Informasjonskompetanse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Informasjonskompetanse kommer fra det engelske begrepet Information literacy. Det er stor uenighet om definisjoner og hva som skal omfattes av begrepet. Noen av de mest kjente og brukte definisjonene er:

For å være en informasjonskompetent person, må en person være i stand til å erkjenne at man har et informasjonsbehov, evnen til å vite hva slags informasjon som trengs, og kunnskapen om hvordan man finner, evaluerer og bruker informasjonen på en effektiv måte.[1]

Cameron, Wise og Lottridge sier: "[informasjonskompetanse er] et sett kompetanser som danner grunnlaget for akademisk arbeid, effektiv jobbutførelse, aktivt borgerskap og livslang læring"(Cameron et al, 2007)

Den svenske forskeren Louise Limberg har følgende definisjon: "informasjonskompetanse kan sees på som et sett av evner for å søke og finne informasjon på målbevisste måter, relatert til oppgaven, situasjon og kontekst hvor informasjonssøking er inkludert."Limberg, L. et al, 2008) I dette ligger det at informasjonskompetanse er noe som varierer med situasjon, oppgave og kontekst. Dette ansees av mange for å være en mer moderne tilnærming til begrepet.

Boon, Johnston og Webber hevder at: "[informasjonskompetanse er] å adoptere den rette informasjonsoppførselen (eng. information behaviour) for å identifisere, uansett kanal eller medium, informasjon som best passer informasjonsbehovet og som leder til vis og etisk bruk av informasjon i samfunnet" (Boon, Johnston og Webber, 2007)


Historie[rediger | rediger kilde]

Begrepet information literacy ble først brukt av Paul G. Zurkowski i 1974 i en rapport, skrevet på vegne av "National Commission on Libraries and Information Science". Zurkowski brukte begrepet for å beskrive "techniques and skills" som den informasjonskompetente person skulle kunne for å bruke informasjonsverktøy og kilder for å løse sine problemer.[2]

I 1989 kom American Library Association (ALA) med sin kjente definisjon, som fremdeles er dominerende i bibliotekmiljøene i verden.

I 2003 sponset National Forum on Information Literacy, UNESCO og National Commission on Libraries and Information Science en internasjonal konferanse i Praha hvor representanter fra 23 land deltok for å diskutere viktigheten av informasjonskompetanse på et globalt nivå. Dette resulterte i Praha deklarasjonen som beskriver informasjonkompetanse som «nøkkelen til sosialt, kulturelt og økonomisk utvikling i det 21 århundre».[3]

Alexandriaproklamasjonen fra 2005 knyttet informasjonskompetanse til livslang læring og fastslår konseptet som en grunnleggende menneskerettighet som promoterer «sosial inkludering av alle nasjoner».[4]

Diskusjon[rediger | rediger kilde]

Det hersker stor uenighet om bruken av begrepet Informasjonskompetanse. Det har vært vanskelig å finne et norsk begrep som på en god måte oversetter information literacy, og kritikerne av begrepet Informasjonskompetanse som norsk oversettelse mener at "kompetanse" er et for vanskelig begrep, og at dette bare dekker den rent tekniske biten av informasjonssøkingen. Noen mener at oversettelsen heller burde være "digital danning" eller informasjonsdannelse da dette bedre dekker "literacy".

Kunnskapssenteret skiller mellom begrepene digital kompetanse, informasjonskompetanse og digital dannelse, men sier at de overlapper hverandre på en rekke praktiske områder.

Digital kompetanse grenser mot informasjonskompetanse når det gjelder å finne, vurdere og produsere informasjon digitalt. Overlapping med digital dannelse foregår i sammenheng med etiske vurderinger av digital informasjonsbruk. Begrepet "nettvett" er delvis dekkende her. Informasjonskompetanse overlapper med digital dannelse når det gjelder bruk av informasjon i samfunnet på offentlige arenaer, og man sammenligner det med begrepet "nettborger".[5]

Birgitta Hansson og Anna Lyngfeldts bok "Pedagogiskt arbete i teori og praktik" gir en oversikt over de vanligste måtene å se informasjonskompetanse på. Bl.a. sier de at det er tre hovedmåter å se informasjonskompetanse på: 1. Behaviouristisk: informasjonskompetanse er generelle, målbare ferdigheter som er uavhengig av kontekst. Enhetelig og universell. 2. Fenomenografisk: informasjonskompetanse er noe du lærer individuelt og gjennom å erfare det i forskjellige situasjoner. Helt avhengig av kontekst. 3. Sosiokulturelt: informasjonskompetanse som noe du lærer i kontekst, både individuelt og kollektivt, både i utdanning og i arbeidsliv gjennom aktiv deltakelse i sosiale praksiser. (Hansson og Lyngfelt, 2009).

