Vilhelm Bjerknes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Vilhelm Bjerknes
Vilhelm Bjerknes Bust 01.jpg
Født14. mars 1862[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Christiania[5]Rediger på Wikidata
Død9. apr. 1951[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (89 år)
Oslo[5]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Fysiker[6], meteorolog, universitetslærer, matematikerRediger på Wikidata
Embete ProfessorRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i OsloRediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Heinrich Rudolf Hertz (1892), Carl Anton Bjerknes, Henri PoincaréRediger på Wikidata
Far Carl Anton BjerknesRediger på Wikidata
Søsken Ernst Wilhelm Bjerknes, Marie BjerknesRediger på Wikidata
Barn Jacob Bjerknes, Wilhelm Bjerknes, Kristian BjerknesRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Gravlagt Vår Frelsers gravlund (1951–)[7]Rediger på Wikidata
Medlem av
12 oppføringer
Royal Society (1936–), Det saksiske vitenskapsakademiet (19131917), Kungliga Vetenskapsakademien (1905–), Det pavelige vitenskapsakademi (1936–), Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab, Det prøyssiske vitenskapsakademiet (1928–), American Academy of Arts and Sciences (1929–), Kungliga Vetenskaps- och Vitterhetssamhället i Göteborg, Det saksiske vitenskapsakademiet (1917–), Det Norske Videnskaps-Akademi (1893–), Washington Academy of Sciences (1906–), National Academy of Sciences (1934–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser
10 oppføringer
Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, matematisk-naturvitenskaplig klasse (1908)[8], Gunnerusmedaljen (1938)[9], storkors av St. Olavs Orden, Buys Ballotmedaille (1933)[10], Alexander Agassiz Medal (1926)[11], Vega-medaljen (1939)[12], Fellow of the Royal Society (1933)[13], Fellow of the Royal Society of Edinburgh (1930)[13], Symons Gold Medal (1932)[14], utenlandsk medlem av Royal SocietyRediger på Wikidata
InstitusjonerUniversitetet i Leipzig
Stockholms universitet
Carnegie Institution for Science
Universitetet i Oslo
Geofysisk Institutt (UiB)
Universitetet i Oslo
FagfeltFysikk, meteorologi
Doktorgrads-
studenter
Halvor Solberg, Einar Høiland, Jørgen Holmboe, Enok Palm, Svein Rosseland, Harald Ulrik Sverdrup, Bruno Wiese, Willi Peine, Marie Dietsch, Walther Felix Glass, Erwin Rössner, Josef Reger, Svein Rosseland
Kjent forBjerkneskreftene, Bergensskolen innen meteorologi
Signatur
Vilhelm Bjerknesʼ signatur

Portrett av Vilhelm Bjerknes.

Vilhelm Friman Koren Bjerknes (født 14. mars 1862 i Christiania, død 9. april 1951 samme sted) var en norsk fysiker og en opphavsmann til moderne værvarsling. I Norge grunnla han Bergensskolen innen meteorologi som var verdensledende i utviklingene av moderne værvarsling som kombinerer empiriske observasjoner med teoretiske beregninger for værprognoser.

Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Bjerknes fikk tidlig interesse for fluiddynamikk, han var assistent for sin far Carl Anton Bjerknes i hans matematiske forskning. I 1890 ble han assistent for Heinrich Hertz i Bonn og gav viktige bidrag til Hertz' arbeid om elektromagnetisk resonans.

I 1893 kom han til Stockholms högskola som lektor i matematikk. To år senere ble han professor i anvendt mekanikk og matematisk fysikk samme sted. Her kom han fram til fundamentale sammenhenger mellom fluiddynamikk og termodynamikk.[15] Hans sirkulasjonsteorem generaliserer teoremer framsatt av Helmholtz (1858) og Kelvin (1867), om virvlingens bevarelse i ideelle væsker, til et teorem om dannelse av virvling i ikke-homogene væsker. Med dette teoremet innså Vilhelm Bjerknes at han hadde et fullstendig hydrodynamisk og termodynamisk likningssett for å beskrive bevegelse i ikke-homogene væsker. Oppmuntret av svenske kolleger som kjemikeren Svante Arrhenius og oseanografen Otto Pettersson, begynte han arbeidet med å anvende teorien på atmosfæren og havets bevegelse.

