León (Nicaragua)

León, opprinnelig Santiago de los Caballeros de León, er en provinshovedstad for provinsen León. Sammen med Granada er den Nicaraguas eldste by. Selv om byen har færre innbyggere enn hovedstaden Managua, regnes den som landets intellektuelle hovedstad.

Revolusjonære veggmalerier preger sentrum av León

I 2011 ble katedralen i Léon ført opp på UNESCOs verdensarvliste.^[1] Her ligger også landets eldste universitet fra 1813. León er også et viktig sentrum for industri og handel i Nicaragua. Inntil Managua som en kompromissløsning ble erklært som landets hovedstad, rivaliserte León med Granada om denne statusen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Byen León ble grunnlagt i 1524 av Francisco Hernández de Córdoba, conquistadoren som erobret Nicaragua, omtrent 30 km fra stedet der byen ligger nå, ved sjøen Xolotlán (Managuasjøen), under vulkanen Momotombo. I 1610 ble imidlertid byen flyttet etter et jordskjelv og et vulkanutbrudd som i stor grad ødela gamle León. Byen ble flyttet til (eller inntil) en av urinnvånernes landsbyer, Subtiava. I dag er ruinene av det første León kjent som León Viejo, gamle Leon.

Fire kors i asfalten markerer stedet hvor fire studenter ble drept av Somozas styrker

León var provinshovedstad i Intendencia de León de Nicaragua, etablert i 1878, og i Provincia de Nicaragua y Costa Rica, som eksisterte fra 1812 til 1814, og igjen fra 1820 til 1821. I 1821 ble uavhengighetsakten for Nicaragua og Costa Rica fra Spania erklært 11. oktober 1821. León ble så hovedstad i delstaten Nicaragua, som inngikk i Den sentralamerikanske føderasjonen. I 1838 trakk så Nicaragua seg ut av føderasjonen, og León ble hovedstad. I noen år vekslet León og Granada på å ha hovedstadsstatusen, alt etter hvem som satt ved makten, de liberale (León) eller de konservative (Granada). Dette ble løst da Managua ble erklært som hovedstad i 1858.

Under det sandinistiske opprøret mot Somoza-styret i 1979 var León åstedet for omfattende kamphandlinger, hvor mange mennesker mistet livet og hvor en del av byens historiske arv gikk tapt.

Universitetet[rediger | rediger kilde]

Inntil 1980 var León et viktig jordbrukssentrum, noe som kunne understøtte et stort universitet. Universitetet var det siste som ble grunnlagt i Amerika av den spanske kolonimakten. I 1947 ble universitetet erklært som nasjonaluniversitet av diktatoren Anastastio Somoza García,

og i 1958 erklærte hans sønn universitetet som UNAN, Universidad Nacional Autónoma de Nicaragua, Nicaraguas nasjonale selvstendige universitet. I 1982, under sandinist-regjeringen, ble universitetet delt, slik at de delene av universitetet som var i Managua, ble en egen institusjon, UNAN-Managua, og resten ble UNAN-León. Ettersom andre universiteter og institusjoner for høyere utdanning har blitt grunnlagt fra åttitallet og utover, har León mistet sin enerett på høyere utdanning.

Atlantene på taket som bærer kirkeklokkene

Kulturarven[rediger | rediger kilde]

León sentrum er et velbevart miljø av gamle hus, kirker og palasser:

Basílica Catedral de la Asunción de León – Byens katedral, ble bygd fra 1747 til 1814. I 2011 ble katedralen ført opp på UNESCOs verdensarvliste.^[1] Byggingen skjedde fra koret i øst til fasaden i vest i empirestil, og på grunn av tykkelsen på murene på mer enn én meter har kirken motstått alle jordskjelv og vulkanutbrudd.
Kirken i bydelen Subtiava
Kuppelen er i barokkstil, og kirken har fem skip. Både i 1824, under en intern konflikt mellom konservative og liberale, og under slaget om León i 1979, ble det plassert kanoner på taket. Kirken er den største i Mellom-Amerika, og var fra 1531 bispesete for den første biskopen i Nicaragua.
Barokkfasaden på La Merced-kirken
Inne i kirken finnes graven til den kjente poeten Rubén Darío, en av Nicaraguas store diktere. I krypten er flere andre notoriteter gravlagt, deriblant poetene José de la Cruz Mena, Salomón de la Selva og Alfonso Cortés. Det finnes også et antall tunneler til andre kirker i León. På fasaden ses statuen av jomfru Maria fra begynnelsen av det 20. århundre. Fra samme tid stammer de to atlantene som bærer kirkeklokka over fasaden.

Iglesia de Sutiava blir sett på som den viktigste kirken etter katedralen. Bygget ble påbegynt i 1698, og sluttført i 1710. Under krigen mot El Salvador i 1844 forsvant tårnhetta, som ble gjenoppbygd på begynnelsen av det 20. århundre.

