Handverker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Handverker er en fagutdannet spesialist som har gjennomgått læretid og har de nødvendige, faglige og formelle kvalifikasjoner i sitt fag. Handverkeren er dyktig i et spesielt handverk der han benytter redskap og maskineri. Handverkere var de dominerende produsenter av varer før den industrielle revolusjon.

Begrepene handverk og handverker har trolig kommet inn i norsk språk i middelalderen, sammen med tyske handverkere som slo seg ned i norske byer.

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

I følge den vanlige økonomiske teorien oppstår delingene av yrker samtidig med den indre markedsutviklingen (Adam Smith). Likevel, i følge økonomen John Hicks, var både kjøpmenn og handverkerne opprinnelig tjenere for herskerne, noe som begynte mye tidligere.

Handverkerlaug[rediger | rediger kilde]

I middelalderen var de vanligvis organisert i laug. Lauget var en forening av mesterhandverkere som var gitt frihetsbrev av den lokale suverene myndigheten. Lauget kontrollerte alle sider av produksjonen og distribusjonen for å sikre kvalitet og å hindre konkurranse fra ytre markeder. Sammen med kjøpmennene utgjorde handverkerne det midterste lag i det sosiale hierarkiet, mellom de landeiende aristokratene og landarbeiderne.

For å bli en handverker i lauget ble en person satt under en mesterhandverker som en ubetalt lærling allerede i ung alder. Hvis lærlingen fullførte læretiden ble han så en betalt svenn. For at en svenn skulle bli en mesterhandverker måtte han lage et «mesterstykke» som målte seg med laugets standarder.

Se også[rediger | rediger kilde]