I 1904 fikk han publisert artikkelen Das Problem der Wettervorhersage, betrachtet vom Standpunkte der Mechanik und der Physik («Værvarslingsproblemet sett fra mekanikkens og fysikkens ståsted») i et tyskspråklig meteorologisk tidsskrift.[16] Dette var den første analyse av værvarsling som vitenskapelig problem. Han hevdet at varslingen av været kunne betraktes som et initialverdiproblem i matematisk fysikk, og beregnes ved numerisk eller grafisk integrasjon over et sett av ligninger.

SitatDersom det er slik, som alle naturvitenskapelig tenkende mennesker tror, at påfølgende tilstander i atmosfæren utvikles fra den foregående ifølge fysikkens lover, da er det innlysende at den nødvendige og tilstrekkelige betingelse for en rasjonell løsning av problemet værvarsling er som følger:
  • 1. Man må med tilstrekkelig nøyaktighet kjenne atmosfærens tilstand ved et bestemt tidspunkt.
  • 2. Man må med tilstrekkelig nøyaktighet kjenne lovene som styrer utviklingen av atmosfæren fra en tilstand til den neste.
Sitat
Das Problem der Wettervorhersage, betrachtet vom Standpunkte der Mechanik und der Physik

Bjerknes formulerte med denne innledningen hva som kan kalles Bjerknes’ lov om værvarsling som uttrykker grunnlaget for alle metoder for varsling av været.

I 1905 holdt han en forelesning ved The Carnegie Institution of Washington om problemet med å forutsi været. Han delte problemet i to:

  • Diagnoseproblemet: Sammenfatning av observasjoner til et mest mulig fullstendig bilde av atmosfærens tilstand ved ett tidspunkt.
  • Prognoseproblemet: Ved hjelp av fysikkens lover å beregne luftmassenes nye posisjon og fysiske tilstand en kort tid framover. De neste 35 årene fikk Bjerknes bidrag fra Carnegie Institution for å anvende teoriene sine på meteorologi og oseanografi, nok til å lønne to eller tre assistenter.

I 1907 kom Bjerknes tilbake til universitetet i Kristiania før han i 1912 ble kalt til professor ved universitetet i Leipzig og direktør for det nyopprettede Leipzig Geophysikalisches Institut. I Leipzig hadde han blant annet Harald Ulrik Sverdrup som student.[17]

Geofysisk institutt i Bergen[rediger | rediger kilde]

I 1917 kom han tilbake til Norge, for å lede det spesielt opprettede Geofysisk institutt ved Bergens Museum (nå del av Universitetet i Bergen), der han ble kalt til professorstillingen.[18]

Med assistentene Halvor Solberg og sønnen Jakob etablerte han derfra et nettverk av værobservasjonsstasjoner i skjærgården, og sammen utviklet de en teori om polarfronter. Frontbegrepet var inspirert av de samtidige krigshandlingene. Lavtrykkene som ble observert, forklarte Bjerknes som bølger langs soner med skarpe temperaturskiller.

Jakob Bjerknes fremla i 1919 sin syklonmodell der han ga navnet polarfronten til skillet mellom de kalde, polare luftmassene og de varme luftmassene fra subtropiske områder.

I 1921 fikk Bjerknes publisert boka On the Dynamics of the Circular Vortex with Applications to the Atmosphere and to Atmospheric Vortex and Wave Motion, et standardverk om værets struktur og utvikling på stor skala i form av høytrykk og lavtrykk.

Bergensskolen som han innstiftet har vært grunnleggende for moderne numerisk værvarsling.

Fra 1926 til sin avgang i 1932 var han professor ved universitetet i Oslo. Han ble utnevnt til statsstipendiat i 1949.

