det finnes derfor ingen landegrense (og ingen bro eller tunnel) i Europa med veksel. Sverige gikk som det siste kontinentale landet i Europa over til høyrekjøring 3. september 1967, deretter Island i 1968.

Grenser med veksel finnes imidlertid i Asia, Afrika og Sør-Amerika, hvor venstrekjøring finnes i en rekke tidligere britiske kolonier. Andre land er Japan og Thailand, samt Indonesia og Surinam, begge tidligere nederlandske kolonier, som hadde innført venstrekjøring før Nederland ble erobret av Napoleon.

Historie[rediger | rediger kilde]

Trafikkskilt som informerer om høyrekjøring når en krysser riksgrensa fra Sverige over til Norge. Svenskene skiftet fra venstre- til høyrekjøring 3. september 1967, kalt «Dagen H» («Högertrafikomläggningen») i Sverige.

Arkeologer har nylig avdekket et spor som kan fortelle oss litt om kjørevaner i tidligere tider. I 1998 fant de en godt bevart vei inn til et romersk steinbrudd nær Swindon i England. Sporene i veien var mye dypere på den ene siden av veien enn på den andre, noe som kan skyldes at vognene kjørte tomme inn i steinbruddet og kom ut igjen fullastet med stein. Sporene tyder på at romerne, i hvertfall her, kjørte på venstre side av veien.[1]

Mange[hvem?] mener at reisende på hest i eldre tider også red på venstre side av veien. Siden de fleste mennesker er høyrehendte ville ryttere holde i tømmene med venstre hånd for å ha høyre hånd fri til å hilse på venner eller forsvare seg med sverd mot fiender om nødvendig.

Sent på 1700-tallet fant et skifte sted i land som blant annet USA, når større vogner trukket av flere hester ble tatt i bruk i industrien. Vognene hadde ikke noe førersete, så føreren satt på bakerste hest til venstre og holdt pisken i høyre hånd. Det var da naturlig at føreren foretrakk at møtende trafikk passerte til venstre slik at han kunne være sikker på at vognhjulene gikk klar av motgående vogner. Dette oppnådde han ved å kjøre på høyre side av veien. I Norge ble høyrekjøring formelt innført ved dansk lovgivning 13. desember 1793, skjønt det knapt var landeveier i Norge på den tiden som tillot to vogner å møtes siden ved side. Høyreregelen ble for Norges del bekreftet i vegloven av 1824, en pussighet sett i lys av at unionspartner Sverige hadde venstrekjøring.[2]

Britene derimot holdt seg på venstre side. De hadde mindre vogner, og føreren satt som regel framme til høyre på vogna. Derfra kunne han bruke langpisken med høyre hånd uten at den rotet seg opp i lasten bak ham. Fra denne posisjonen, på høyre side av vogna, var det lettest å vurdere sikkerhetsmarginene til møtende trafikk ved å få dem til høyre for seg, altså holdt de seg på venstre side av veien. Land som etter hvert ble en del av det britiske imperiet adopterte også venstrekjøringsregelen, riktignok med noen få unntak. Canada, for eksempel, byttet etterhvert til høyrekjøring for å gjøre det enklere når de skulle krysse grensen til og fra USA.

På de fleste tidlige motorkjøretøyer ble førersetet plassert i midten. Etterhvert begynte noen bilprodusenter å plassere det mot sentrum av veien for å hjelpe sjåføren å holde avstand til møtende trafikk, mens andre produsenter plasserte førersetet på den andre siden slik at sjåføren skulle kunne unngå å skade bilen mot vegger, hekker og andre hindringer i veikanten. Til slutt var det den første av disse idéene som vant.

Politiske begivenheter i Frankrike hadde stor innflytelse på folks kjørevaner. Fram til revolusjonen i 1789 førte aristokratiet vognene sine på venstre side av veien, og tvang bøndene over på høyre side. Men da revolusjonen startet prøvde de desperat å skjule sin identitet ved å kjøre sammen med bøndene på høyre side. I 1794 hadde den franske regjeringen innført høyreregelen i Paris, og dette spredte seg videre til andre regioner etterhvert som Napoleon erobret nye områder.

I Europa holdt de landene som sto i mot Napoleon seg på venstre side av veien. Portugal byttet til høyrekjøring 1928. Østerrike og Tsjekkoslovakia byttet til høyre side da de ble okkupert av Nazi-Tyskland mot slutten av 1930-tallet, og Ungarn fulgte hakk i hæl. I dag er det bare fire land i Europa som fortsatt holder seg på venstre side, Storbritannia, Irland, Kypros og Malta.

Samoa byttet til venstrekjøring i 2009. Målet var å gjøre det mer attraktivt å importere brukte biler fra New Zealand og Australia.

Land med venstrekjøring[rediger | rediger kilde]

Rød farge viser land med høyrekjøring.
Blå farge viser land med venstrekjøring.

Anguilla, Antigua og Barbuda, Australia, Bahamas, Bangladesh, Barbados, Bermuda, Bhutan, Botswana, Brunei, Caymanøyene, Christmasøya, Cookøyene, De amerikanske Jomfruøyer, De britiske Jomfruøyer, Dominica, Falklandsøyene, Fiji, Grenada, Guyana, Hongkong, India, Indonesia, Irland, Isle of Man, Jamaica, Japan, Kanaløyene, Kenya, Kiribati, Kypros, Lesotho, Macao, Malawi, Malaysia, Maldivene, Malta, Mauritius, Montserrat, Mosambik, Namibia, Nauru, Nepal, New Zealand, Niue, Norfolkøya, Pakistan, Papua Ny-Guinea, Pitcairnøyene, Salomonøyene, Samoa, St. Helena, Saint Kitts og Nevis, Saint Lucia, Saint Vincent og Grenadinene, Seychellene, Singapore, Sri Lanka, Storbritannia, Surinam, Swaziland, Sør-Afrika, Tanzania, Thailand, Tokelau (New Zealand), Tonga, Trinidad og Tobago, Turks- og Caicosøyene, Tuvalu, Uganda, Zambia, Zimbabwe og Øst-Timor.

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Which side of the road do they drive on? (Brian Lucas)
  2. ^ Bjørnland, Dag (1989): Vegen og samfunnet. Utgitt av Vegdirektoratet.