John Brandrud

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
John Brandrud
Født8. mars 1921
Lunner
Dødjuli 1994
Beskjeftigelse Filolog, bibliotekar
Nasjonalitet Norge

John Brandrud (født 8. mars 1921 i Lunner, død juli 1994) var russisk-filolog, universitetsbibliotekar og statsstipendiat.

Hans foreldre drev gård. Han tok artium i 1941, og arbeidet deretter som gårdsarbeider, senere som lærer på Gran middelskole i 1944. Han gjennomførte internopplæring ved Universitetsbiblioteket i Oslo 194649, studerte russisk og ble cand.philol. i 1953. Han hadde studieopphold i England i 1948 og i Sovjetunionen i 1953. Han var fra 1953 ansatt som universitetsbibliotekar, fra 1962 som fakultetsbibliotekar. I denne tiden var han også timelærer ved Statens bibliotekskole. Fra fakultetsbibliotekar-stillingen i Oslo gikk han til stillingen som overbibliotekar ved Universitetsbiblioteket i Bergen. Fra Bergen kom han så tilbake til Universitetsbiblioteket i Oslo, hvor han innehadde stillingen som overbibliotekar frem til 1982, da han gikk over i en statsstipendiatstilling.

Han hadde styreverv i Nordisk Vitenskapelig Bibliotekarforbund, og var på 1970-tallet formann i Norsk bibliotekforening.

Brandrud var engasjert i motstandsarbeid under annen verdenskrig. Han ble arrestert i mars 1944, satt tre måneder på Bretveit, og deretter på Grini fra juni 1944 til mai 1945.

Statsstipendiat fra 1982. Planene for tiden som stipendiat ble avbrutt av sykdom.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bendik Rugaas. Minneord i Aftenposten, 7.7.1994
  • Studentene fra 1941. Oslo, 1966