Informasjonskompetanse og bibliotek[rediger | rediger kilde]

Begrepet er mye diskutert i fagbibliotek. I de fleste utdanningsinstitusjoner i Norge underviser bibliotekarene i informasjonskompetanse. Innholdet i disse kursene varierer, men elementer som ofte er med er: søking i bibliotekkataloger og andre databaser, kildekritikk, kildehenvisninger og etisk bruk av informasjon.

Et studie som tar for seg utfordringer og tiltak for mer effektiv undervisning i informasjonskompetanse viser til at høgskolestudenter er mer motiverte for å lære seg informasjonsferdigheter når undervisningen kommer til rett tid og det innføres sømløst i et faglig kontekst, hvor tett samarbeid mellom lærere og bibliotekarer er avgjørende.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • American Library Association Presidential Committee on Information Literacy. (1989).Final report. Chicago: Author. (ED 315 028)
  • Boon, S., Johnston, B., & Webber, S. (2007). A phenomenographic study of English faculty's conceptions of information literacy. Journal of Documentation, 63(2), 204 – 228.
  • Cameron, L., Wise, S. L., & Lottridge, S. M. (2007). The Development and Validation of the Information Literacy Test. College & Research Libraries, 68(3), 229-237.
  • Hansson, B., & Lyngfelt, A. (2009). Pedagogiskt arbete i teori och praktik: om bibliotekens roll för studenters och doktoranders lärande.
  • Limberg, L., Mikael Alexandersson, Annika Lantz-Andersson, Lena Folkesson. (2008). What matters? Shaping meaningful Learning through Teaching Information Literacy [1]. Libri, 58(2), 82-91.

Annen litteratur[rediger | rediger kilde]

  • American Library Association and Association for Educational Communications and Technology. (1998). Information power: Building partnerships for learning. Chicago: Author.
  • American Association of School Librarians and Association for Educational Communications and Technology. (1988). Information power: Guidelines for school library media programs. Chicago: Author. (ED 315 028)
  • Barner, R. (1996, March/April). Seven changes that will challenge managers-and workers. The Futurist, 30(2), 14-18.
  • Breivik. P. S. & Senn, J. A. (1998). Information literacy: Educating children for the 21st century. (2nd ed.). Washington, DC: National Education Association.
  • Bårnes, V. & Løkse, M. (2011) Informasjonskompetanse: Håndbok i kildebruk og referanseteknikker. Kristiansand, Høyskoleforlaget.
  • Carpenter, J. P. (1989). Using the new technologies to create links between schools throughout the world: Colloquy on computerized school links. (Exeter, Devon, United Kingdom, 17-20 Oct. 1988).
  • Doyle, C.S. (1992). Outcome Measures for Information Literacy Within the National Education Goals of 1990. Final Report to National Forum on Information Literacy. Summary of Findings.
  • Hashim, E. (1986). Educating students to think: The role of the school library media program, an introduction. In Information literacy: Learning how to learn. A collection of articles from School Library Media Quarterly, (15)1, 17-18.
  • Kuhlthau, C. C. (1987). Information skills for an information society: A review of research. Syracuse, NY: ERIC Clearinghouse on Information Resources. (ED 297 740) .
  • Lundh, A. & Hedman, J. (2009) Informationskompetenser : om lärande i informationspraktiker och informationssökning i lärandepraktiker. Stockholm, Carlsson
  • National Commission of Excellence in Education. (1983). A Nation at risk: The imperative for educational reform. Washington, DC: U.S. Government Printing Office. (ED 226 006)
  • Nierenberg, E. & Fjeldbu, Ø. G. (2015). How much do first-year undergraduate students in Norway know about information literacy? Journal of Information Literacy, 9(1),15-33.
  • Secretary's Commission on Achieving Necessary Skills. (1991). What work requires of schools: A SCANS report for America 2000. Washington, DC: U.S. Government Printing Office. (ED 332 054)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.ala.org/ala/mgrps/divs/acrl/publications/whitepapers/presidential.cfm
  2. ^ http://eric.ed.gov/?id=ED100391
  3. ^ http://portal.unesco.org/ci/en/files/19636/11228863531PragueDeclaration.pdf/PragueDeclaration.pdf
  4. ^ http://portal.unesco.org/ci/en/files/20891/11364818989Beacons_of_the_Information_Society___The_Alexandria_Proclamation_on_Information_Literacy_and_Lifelong_Learning.doc/Beacons%2Bof%2Bthe%2BInformation%2BSociety_%2B%2BThe%2BAlexandria%2BProclamation%2Bon%2BInformation%2BLiteracy%2Band%2BLifelong%2BLearning.doc
  5. ^ http://kunnskapssenteret.com/digitale-ferdigheter/
  6. ^ https://www.idunn.no/uniped/2013/01/informasjonsferdigheter_i_hoeyere_utdanning_erfaringer_fra_

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]