Otte Rømer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Otte Rømer (født ca. 1330, død 1411) var en norsk adelsmann, riksråd og godseier.

Han nevnes første gang som medlem av riksrådet i 1370, da som yngstemann. Mellom 1398 og 1400 blir han slått til ridder. Han var fehirde i Trondheim rundt 1371–73, syslemann i Hålogaland i 1385, og høvedsmann på kongsgården i Bergen i 1390-årene. Han var også medlem av formynderrådet til barnekongen Olav Håkonsson 1380–1387, og deltok i krigføringen mot Albrecht av Mecklenburg i 1393.

Det er usikkert hvem som var hans foreldre og svigerforeldre, men Koht antyder at det kan ha vært den svensk-mecklenburgske adelsmannen Henning Rømer, og at den norske Rømerslekten (også Rømare, Ræmare, Reimar) stammer fra en mecklenburgsk adelsætt med dette navnet. Otte giftet seg med Gjertud en gang før 1361. Koht nevner teorien om at hun kan ha vært datter av Erling Vidkunnsson på Bjarkøy, men heller mer til å tro at hun var datter av riksråd Svale Øversson (d. 1363), ettersom Otte var part i arveoppgjøret etter Svale.

Otte mottok i 1361 godset etter avdøde Audun Hugleiksson fra kongen. Gjennom arv og på andre vis eide han gods i Østfold, Bergen, Trøndelag og Hålogaland.

Otte hadde sønnen Svale Rømer (f. 1363), som også var riksråd og arvet Audun Hugleikssons ods etter faren. Datteren Elsebe Ottesdatter (d. 1448) ble gift med Jep Fastulvsson og arvet Austråttborgen etter faren. Jep (eller Jacob) Fastulvsson og hans slektsvåpen, er utgangspunktet for Den yngre Rømerætten, se også Rømer (slekt). Ottes andre datter Margrete (f. ca. 1365) ble gift med riksråd Gaute Erikson Galtung.