Sigurd Eindridesson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search

Sigurd Eindrideson var erkebiskop av Nidaros fra 1231 til 1252 og var sannsynligvis den som startet byggingen av Vestfronten på Nidarosdomen etter inspirasjon fra engelske katedraler. Han la ned grunnsteinen til Vestfronten i 1242. Erkebiskop Sigurd innstiftet 13. oktober som helligdag for å hedre relikviene i Nidarosdomen – dagen ble kalt Relikviedagen.

Sigurd ble viet til erkebiskop av pave Gregor IX i 1231, og kom tilbake til Norge året etter.

Første halvdelen av Sigurds tid som erkebiskop var preget av striden mellom kong Håkon Håkonsson og hans svigerfar, jarl Skule Bårdsson. Konflikten mellom kongen og jarlen var siste delen av det som kalles den norske borgerkrigstiden. Sigurd var på kongens side, men forsøkte å megle mellom partene. Kong Håkon gikk seirende ut av striden, mye takket være Sigurd, og Skule ble drept av Håkons menn i 1240.

Sigurd fikk utarbeidet en ny kristenrett i 1244. Han kalte sammen til et kroningsmøte da kong Håkon ble kronet i 1247, hvor han og de andre biskopene forsøkte å få kongen til å sverge kroningsed til kirken, men uten å lykkes.[1]

Sigurd var gjennom sin lange embetstid en lojal støttespiller for kongen, og hans tid som erkebiskop var en storhetstid både for kirken og kongemakten i Norge.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dybdahl, Audun. (2009, 13. februar). Sigurd Eindridesson Tafse. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 15. september 2017.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Tore II «den trøndske» 
Erkebiskop av Nidaros
Etterfølger:
 Sørle