Kristina av Tunsberg
Kristina av Tunsberg | |||
---|---|---|---|
Statue av den norske prinsesse Kristina (1234-1262) i Covarrubias i Spania. En tilsvarende avstøpning finnes ved Slottsfjellet i Tønsberg i Vestfold. Statuen er laget av billedhuggeren Brit Sørensen. | |||
Født | 1234![]() Bergen ![]() | ||
Død | 1262![]() Sevilla ![]() | ||
Ektefelle | Phillip av Kastillia (1258–)[1]![]() |
||
Far | Håkon Håkonsson[2]![]() |
||
Mor | Margrete Skulesdatter[2]![]() |
||
Søsken | Magnus Lagabøte, Håkon Håkonsson Unge![]() |
||
Nasjonalitet | Norge![]() |
||
Gravlagt | Colegiata de San Cosme y San Damián (Covarrubias)![]() |
||
Prinsesse Kristina av Tunsberg eller jomfru Kristin Håkonsdatter (født 1234 i Bergen, død ca. 1262 i Spania), også skrevet Christina og Kristín, var datter av kong Håkon IV (Håkon 4. Håkonsson «den gamle») og hans hustru Margrete Skulesdatter. Kristina var det tredje av Håkon og Margretes i alt fire barn og en eldre søster av Magnus Lagabøte.
Spansk giftermål[rediger | rediger kilde]

For å styrke de diplomatiske båndene til andre land, giftet faren Kristina bort til den spanske Don Felipe, broren til den kastiljanske kong Alfonso X (1221–1284) (av Castilla og Leon). Hun reiste fra Tønsberg i Vestfold og ankom Burgos julaften 1257. Felipe og Kristina giftet seg 31. mars 1258. De bodde i Sevilla inntil hun døde barnløs 28 år gammel. Hun ble gravlagt i et kloster i landsbyen Covarrubias nær Burgos, 240 km nord for Madrid.
Ettermæle[rediger | rediger kilde]

I 1953 ble det åpnet en sarkofag man trodde var tom. Den viste seg å inneholde et kvinnelik. Undersøkelsr viste at det var en høy kvinne, og hennes alder stemmer godt med prinsesse Kristina.[trenger referanse] Legenden forteller at prinsessa ønsket som bryllupsgave at det ble reist et kapell til ære for St. Olav i Spania. Kapellet ble aldri bygget, men i 2011 ble St. Olavskapellet åpnet i Covarrubias i forbindelse med 750-årsjubileet for hennes avreise fra Tønsberg.
I 1978 ble en statue av Kristina reist i Covarrubias. Statuen er laget av Brit Sørensen. 24. juli samme år ble en kopi reist ved Slottsfjellet i Tønsberg. Tønsberg og Covarrubias har blitt vennskapskommuner som resultat av denne gamle forbindelsen.
Prinsesse Kristina ble valgt som symbol og gjennomgangsfigur i forbindelse med feiringen av Tønsberg bys 1100-årsjubileum i 1971. Forfatteren Kåre Holt skreiv det historiske skuespillet Kristina av Tunsberg som hadde premiere dette året med Lise Fjeldstad i hovedrollen. Stykket ble framført som sommerteater i noen år på friluftsscenen på Vestfold Fylkesmuseums område på Tallak rett nord for Slottsfjellet. Illustratøren Morten Myklebust lagde en tegneserieversjon av Kåre Holts drama i 1991. I 2004 skreiv også den spanske forfatteren Manuel Muñoz Hidalgo et skuespill om prinsesse Kristina, Kristina Håkonsdatter – den splittede blomsten.[3] I Covarrubias har det også fast i flere år vært en mindre Kristina-markering.[4]
Prinsesse Kristina har ellers blant annet gitt navn til Kristina-løpet, et mosjonsløp for joggere hver vår i Tønsberg, og Kristina-statuetten, Tønsbergs Blads årlige pris til en idrettsutøver fra Vestfold, en utmerkelse som har blitt den høyeste innen Vestfold-idretten. Prinsesse Kristina er også navnet på en liten båt som arrangerer skjærgårdsturer utenfor Tønsberg.[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ The Peerage person ID p11305.htm#i113042, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tønsbergs Blad om det spanske skuespillet om prinsesse Kristina[død lenke]
- ^ Kristina-markering i Covarrubias 2006[død lenke]
- ^ Båten Prinsesse Kristina
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Artikkel i Fjordenes Tidende 6. oktober 2006.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Kulturarv i Vestfold fylkeskommune om prinsesse Kristina, falker og falkonering
- Einar Jenssen: Prinsesse Kristina – myte og virkelighet, 1980
- Pilegrim-nettside om prinsesse Kristina
- Hellig Olavs kapell i Spania Arkivert 15. oktober 2007 hos Wayback Machine.
- NRKs serie I prinsesse Kristinas fotspor 2004
- Kristinapsalteret GKS 1606 4º i Det Kongelige Bibliotek