Hopp til innhold

Lund (by)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Lund (Sverige)»)
Lund
LandSveriges flagg Sverige
Ligger vedHöje å
Grunnlagt10. århundre (Julian)
Postnummer22X XX
Retningsnummer046
Areal2 637 hektar[1]
Befolkning94 393[2] (2020)
Bef.tetthet35,8 innb./hektar
Høyde o.h.30 meter
Nettsidewww.lund.se
Kart
Lund
55°42′30″N 13°11′57″Ø

Lund er en svensk by i Skåne län i landskapet Skåne. Lund er sammen med Sigtuna Sveriges eldste by. Den er administrasjonssenter for Lund kommune. I 2015 hadde tettstedet Lund 87 244 innbyggere.[3]

Lund er sammen med Sigtuna den eldste by i det nåværende Sverige.

Dansketiden

[rediger | rediger kilde]

Lund var – som resten av Skåne – dansk fra begynnelsen. Den ble grunnlagt som kjøpstad av Knut den store. Knut den store lot blant annet innrette et myntverk i byen, og på myntene ble byens navn stavet på samme måte som myntmestrene i England på samme tid stavet London, og derfor skrev man LVND DENEMAC for å markere at det var det danske London i Skåne, og ikke London i England der var tale om.

Byen var i en kort periode under Erik Emune Danmarks hovedstad. Herfra kommer betegnelsen «Metropolis Daniæ».[4]

Ingen konge kunne bestige den danske trone uten først å bli hyllet av skåningene på Leerbecks høj (i dag Sliparebacken) ved Lund. Samme høyde var stedet for Skånelandenes landsting.

Byen ble grunnlagt omkring 990, formentlig delvis ved flyttning fra det tidligere Opager (Uppåkra). I 1060 fikk byen sin første biskop. I 1100-tallets første halvdel ble Lund Domkirke bygget, og dessuten et kloster og flere mindre kirker.

Katedralskolen i Lund, grunnlagt i 1085 er Danmarks eldste skole. Den er stadig i drift og er en gymnasieskole i byens sentrum.

I 1104 ble byen residensby for den nordiske erkebiskop og Danmarks viktigste by med 3 000-4 000 innbyggere. I begynnelsen av 1300-tallet tapte byen imidlertid betydning i forhold til Malmø.

Ved reformasjonen ble Lunds stilling endret ved at erkebispesetet ble nedlagt, og de kirkelige eiendommer ble oppdelt.

Svenskene overtar

[rediger | rediger kilde]

I året 1658 kom Lund sammen med Skåne, Halland og Blekinge under svensk overhøyhet, og i 1666 ble Lund universitet grunnlagt som et ledd i forsvenskningen. Allerede 1425-1536 fantes imidlertid Akademiet i Lund, som var Danmarks første egentlige universitet.

På og i begynnelsen av 1600-tallet ble Sverige rammet av krig og vanskeligheter. Etter tur var svenske og danske styrker forlagt i byen. Freden i Lund i 1679 avsluttet den skånske krig.

I 1703 og 1711 herjet branner og 1712-13 byllepest. Det var en hardt prøvet by som for en tid ble kongesete. Mellom den 6. september 1716 og 11. juni 1718 residerte kong Karl XII i professor Hegardts hus ved Södergatan, noe som gjorde at Lund ble Sveriges de facto hovedstad i disse årene.[5]

I 1856 ble det bygget jernbane ut fra Malmö, og året derpå fortsatte jernbaneutbyggingen nordover. Dermed hadde den industrielle revolusjon med påfølgende urbanisering nådd Lund.

Handelen gikk tilbake, derimot synes håndverket å ha blomstret, og Lund var fortsatt stiftsstad med domkapittel og katedralskole. Universitetet innebar på sikt vedvarende muligheter, men ennå rundt 1800 var byen en «akademisk bondby» (Tegnér) med bare cirka 3 000 innbyggere.

Lund er industrimessig kjent for Tetra Pak, som står for papirkartognerne til melk og juice over hele verden. Ericsson har en utviklingsavdeling i byen, og andre vesentlige industrigrener er medisinalbransjen, elektronikk og forlagsvirksomhet.

Universitetet og forskerbyen Ideon spiller idag en stor rolle for innbyggerne i Lund. Det er omtrent 30 000 studenter i Lund.

Historiske bygninger

[rediger | rediger kilde]

Byen har, foruten domkirken, flere gamle bygninger, hvorav noen går tilbake til middelalderen. Dekanhuset stammer fra 1200-tallet og er plassert i frilandsmuseet Kulturen midt i byen. Krognoshuset ― etter slekten Krognos ― er fra 1300-tallet, Liberiet fra 1400-tallet og Stäket fra 1570 ― bygget av den stenrike Gørvel Fadersdatter (Sparre). Kungshuset i parken Lundagård stammer fra 1584 og ble oppført av kong Frederik II.

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]