Riksforstander

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Erkehertug Johann av Østerrike var riksforstander valgt av Frankfurparlamentet (1848-1849).

Riksforstander er en embetstittel for utøveren av statsoverhodets oppgaver. Den er gjerne brukt når vervet utøves i en overgangsperiode.

Riksforstanderen kan være den som utfører en monarks funksjoner i dennes fravær, eller når han er mindreårig.[1] På 1400-tallet var flere medlemmer av Stureætten riksforstandere i Sverige. I det tysk-romerske rike ble tittelen riksvikar brukt for en tilsvarende stilling.

Ifølge Frankfurtparlamentets grunnlov som ble vedtatt i 1848, skulle parlamentet velge en riksforstander (Reichsverweser).[2] Riksforstanderens viktigste oppgave var å utnevne regjeringen.[2] Den eneste riksforstander som ble valgt i parlamentets korte levetid (1848-1849), var Johann av Østerrike.

I det tyvende århundre har Miklós Horthy i Ungarn, og Pehr Evind Svinhufvud og baron Carl Gustaf Mannerheim i Finland, vært riksforstandere.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «riksforstander – Store norske leksikon». Besøkt 21. august 2016. 
  2. ^ a b «Reichsgesetz über die Einführung einer provisorischen Zentralgewalt für Deutschland». www.verfassungen.de. Besøkt 21. august 2016.