Vincens Lunge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Vincens Lunge (født ca. 1486 i Danmark – død 3. januar 1536 i Trondheim, Norge) var en fremtredende adelsmann, medlem av det danske og det norske riksrådet, og den fremste representanten til kong Fredrik I (1523–1533) i Norge.

Han var gift 1523 med Nils Henriksson og Fru Inger til Austråtts datter Margrete (ca. 1495-1565).

Lunge studerte i Tyskland, Frankrike og Brabant og tok doktorgrader i filosofi, romerrett og kirkerett. I 1521 ble han professor i jus og rektor ved Københavns universitet.

Under Frederik I ble Lunge 1523 sendt til det nordenfjellske Norge for å få disse landsdelene til å innordne seg under den nye kongen. Men for å kunne gjennomføre oppdraget måtte Lunge godta strenge krav fra riksrådet. For det første krevde riksrådet at ingen som ikke var av norsk herkomst kunne sitte som høvedsmann på norske festninger eller inneha norske len. For det annet underkjente riksrådet alle kongens disposisjoner som ugyldig før kongen hadde gitt sin håndfestning. Vincens Lunge er i ettertiden blitt oppfattet som en hensynsløs lykkejeger av internasjonal rang[bør utdypes], og spilte en av hovedrollene[bør utdypes] i hendelsene som førte til Norges selvstendighetstap i årene 1536–37[1].

I 1528 overtok Lunge cistercienserklosteret Nonneseter i Bergen. Dette er den største gaven en norsk konge noen gang har gitt til en privatperson. Det var et resultat av Lunges nære forbindelse til Kong Frederik I, som kalte Lunge ned til Danmark og tvang ham på et møte i Flensburg høsten 1528 til å oppgi Bergenhus len, men lot ham beholde Sogn, Jemtland og Vardøhus len. Som kompensasjon skjenket kongen ham dessuten Nonneseter kloster med alt dets gods, slik at Lunge i tiden etter kunne bygge om klosteret i Bergen til sin befestede residens Lungegården[2]. Det fortelles også[av hvem?] at Vincens Lunge røvet et større parti tørrfisk i Finnmark fra erkebiskopens stedfortreder, Per Hemmingsen. For denne ugjerningen ble Lunge arrestert og dømt fra livet for påstått misbruk av myndighet. Men mest sannsynlig hjalp erkebiskopen ham ut av krisen.

Han ble drept i Trondheim i julen 1535 etter ordre fra erkebiskop Olav Engelbrektsson og hans menn.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]