Gaute Eriksson
Gaute Eriksson | |||
---|---|---|---|
Født | ca. 1340[1] | ||
Død | 1. mars 1412[1] | ||
Beskjeftigelse | Fehirde, ridder, riksråd | ||
Gravlagt | Gimsøy kloster | ||
Våpenskjold | |||
Gaute Eiriksson (ca. 1340–1412) var norsk fehirde, sysselmann, ridder og riksråd. Som en av den eldre Galte-familiens overhoder og en av landets fremste stormenn og godseiere i siste halvdel av det 14. århundret, spilte Gaute en sentral rolle innenfor skandinavisk politikk.[2] Han var sysselmann i Oslo 1366, fra 1367 sysselmann på Hurum, i 1369 riksråd og sendebud til Hansestederne, i 1381 fehirde på Tønsberg og fra 1386 sysselmann i Skien til han døde.[3] På begynnelsen av 1400-tallet hadde han også Nordmøre i forlening. Han var blant de norske representantene ved unionsmøtet i Kalmar 1397, og ble der slått til ridder under kong Eriks (Bogislav Vratislavsson) kroningsfest.[4] Som sysselmman i Skien ser han ut til å ha hatt en særlig tilknytning til Gimsøy kloster, hvor han ble gravlagt i 1412.[5]
Som sønnesønn av Sigurd Gautsson Galte (som i 1340-årene var fehirde i Tønsberg og siden i Bergen) hadde Gaute gods både i Norge og Sverige. Gaute førte en oppspringende galte i gull på blå bakgrunn som våpenmerke (kjent fra skjoldmerke på et drikkehorn fra 1300-tallet i Nationalmuseet i København). Han var første gang gift med en datterdatter av den hellige Birgitta og for andre gang med en datter av væpneren og riksråden Otte Rømer. Gaute Eiriksson etterlot seg ikke barn. Godset Greip Ivarsson Galte (ca. 1355-1400) hadde pantsatt[6] til Gaute Eiriksson i 1399 ble ved Gautes død i 1412 gitt til niesen Sigrid Gunnarsdatter Kane sin ektemann, ridder og riksråd Svale Jonsson Smør (ca. 1380-1442), ved at den mer odelsberettigede Elin Ivarsdatter Galte tillot dette skiftet.
Gaute Eiriksson var gift to ganger:
- Ingrid Knutsdatter, barn av den svenske ridderen Knut Àlgotsson og Merete Ulvsdatter (1319-1371)
- Margrete Rømersdatter, datter av riksråd Otte Rømer. Hun ble begravet med sin ektemann på Gimsøy kloster
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Gaute_Eiriksson[Hentet fra Wikidata]
- ^ Opsahl, Erik (25. februar 2020). «Gaute Eiriksson». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 26. april 2022.
- ^ «Galtung» (PDF). Danmarks Adels Aarbog: 149. 1916.
- ^ Kirkeby, Birger (1995). Hallvard Gråtopp frå Lindheim skipreide og hendingane i 1430-åra. no#: Sauherad historielag. s. 43. ISBN 8299341205.
- ^ Reynolds, Hans (1917). Gimsøy kloster ved Skien. Norigs forlag. s. 18.
- ^ «Dokumentasjonsprosjektet». Diplomatarium Norvegicum. UiO. u.d. Besøkt 30. desember 2022. «Greip Ivarssön, Sysselmand paa Færö, kundgjör, at han af sin Frænde Hr. Gaute Eirikssön har kjöbt et Skib for 200 Mark og 24 Pakker færöisk Vadmel, som han med förste Skib fra Færö skal betale, og pantsætter derfor sine Eiendomme i Hatteberg i Skaale Sogn og i Hausar i Kinserviks Sogn. Fremdeles overdrager han Hr. Gaute sin Ret til Gaardene Aga, Jaastad og Kæraland. Paa en særskilt Seddel erkjender han af Hr. Gaute at have modtaget et Anker og en Kabel.»