Karl IX av Sverige

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Karl IX
Konge av Sverige
Charles IX of Sweden.jpg
Født4. oktober 1550
Stockholm[1], Stockholm
Død30. oktober 1611 (61 år)
Nyköping[2], Nyköpingshus borg[3]
Gravlagt Strängnäs Cathedral
Ektefelle Maria av Pfalz og Kristina av Holstein-Gottorp
Partner(e) Karin Nilsdotter
ForeldreGustav Vasa og Margareta Eriksdotter Leijonhufvud
Far Gustav Vasa
Mor Margareta Eriksdotter Leijonhufvud
Søsken
8 oppføringer
Elisabet av Sverige, Katarina Gustavsdotter Vasa, Anna Maria av Sverige, Sofia av Sverige, Cecilia Vasa, Erik XIV av Sverige, Magnus, Johan III av Sverige
Barn Med Maria av Pfalz:
  1. Margareta Elisabet (15801585)
  2. Elisabet Sabina (15821585)
  3. Ludvig (født og død 1583)
  4. Katarina av Sverige (15841638) gift med pfalzgrefven Johan Kasimir av Pfalz-Zweibrücken
  5. Gustav (født og død 1587)
  6. Maria (15881589)

Med Kristina av Holstein-Gottorp:

  1. Gustav II Adolf av Sverige (15941632), konge av Sverige 16111632.
  2. Maria Elisabet (15961618)
  3. Kristina (15981599)
  4. Karl Filip (16011622)

Med Karin Nilsdotter:

  1. Carl Carlsson Gyllenhielm (15741650)
Beskjeftigelse Politiker
Nasjonalitet Sverige
Regjeringstid15991611
ValgspråkJehovah solatium meum (Jehova min trøst).

Karl IX (født 4. oktober 1550, død 30. oktober 1611) var Sveriges regent fra 1599 som riksföreståndare og som konge fra 1604 til 1611. Han ble kronet 15. mars 1607. Karl IX var sønn av Gustav Vasa og Margareta Eriksdotter Leijonhufvud

Under kroningen bar kongen et kjede med en utforming som har gitt opphav til antakelsen om at kongen innstiftet en ridderorden, Jehovaordenen.

Ekspansjon i Nord-Norge[rediger | rediger kilde]

Den svenske kongemakten hadde siden middelalderen et sterkt ønske om adgang til Atlanterhavet over norsk territorium. Dette var ved siden av overherredømmet rundt Østersjøen det viktigste utenrikspolitiske målet for svenske monarker. På 1500-tallet nådde således den svenske ekspansjonen mot nord Nord-Norges kyster, og svenske kart viste Nord-Troms og Finnmark som svenske landområder.[trenger referanse]

Da Karl lot seg krone erklærte han seg også som herre over Finnmark og videreførte den svenske praksisen med å sende skattefogder inn på det som fra dansk-norsk side ble oppfattet som sitt territorium.[trenger referanse] I 1608 kom det rapporter til Christian IV om at svenske skattefogder var sendt så langt syd som Saltdal i Nordland.

Det endte med Kalmarkrigen, som gav svensk tap og medførte at landet i tillegg til å betale 1 million riksdaler i krigsomkostninger, erkjente i traktats form at Finnmark tilhørte Danmark-Norge «til evig tid».[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Sigismund 
Konge av Sverige
Etterfølger:
 Gustav II Adolf