Familie[rediger | rediger kilde]

Vilhelm Bjerknes var sønn av matematikeren og fysikeren Carl Anton Bjerknes (1825–1903) og Aletta Vilhelmine Dorothea Koren (1837–1923). Han ble gift 4. juli 1893 med Sofie Honoria Bonnevie (f. 28. august 1864, død 15. april 1928) som var datter av Jacob Aall Bonnevie og søster av Kristine Bonnevie.[19][20] De ble foreldre til meteorologen Jacob Aall Bonnevie Bjerknes (1897–1975) og tvillingene legen Wilhelm Frimann Koren Bjerknes (1901–1940) og arkitekten Kristian Bonnevie Bjerknes (1901–1981).[21]

Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

Bjerknes ble utnevnt til æresdoktor ved Københavns Universitet i 1929. [22] Han ble 12. desember 1938 tildelt storkors av St. Olavs Orden for «vitenskapelige fortjenester».[23]

Han mottok også Gunnerusmedaljen fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.[24]

Bjerknes mottok i tillegg den nederlandske Buys Ballotmedaljen i 1933.

Bjerknes har fått oppkalt et krater etter seg på Månen, og et krater på planeten Mars.

I forbindelse med 100-årsdagen for Bjerknes' fødsel ble han hedret ved at Postverket gav ut to jubileumsfrimerker i valørene 45 og 150 øre den 14. mars 1962. I 2003 opprettet Norges forskningsråd Bjerknes senter for klimaforskning i Bergen.

Realfagsbiblioteket ved Universitetet i Oslo holder til i Vilhelm Bjerknes' hus på Blindern.

Vilhelm Bjerknes er hedret med gatenavn i Bergen og i Stavanger.

Film[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Vilhelm-Bjerknes, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Vilhelm Friman Koren Bjerknes, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0010290[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Vilhelm_Bjerknes[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id bjerknes-vilhelm, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Бьеркнес Вильгельм Фриман Корен, besøkt 25. februar 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. juni 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gravferdsetaten i Oslo kommune, «Gravnr: 01.054.05.009», besøkt 28. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Det Norske Videnskaps-Akademi, «Den matematisk-naturvitenskapelige klasse 1900-1940», arkiveringsdato 10. april 2016, arkiv-URL web.archive.org, besøkt 1. mars 2019[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, «Gunnerusmedaljen», besøkt 1. mars 2019[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen, «Laureates Buys Ballot Medal», besøkt 1. mars 2019[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ National Academy of Sciences, «Alexander Agassiz Medal», besøkt 1. mars 2019[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Svenska Sällskapet för Antropologi och Geografi, «Sällskapets medaljörer», besøkt 1. mars 2019[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ a b MacTutor History of Mathematics archive, www-history.mcs.st-andrews.ac.uk[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Wikipedia på engelsk, besøkt 14. mars 2019[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ Kungl. Sven. Vetensk. Akad. Handlingar nr. 31, side 1-35: "Über einen hydrodynamischen Fundamentalsatz und seine Anwendung besonders auf die Mechanik der Atmosphäre und des Weltmeers". Stockholm 1898.
  16. ^ Meteorologische Zeitschrift nr. 21, side 1-7: «Das Problem der Wettervorhersage, betrachtet vom Standpunkte der Mechanik und der Physik». 1904.
  17. ^ Dag og Tid, 21. november 2014.
  18. ^ «Professor Bjerknes og Bergens museum». Morgenbladet. 25. august 1917. s. 1. 
  19. ^ Iversen, Trond (23. november 2016). «Vilhelm Bjerknes». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 8. april 2018. 
  20. ^ Thrap, Daniel (1886). Familjen Bonnevie 1715-1885: stamtavle. Kristiania: i kommisjon hos Th. Steens forlagsexpedition. 
  21. ^ Høeg, Hans (1953). Sandsvær-slekten Bjerknes Evju gjennom 600 år. Oslo: Kjøpmann Ingvar Bjerknes, Høvik. 
  22. ^ «Æresdoktorer siden 1929». Københavns Universitet. Arkivert fra originalen 22. februar 2015. Besøkt 22. februar 2015. 
  23. ^ Norges Statskalender 1948 s. 1091.
  24. ^ «Innehavere av Gunnerusmedaljen» Arkivert 21. mai 2012 hos Wayback Machine., dknvs.no, besøkt 15. februar 2013.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]