Landgangen ved Fao

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Landgangen ved Fao
Konflikt: Felttoget i Mesopotamia, første verdenskrig
Dato6.-8. november 1914
StedFao i Mesopotamia, dagens Irak
29°59′N 48°28′Ø
ResultatBritisk seier
Britisk erobring av byen og den osmanske befestningen
Stridende parter
Storbritannia Det britiske imperiet
*Storbritannia Storbritannia
*British Raj Red Ensign.svg Britisk India
Tyrkia Det osmanske rike
Kommandanter og ledere
Arthur Barrett
Styrker
En brigade350 mann
Tap
Ukjent300 krigsfanger
Meso-WW1-1.jpg
Felttoget i Mesopotamia
Landgangen ved Fao  • Basra  • Qurna  • Shaiba  • Es Sinn  • Ktesifon  • Kut1  • Slaget om Sheikh Sa'ad  • Wadi  • Hanna  • Dujaila  • Kut2 • Bagdad  • Samarra  • Ramadi  • Khan al Baghdadi  • Sharqat

Landgangen ved Fao, eller Al-Faw var et britisk angrep på og erobring av byen 6. november 1914 og den nærliggende osmanske befestningen 8. november 1914. Byen er en liten havneby ved bredden av Shatt al-Arab ved Persiagulfen. Den britiske landgangen markerte innledningen på det britiske felttoget i Mesopotamia under første verdenskrig.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Da Det osmanske rike gikk inn i første verdenskrig, fryktet britene for sine oljeforsyninger fra de persiske oljekildene og oljeraffineriene.[1] For i sikre disse installasjonene, ønsket britene å ta kontrollen over de områdene langs Persiagulfen som var under osmansk kontroll. Den osmanske befestningen ved Fao den viktigste osmanske festningen ved kysten. Britene satte inn en styrke under ledelse av generalløytnant Arthur Barrett, og med Percy Cox som politisk offiser, det vil si som leder for den sivile administrasjon for de områdene kom under britisk kontroll.

Landgangen[rediger | rediger kilde]

Den første landingsstyrken var 16. brigade under ledelse av brigadegeneral Delamain. De britiske styrkene gikk i land på stranden ved Fao 6. november, og ble umiddelbart lagt under tung ild fra den osmanske Fao-festningen. Da de britiske styrkene beveget seg mot festningen, ble de også utsatt for osmanske infanteriangrep. Britene lyktes i å slå disse tilbake, men greide ikke å innta Fao-festnningen da dere eget tunge artilleri ikke hadde ankommet. De britiske styrkene grov seg da skyttergraver rundt fortet, og utvekslet artilleriild med osmanene inne i fortet.

Slaget om Fao-festningen[rediger | rediger kilde]

Det tunge britiske artilleriet kom 8. november, og britene igangsatte da umiddelbart beskytning av den osmanske festningen. Den britiske artilleriilden knuste festningsveggene og britene stormet da festningen. Etter 45 minutters nærkamp inne i festningen, lyktes det britene å erobre dette og ta 300 osmanske krigsfanger. Dagen etter tykket britene inn i byen, uten å møte motstand, og resten av divisjonen ankom byen.

Virkninger[rediger | rediger kilde]

Etter erobringen av Fao og festningen der, hadde ikke osmanene lenger kontroll over noen deler av Persiagulfen. Den britiske posisjonen var imidlertid utsatt, og den langsiktige britiske planen var å erobre Bagdad, noe de imidlertid ikke lyktes med før i mars 1917. Første steg nordover var da å erobre byen Basra, som ble erobret i slutten av november. Byen ble et viktig støttepunkt for videre britisk avansement opp elven[2] og var et viktig kommunikasjons- og industrisenter.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ A.J. Barker: The First Iraq War, 1914–1918, Britain's Mesopotamian Campaign,(Enigma, New York, 2009; opprinnelig utgitt i 1967 under titlene The Bastard War (i USA) og The Neglected War (i Storbritannia)), side 26.
  2. ^ Charles Townsend: Desert Hell, The British Invasion of Mesopotamia (Harvard Univ Press, Cambridge, Mass, 2010), 37–38.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Wilson, Arnold: Loyalties Mesopotamia 1914-1917. London: Oxford University Press, 1930.
  • Barker, A.J.: The Iraq War. Enigma Books, 2009.