Iglesia de San Francisco, Sankt Fransiskus-kirken, var del av klosteret San Francisco, et av de eldste i Nicaragua, grunnlagt i 1639. Fasaden ble ombygd på begynnelsen av 1800-tallet, mens det er bevart to flotte eksempler på alter i plateresco-stil, en type spansk tidlig renessanse.

Iglesia La Recollección ble påbegynt i 1786 i meksikansk barokkstil, såkalt churriguresco. Dette er en av landets viktigste barokkirker. Alteret er et imponerende eksempel på et barokt retablo, en høy, utsmykket altertavle i malt tre.

Iglesia La Merced fra 1762 inngikk i et kloster, som senere ble en del av universitetet i León.

Iglesia El Calvario står ved enden av den sentrale avenyen, og stammer fra begynnelsen av 1700-tallet, selv om nordtårnet ble ombygd i det 20. århundre.

San Sebastián-ruinene etter kirken fra slutten av 1600-tallet ble sterkt ombygd på slutten av 1700-tallet. I 1979 ble kirken ødelagt av bombing fra Somoza-styrkene under slaget om León. Siden kirken var bygd i adobe, tørket leire, falt den fort sammen under bombene.

Iglesia Nuestra Señora de Guadalupe ble bygd på slutten av 1800-tallet av fransiskanerne, og er en enkelt konstruksjon.

Iglesia de Zaragoza stammer fra slutten av 1800-tallet.

Iglesia San Felipe, St. Filipskirken, er en stor bygning som tar opp et helt kvartal, ble bygd i 1685 for byens afrikanskættede. I 1859 ble kirken utvidet til sin nåværende form. Tårnet ble restaurert i 1983.

Iglesia Ermita de San Pedro, St. Peter Eremittens kirke, er en litenkirke bygd mellom 1706 og 1718.

Iglesia San Nicolás de Tolentino del Laborío, St. Nikolas av Tolentinos kirke er bygd i 1618 i barokkstil.

Capilla de la Asunción, Himmelfartskapellet, utgjorde en del av en skole av samme navn og ble bygd i 1679. Bygget har både vært bisperesidens og nonnekloster.

Hotel Esfinge er bygd av den nicaraguanske arkitekten José María Ibarra som et hotell av høy klasse.

Colegio San Ramón, med symmetriske fasader og en renessanse-innflytelse, har blitt gjenoppbygd mange ganter etter jordskjelv. Her har det både vært presteseminar og deler av universitetet.

Rådhuset ble bygd i 1935 og sterkt skadet i 1979 av Somozas styrker

León Viejo, ruinene av det gamle León som ble ødelagt av vulkanen Momotombo i 1610. Byen ble anlagt i 1524.

Festdager[rediger | rediger kilde]

Semana Santa: Påskeuken feires med prosesjoner med en overveldende deltakelse av innbyggerne.

14. august feires den lille skrikingen, til minne om innbyggernes bønn til jomfru Maria om å verne León mot vulkansk aske som la seg på hustakene.

Kokte bønner til salgs; de fleste i León spiser ris og bønner tre ganger om dagen

La Gigantona er en tre meter høy figur i pappmasjé som forestiller en spansk dame med klær og smykker. Hun er omgitt av dverger, altså menn i normal kroppshøyde, som fremsier satiriske dikt om sosiale forhold i landet.

7. desember feires Skrikingen, La gritería. Dette var opprinnelig en markering av syndsforlatelse, men ble etterhvert omformet av den folkelige tradisjonen. Festen begynner klokka seks om kvelden og varer fram til midnatt. Salutter med kanoner, ringing med alle kirkeklokkene og alle sirenene i byen lyder samtidig, og i alt bråket går folk fra hus til hus og roper ¿Quién causa tanta alegría?(Hvem lager alt denne gleden?), og svaret er Maria unnfangelse.

Det finnes også flere mindre markeringer av helgendager, hvor en helgen bæres rundt i bygatene.

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ ^a ^b «León Cathedral». UNESCO. Besøkt 1. april 2022. «Built between 1747 and the early 19th century to the design of Guatemalan architect Diego José de Porres Esquivel, the monument expresses the transition from Baroque to Neoclassical architecture and its style can be considered to be eclectic. The Cathedral is characterized by the sobriety of its interior decoration and the abundance of natural light. The vault of the Sanctuary, however, presents rich ornamentation. The Cathedral houses important works of art including a wooden Flemish altarpiece, and paintings of the 14 stations of the Way of the Cross by Nicaraguan artist Antonio Sarria (late 19th and early 20th centuries).»

[:0-1] «León Cathedral». UNESCO. Besøkt 1. april 2022. «Built between 1747 and the early 19th century to the design of Guatemalan architect Diego José de Porres Esquivel, the monument expresses the transition from Baroque to Neoclassical architecture and its style can be considered to be eclectic. The Cathedral is characterized by the sobriety of its interior decoration and the abundance of natural light. The vault of the Sanctuary, however, presents rich ornamentation. The Cathedral houses important works of art including a wooden Flemish altarpiece, and paintings of the 14 stations of the Way of the Cross by Nicaraguan artist Antonio Sarria (late 19th and early 20th centuries).»

[1]