Jernbyrd

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
«Harald Gille går over glødende jern»
Tegning av Gerhard Munthe til Heimskringla.

Jernbyrd (norrønt járnburðr) eller jernprøve er en betegnelse på en prøve brukt i middelalderen for å finne ut om noen snakket sant. De som ble prøvd skulle bære eller gå på glohett jern. Dersom de klarte det uskadd, var det bevist at de hadde snakket sant.

Jernbyrd kunne gå for seg ved at den som påsto noe grep et stykke jern fra kokende vann og gikk ni skritt med det i hendene. Var hendene uskadd og uten brannsår tre dager etter, hadde Gud selv gitt et tegn på at de snakket sant. En som var beskyldt for en alvorlig forbrytelse kunne også vise at han var uskyldig ved å klare jernprøven.

Det var den kristne kirken selv som innførte tradisjonen om at en kunne finne sannheten ved hjelp av jernprøven. Men paven gikk imot metoden etter det fjerde Laterankonsil i 1215, fordi man mente at mennesker ikke kunne kreve at Gud skulle utføre et mirakel. I Magnus Lagabøtes landslov fra 1274 er det ikke nevnt noe om jernbyrd.[1]

Historiske eksempler[rediger | rediger kilde]

Prøven kunne eksempelvis brukes til å finne ut om en påstått kongelig arving virkelig stammet fra en konge.[2] Blant annet skal Harald Gille ha gått på glødende jern for å bevise at han var sønn av Magnus Berføtt.[3] Inga fra Varteig bar jern for å bevise at sønnen Håkon hadde kong Håkon Sverresson til far.[4] [5]

Borghild Olavsdatter, senere mor til kong Magnus Blinde, skal ha utført jernbyrd for å rense seg for rykter om et upassende forhold mellom henne og kong Øystein Magnusson.[6]

Moderne bruk av begrepet[rediger | rediger kilde]

Gunnar Reiss-Andersen skrev i 1940 diktet «Jernbyrd». Diktets siste strofe setter den tyske okkupasjonen i direkte sammenheng med jernbyrden:

Bærer du jernbyrd mitt land?
- Som en kongsmor, din like,
bar dette brennende purpur
for retten til riket.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Norgeshistorie.no, Ole-Albert Rønning, «Bevis i middelalderens rettssystem». Hentet 9. mar. 2017.
  2. ^ Jernbyrden er en ildprøve (gr. pyrobasia) som opprinnelig sto i forbindelse med antikke renselsesritualer.
  3. ^ Ågrip, kapittel 50
  4. ^ Sturla Tordsson: Håkon Håkonssons saga
  5. ^ Henrik Ibsen lar i Kongs-Emnerne (1863) Hertug Skule referere til hvordan alt lyktes for Haakon som fikk Inga til bære glødende jern for ham.
  6. ^ Snorre: Magnussønnenes saga, kap. 19