Vincens Lunge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Vincens Lunge
Født1483
Danmark
Død3. januar 1536
Trondheim
Utdannet ved Old University of Leuven
Beskjeftigelse Diplomat, universitetslærer
Nasjonalitet Danmark

Vincens Lunge (født ca. 1486 i Danmark, død 3. januar 1536 i Trondheim) var en fremtredende dansk-norsk adelsmann, medlem av det danske og det norske riksrådet, og den fremste representanten til kong Fredrik I (1523–1533) i Norge. Navnet er også skrevet Vincent og Vincents.

Vincens Vincenssøn Lunge hørte egentlig til den danske adelsfamilien Dyre, og han var sønn av Vincens Iverssøn Dyre som eide godset Tisbæk på Jylland. Vincens, tok imidlertid som sine brødre, slektsnavn etter sin mor, Kirsten Lunge. Lunge studerte i Tyskland, Frankrike og Brabant og tok doktorgrader i filosofi, romerrett og kirkerett. I 1521 ble han professor i jus og rektor ved Københavns Universitet.

Under Frederik I ble Lunge på sensommeren 1523 sendt til det nordenfjellske Norge for å få disse landsdelene til å innordne seg under den nye kongen. Men for å kunne gjennomføre oppdraget måtte Lunge godta strenge krav fra riksrådet. For det første krevde riksrådet at ingen som ikke var av norsk herkomst kunne sitte som høvedsmann på norske festninger eller inneha norske len. For det annet underkjente riksrådet alle kongens disposisjoner som ugyldig før kongen hadde gitt sin håndfestning. Vincens Lunge er i ettertiden blitt oppfattet som en hensynsløs lykkejeger av internasjonal rang[bør utdypes], og spilte en av hovedrollene[bør utdypes] i hendelsene som førte til Norges selvstendighetstap i årene 1536–37[1].

Etter hans ankomst til Norge i 1523 ble han alt innen utgangen utgangen av september trolovet og innen året var omme gift med Nils Henriksson og Fru Inger til Austråtts datter Margrete (ca. 1495-1565), en av de fornemste og rikeste adelsdamer i landet.[bør utdypes]

I 1528 overtok Lunge cistercienserklosteret Nonneseter i Bergen. Dette er den største gaven en norsk konge noen gang har gitt til en privatperson. Det var et resultat av Lunges nære forbindelse til Kong Frederik I, som kalte Lunge ned til Danmark og tvang ham på et møte i Flensburg høsten 1528 til å oppgi Bergenhus len, men lot ham beholde Sogn, Jemtland og Vardøhus len. Som kompensasjon skjenket kongen ham dessuten Nonneseter kloster med alt dets gods, slik at Lunge i tiden etter kunne bygge om klosteret i Bergen til sin befestede residens Lungegården[2]. Det fortelles også[av hvem?] at Vincens Lunge røvet et større parti tørrfisk i Finnmark fra erkebiskopens stedfortreder, Per Hemmingsen. For denne ugjerningen ble Lunge arrestert og dømt fra livet for påstått misbruk av myndighet. Men mest sannsynlig hjalp erkebiskopen ham ut av krisen.

Han ble drept i Trondheim i julen 1535 etter ordre fra erkebiskop Olav Engelbrektsson og hans menn.

Vincens Lunge gav navnet til Lungegaarden, som siden gav navn til Store og Lille Lungegårdsvann beliggende i Bergen sentrum.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]