Håløygætten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Håløygætten var en norsk herskerslekt med opphav i Hålogaland. Deres historie er beskrevet i mytiske dikt fra 900-tallet, først og fremst i Håløygjatal, Øyvind Skaldespillers hyldningsdikt til Håkon jarl. Ladejarlene som hersket i Trøndelag og Nord-Norge fra slutten av 800-tallet stammet fra håløygætten.

Navnet håløyg[rediger | rediger kilde]

Det er gjort flere forsøk på å forklare opphavet til navnet håløyger (norrønt: háleygir) og Hålogaland. Det knyttes til myten omkring kong Hølgi og hans datter eller hustru Torgerd Hølgebrud. Andre forklaringer på ordet knyttes til den mytiske Logi, sønn av Fornjot. Historikeren Jordanes nevner i sin saga om goterne fra rundt år 551 et folkeslag han kaller adogit som bor i et land hvor det er dagslys i 40 dager og netter midt på sommeren. Adogit hevdes å være avledet av ordet håløyg[1].

Håløygjatal[rediger | rediger kilde]

Håløygjatal ble sannsynligvis diktet rett etter 986[2] og er bare bevart i enkelte fragmenter. Hovedideen har vært å skape en historisk forankring for ladejarlene ved å vise at de nedstammet fra gudene og hadde lik rett til den norske tronen som Harald Hårfagre og hans etterkommere av ynglingeætten. Ynglingene hadde diktet Ynglingatal av Tjodolv den kvinværske som regnet opp Harald Hårfagres (eller rettere sagt hans søskenbarn Ragnvald Heidumhæres) forfedre i 27 generasjoner tilbake til guden Frøy og hans avkom, den mytiske Fjolne. Håløygjatal skrevet på samme måte og antas også å ha inneholdt 25-27 generasjoner tilbake til Odin og gudinnen Skades avkom Sæming[3]. Snorre refererer også til Håkon jarl som «Tys ætling»[4].

Ågrip[rediger | rediger kilde]

Om forfedrene til Håkon jarl forteller Ågrip at han stammet fra kong Herse i Namdalen. Denne kong Herse sørget slik over tapet av sin hustru Vigda at han ønsket å ta livet av seg. Men han kunne ikke gjøre dette som konge fordi det aldri hadde skjedd før at en konge tok sitt eget liv. Han gikk derfor opp på en haug og veltet seg ned fra kongsnavnet og tok jarletittel. Som jarl gikk han bort og hengte seg, og hans etterkommere tok alltid siden jarlenavn[5].

Håløygjarlene[rediger | rediger kilde]

Det er lite pålitelig kildemateriale om de tidlige håløygjarlene. Det er antatt at det er nordnorske stormenn som etter hvert har flyttet sørover til Namdalen og det er navngitt to jarler i Namdalen – Herlaug og Rollaug.[6] Den første jarlen av denne ætten som bosatte seg i Trøndelag var sannsynligvis Grjotgard Herlaugsson, far til Håkon Grjotgardsson som var den første som brukte tittelen ladejarl.

Ladejarlene[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Ladejarlene

De historisk sikre ladejarlene er navngitt i fem generasjoner fra slutten av 800-tallet:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jordanis, Gotesaga, Det Norske Samlaget, 1932, s 34
  2. ^ Finnur Jónsson, Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie (1920), bd 1
  3. ^ Snorre Sturlason, Ynglingesagaen, kap. 9
  4. ^ Snorre, Håkon jarls saga, kap. 1
  5. ^ Ågrip, kap. 15 (kong Herse)
  6. ^ Olav Skevik, Nye herrer til Trøndelag, Trøndelags historie, bd. 1, s 207.
historiestubbDenne historierelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.