Arthur Barrett
| Arthur Barrett | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. juni 1857 Carshalton | ||
| Død | 20. okt. 1926 (69 år) Sharnbrook | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
| Utmerkelser | Storbånd av Den oppadstigende sols orden Storkorsridder av Order of the Bath Kommandørridder av Royal Victorian Order | ||
| Våpenart | British Indian Army, British Army | ||
| Militær grad | Feltmarskalk | ||
| Deltok i | Første verdenskrig | ||
Arthur Arnold Barrett (født 3. juni 1857 i Carshalton, Surrey, død 20. oktober 1926) var en britisk offiser i Den britisk-indiske hæren i Britisk India. Han er kjent for sin deltagelse i andre britisk-afghanske krig, Hunza-Nagar-kampanjen, tredje britisk-afghanske krig og første verdenskrig. Barrett endte sin karriere som feltmarskalk.
Bakgrunn og tidlig tjeneste[rediger | rediger kilde]
Barrett var sønn av presten Alfred Barrett og Emma Barrett (født Collins). Han uteksaminert som løytnant i det 44. infanteriregiment den 10. september 1875[1] og reiste umiddelbart til sitt regiment, som var stasjonert i Secunderabad i India..[2] Han deltok i krigshandlingene under Andre anglo-afghanske krig ved beleiringen av Sherpur i desember 1879 og i slaget om Kandahar i september 1880.[2]
I 1882 ble Barrett overført til det 5. Gurkha Rifles i India. Den 10. september 1886 ble Barrett forfremmet til kaptein.[3]
Overordnet i India[rediger | rediger kilde]
Fra 1886 til 1891 var han adjutant i Calcutta Volunteers, men deltok også i ekspedisjonen til Hazara i 1888. I 1891 returnerte han til gurkhaene og deltok i kamphandlingene som fant sted i Miranzai og Hunza-Naga i 1891.[2]
I 1903 ble Barrett utnevnt til kommandør (CB) av Order of the Bath og i mars 1906 ble han forfremmet til generalmajor.[4] Den 14. januar 1912 ble han utnevnt til kommandørridder (KCVO) av Royal Victorian Order.[5]
Første verdenskrig[rediger | rediger kilde]
Etter Storbritannias krigserklæring mot Det osmanske rike i 1914 ble Barrett sendt til Mesopotamia (dagens Irak), for å lede innledningen til det britiske felttoget i Mesopotamia. Han sto han bak den innledende landgangen ved Fao og erobringen av Basra i november 1914. Innen utgangen av året hadde han skjøvet de fiendtlige styrkene bakover slik at de britiske styrkene hadde kontroll over hele området mellom al-Qurnah og havet.[6] På grunn av sykdom måtte han trekke seg fra sine posisjoner i området. Han vendte tilbake til India og kommanderte britiske militæroperasjoner mot mahsudene i 1915 og i 1917. Han ble på slutten av den første verdenskrig forfremmet til storkorsridder (GCB) av Order of the Bath.
Da tredje anglo-afghanske krig brøt ut i mai 1919 ble Barrett satt til å lede styrkene i den britisk-indiske hærens nordlige kommando («Northern Command») i den daværende North-West Frontier provinsen, og var den overordnede offiseren gjennom hele krigen.[6] Han ble utnevnt til Storkommandørridder av Indias stjerneorden 1. januar 1920.[7]
Pensjonist[rediger | rediger kilde]
Barrett ble pensjonert fra den britisk-indiske hæren i mai 1920.[8] I april 1921 ble han forfremmet til feltmarskalk.[6] I 1921 mottok han 1. klasse av den japanske Den oppadstigende sols orden.[9]
Han døde i sitt hjem i Sharnbrook i Bedfordshire 20. oktober 1926.[9]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Utgave 24244, fra side 4452, London Gazette, 10. september 1875, besøkt 3. august 2014
- ^ a b c Heathcote, s. 39
- ^ Utgave 25649, fra side 5795, London Gazette, 26. november 1886, besøkt 3. august 2014
- ^ Utgave 28001, fra side 1576, London Gazette, 5. mars 1907, besøkt 3. august 2014
- ^ Utgave 28580, fra side 104, London Gazette, 13. februar 1912
- ^ a b c Heathcote, s. 40
- ^ Utgave 32003 (supplement), fra side 8049, London Gazette, 30. juli 1920, besøkt 3. august 2014
- ^ Utgave 32254, fra side 2002, London Gazette, 11. mars 1921, besøkt 3. august 2014
- ^ a b Heathcote, s. 41
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Heathcote, Tony (1999). The British Field Marshals 1736–1997. Barnsley (UK): Pen & Sword. ISBN 0-85052-696-5.