Vilhelm av Sabina

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Vilhelm av Sabinas segl 1248.

Vilhelm av Sabina (født 1184 i Piemonte i Italia, død 31. mars 1251 i Lyon), også kjent som Vilhelm av Modena, Guglielmo de Savoy og Guglielmo de Chartreaux) var en av Den katolske kirkes kardinaler (kardinalbiskop) . Han er kjent i Norge for at han holdt et kirkemøte i Bergen.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Vilhelm ble biskop i Modena i 1222.

Pavelig legat[rediger | rediger kilde]

I 1224 ble han pavelig legat i Baltikum og det sørlige Østersjø-området og bygde der opp den kirkelige organisasjonen.

Vilhelm av Sabina ankom som legat til Livland i andre halvdel av år 1225 og forsøkte å regulere forholdene mellom biskopene og sverdridderordenen og skape fred mellom tyskere og dansker. I 1226 for han til Gotland og preket korstog mot det fortsatt hedenske Ösel. i 1228 kunne han så grunnlegge Ösel-Wiek bispedømme.

Navnet hans opptrer i svenske journaler for første gang i 1226, i forbindelse med bekreftelsen av reglene for bispevisitaserGotland i Linköpings stift.

Han vendte i 1234 tilbake til Livland for å løse de problemer som var blitt skapt av den tidligere legaten i landet. Han omfordelte da meget av jordeiendommene i landet og grunnla bispedømmet Kurland. Vilhelm av Sabina var også aktiv i landet etter slaget ved Saule og sverdridderordenens inkorporasjon i Den tyske orden da han meglet fred mellom tyskere og dansker. Dette førte til slutt til at fred kunne inngås et møte i danske Stensby. [1]

Kardinal: Vilhelm ble i 1242 valgt til kardinalbiskop av Sabina, en region som ligger ca. 50 kilometer nord for Roma i Italia. Tidligere hadde han hatt en lavere rang som kardinal.

Han er kjent i Norge for at han holdt et kirkemøte i Bergen i forbindelse med Håkon IV Håkonssons kroning i 1247.

I november 1247 kom Vilhelm av Sabina til Linköping fra Norge, og i desember var han i Skänninge, og med største sannsynlighet hos de dominikanere der som den katolske kirke så sterkt satset på. Han virker å noen gang i slutten av desember 1247 eller i januar måned 1248 ha reist nodover, for i følge bevarte dokumente besøkte han straks deretter Riseberga kloster i Närke.

I februar 1248 var han tilbake i Östergötland og Skänninge, og ble i byen ytterligere en måned helt frem til begynnelsen av mars. Kardinalen var med på Skänninge møte, forlot så Skänninge og søkte seg til konung Erik den lespe og halte som befant seg på Visingsö. Der skrev kardinalen et avlatsbrev den 6. mars 1248 for Nydala kloster i Småland. I mai og juni månad var han fortsatt i Linköpings stift, for i Visby som tilhørte stiftet stadfestet han offergaver til nonnene i Solberga kloster i Visby og gav tillatelse for det finske presteskapet åt testamentere bort hva de personlig eide.

Den 27. juli 1249 var enda lenger sørpå. I Lund, som da var dansk, skrev han et åpent brev på 40 dagers avlat for dem som med gaver understøttene brødrene i Spetelövs kloster i samme by.

I skjønnlitteraturen[rediger | rediger kilde]

Vilhelm av Sabina opptrer også i Jan Guillous skjønnlitterære bok Arven etter Arn.

  1. ^ Dick Harrison, a.a (2005),ss. 354-371