Slaget om Basra (1914)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Slaget om Basra
Konflikt: Felttoget i Mesopotamia, første verdenskrig
Dato 11.-21. november 1914
Sted Basra i Mesopotamia, dagens Irak
30°25′N 48°01′Ø
Resultat Britisk seier
Britisk erobring av Basra
Stridende parter
Storbritannia Det britiske imperiet
*Storbritannia Storbritannia
*British Raj Red Ensign.svg Britisk India
Tyrkia Det osmanske rike
Kommandanter og ledere
Arthur Barrett
Tap
500 drepte og sårede 1 300 drepte og sårede
Meso-WW1-1.jpg
Felttoget i Mesopotamia
Landgangen ved Fao  • Basra  • Qurna  • Shaiba  • Es Sinn  • Ktesifon  • Kut1  • Slaget om Sheikh Sa'ad  • Wadi  • Hanna  • Dujaila  • Kut2 • Bagdad  • Samarra  • Ramadi  • Khan al Baghdadi  • Sharqat

Slaget om Basra var et slag som ble utkjempet om byen Basra dagens Irak mellom britiske og osmanske styrker i perioden 11.-21. november 1914. Slaget var en del av innledningen av det britiske felttoget i Mesopotamia under første verdenskrig. Slaget endte med britisk erobring av Basra.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Da Det osmanske rike gikk inn i første verdenskrig, fryktet britene for sine oljeforsyninger fra de persiske oljekildene og oljeraffineriene. Britene ønsket å sikre oljeforsyning til særlig sin flåte fra de persiske oljekildene og oljeraffineriene gjennom å ta kontrollen over Basra, og de rykket derfor oppover langs elven mot byen.[1]

For i sikre disse installasjonene, ønsket britene å ta kontrollen over de områdene langs Persiagulfen som var under osmansk kontroll. Etter den britiske landgangen ved Fao og erobringen av den osmanske befestningen der, samlet de osmanske styrkene seg i Basra. Den langsiktige målsettingen var å sikre området ved i innta Bagdad, noe de imidlertid ikke lyktes med før i mars 1917.

Slaget[rediger | rediger kilde]

7. november 1914 startet de britiske styrkene marsjen fra Fao til Basra.[2] De osmanske styrkene angrep den britiske leiren ved morgengry 11. november, men ble slått tilbake.[1] De osmanske styrkene forberedte nye defensive posisjoner ved Saihan, og britene angrep disse 15. november. Osmanene ble slått, og hadde et tap på 250 mann, og britene fortsatte fremrykkingen.[3] Den osmanske hovedposisjonen var på et sted britene kalte Sahil. Osmanene hadde gravd seg ned med 4 500 mann ved noen palmelunder og i et gammel fort med jordvegger. 19. november rykket britene fram med to brigader med britisk og indisk infanteri, noe artilleri og kavaleri. Angrepet ble hindret av en regnstorm som gjorde bevegelser vanskelige, men den osmanske ildgivningen, både fra håndvåpen og artilleri, var unøyaktig.

De britiske og indiske styrkene presset på, og de kom etter hvert så nært at det britiske artilleriet kunne bli mer nøyaktig og rammet de osmanske skyttergravene direkte. Jordveggene i det gamle fortet falt sammen, og den osmanske styrken ga opp og flyktet.[4] På grunn av de vanskelige bakkeforholdene var ikke kavaleriet i stand til å følge etter. De osmanske tapene skal ha vært rundt 1 000, de britiske og indiske styrkene hadde et tap på rundt 350.[4]

På elven kom britiske kanonbåter med en gruppe utsendinger fra Basra som informerte om at osmanene hadde forlatt byen og anmodet britene om å rykke inn og okkupere byen for å stoppe plyndring.[5] Flere bataljoner gikk ombord i båtene og 21. november okkuperte de britiske og indiske styrkene Basra.[6]

Virkninger[rediger | rediger kilde]

Erobringen av Basra var et viktig steg på veien for britene for å sikre oljeleveransene fra de persiske oljefeltene og raffineriene. Byen ble et viktig støttepunkt for videre britisk avansement opp elven.[7] Innen utgangen av året hadde generalløytnant Arthur Barrett skjøvet de fiendtlige styrkene bakover slik at de britiske styrkene hadde kontroll over hele området mellom al-Qurnah og havet.[8] På grunn av sykdom måtte Barrett trekke seg fra sine posisjoner i området.

Etter erobringen av Basra hadde også britene tatt et viktig kommunikasjons- og industrisenter, mens osmanene måtte trekke seg videre opp langs Tigris. Men britene hadde behov for å sikre sine posisjoner i Basra og oljefeltene ved Abadan.

I mellomtiden tok de osmanske styrkene opp defensive posisjoner i Qurna og hvor både Eufrat og Tigris møtes. Dette gjorde det vanskelig for britene å angripe de osmanske posisjonene der.[9] Britene angrep byen 3.-9. desember samme år.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b A.J. Barker: The First Iraq War, 1914–1918, Britain's Mesopotamian Campaign,(Enigma, New York, 2009; opprinnelig utgitt i 1967 under titlene The Bastard War (i USA) og The Neglected War (i Storbritannia)), side 26.
  2. ^ Corp., American. «Battle of Basra 1914», i Encyclopedia Americana. University of Michigan, MI: American corp., 1965.
  3. ^ A.J. Barker: The First Iraq War, 1914–1918, Britain's Mesopotamian Campaign,(Enigma, New York, 2009; opprinnelig utgitt i 1967 under titlene The Bastard War (i USA) og The Neglected War (i Storbritannia)), side 27.
  4. ^ a b A.J. Barker: The First Iraq War, 1914–1918, Britain's Mesopotamian Campaign,(Enigma, New York, 2009; opprinnelig utgitt i 1967 under titlene The Bastard War (i USA) og The Neglected War (i Storbritannia)), side 28.
  5. ^ Charles Townsend: Desert Hell, The British Invasion of Mesopotamia (Harvard Univ Press, Cambridge, Mass, 2010), ss. 33–34.
  6. ^ A.J. Barker: The First Iraq War, 1914–1918, Britain's Mesopotamian Campaign,(Enigma, New York, 2009; opprinnelig utgitt i 1967 under titlene The Bastard War (i USA) og The Neglected War (i Storbritannia)), side 29.
  7. ^ Charles Townsend: Desert Hell, The British Invasion of Mesopotamia (Harvard Univ Press, Cambridge, Mass, 2010), 37–38.
  8. ^ Heathcote, Tony (1999). The British Field Marshals 1736–1997. Barnsley (UK): Pen & Sword. ISBN 0-85052-696-5. 
  9. ^ The Capture of Qurna, 1914

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • The Times documentary history of the war. Vol. IV. The Times Pub. Co., London 1917.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]