OBOS

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
OBOS
OBOS
Org.formBoligbyggelag
Org.nummer937 052 766
Etablert1929 av Martin Strandli og Jacob Christie Kjelland
Datterselskap(er)Obos Eiendomsforvaltning AS, Fornebu Utvikling AS, Gårdpass AS, Hammersborg Inkasso AS, Hammersborg Regnskap- og Innbetalingsservice AS, Megleroppgjør AS, OBOS Eiendomsdrift AS, OBOS Nye Hjem AS, OBOS Hetland Nye Hjem AS, OBOS Utleieboliger AS, OBOS eiendomsmeglere AS, OBOS Energi AS, OBOS Forretningsbygg AS, OBOS Håndverksenter AS, OBOS Prosjekt AS, Oslogarasjene AS, Fobbl Service og Omsorg AS, Østfold Prosjekt AS, Block Watne
HovedkontorHammersborg torg 1, Oslo
BransjeBoligbygging
Produkt(er)Boligbygg
StyrelederLars Buer
Adm. dir.Daniel Kjørberg Siraj
Antall ansatte928 [1]
Omsetning2,7 milliarder (2011)[2]
Resultat278 millioner (2011)[3]
Nettsidewww.obos.no

OBOS er et boligbyggelag-konsern som eies av medlemmene. OBOS er Norges største boligbyggelag med 215 015 boliger under forvaltning og 416 800 medlemmer ved utgangen av 2016.[4] 71 prosent av medlemmene bor i Oslo og Akershus. Konsernsjef er Daniel Kjørberg Siraj (tiltrådte 1. oktober 2015), og hovedkontoret ligger på Hammersborg torg 1 i Oslo.

Fra 2014 er offisielt navn OBOS BBL. Inntil 2014 var OBOS en forkortelse for Oslo Bolig- og Sparelag.[5]

OBOS' hovedmål er å bygge boliger for medlemmene, og å skaffe medlemmene fordeler de ikke kan få på egen hånd. Viktige forretningsområder er utvikling og salg av eiendom, eiendomsmegling, prosjektering og byggeledelse, eiendomsforvaltning, spare- og utlånsvirksomhet, forsikring og utleie av eiendom. Dersom flere medlemmer ønsker å kjøpe samme bolig i et OBOS-tilknyttet borettslag, er det ansienniteten i OBOS som avgjør hvem som får tilslaget. Alle medlemmer mottar medlemsbladet OBOS-bladet, som har kommet ut siden desember 1947.

OBOS er medlem av Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL).

Historie[rediger | rediger kilde]

Det første OBOS-borettslaget, Etterstad 1, bygget på Etterstad i Oslo i 1931.
  • OBOS ble startet 19. august 1929 som Oslo og omegn Bolig- og Sparelag (OOBS). Boligbyggelaget ble startet av bygningsarbeidernes leder i Oslo, Martin Strandli, kalt Oslos ukjente grunnlegger[6], og arkitekt Jacob Christie Kjelland, og organisasjonsmodellen var inspirert av den svenske modellen for kooperativ boligbygging: Et andelslag bygger rimelige boliger for sine hussøkende medlemmer. I 1935 endret laget navn til OBOS, samtidig som det ble etablert en avtale med Oslo kommune om at OBOS skulle være kommunens byggende organ. Avtalen ble forlenget i 1948 etter at Oslo og Aker kommuner ble slått sammen, samtidig som Aker boligbyggelag ble innlemmet i OBOS.
  • I løpet av 1930-åra bygget OBOS over 2 500 boliger. Det første borettslaget som stod ferdig var Etterstad 1 i 1931. Deretter kom nye til på Tøyen, langs Maridalsveien, på Sagene, på Ila og på Balkeby, i hovedsak blokker på fem etasjer med yttervegger av murstein, der de fleste leilighetene er toroms på vel 50 kvadratmeter.
  • Etter andre verdenskrig jobbet OBOS etter den generelle ordre: «Flest mulig, raskest mulig og billigst mulig». Normen var basert på Husbankens; 80 kvadratmeter. OBOS bygde stort sett innenfor Oslo bys grenser, blant annet på Etterstad og på Ekeberg. I siste halvpart av 1940-åra bygget OBOS 3 500 boliger.
  • I 1950 startet arbeidet med å etablere Oslos første drabantbyLambertseter.
  • I 1975 bygget OBOS bolig nummer 50 000.
  • I løpet av 1980-tallet ble boligmarkedet gradvis deregulert. Prisreguleringen på tomter ble opphevet, de statlige subsidiene til boligbygging redusert og OBOS-boligene ble etter hvert solgt til markedspris. OBOS gjorde "århundrets tomtehandel" på vegne av borettslagene, og kjøpte alle borettslagenes festetomter fra Oslo kommune i 1985.
  • De senere årene har OBOS fusjonert med andre boligbyggelag som Tønsberg og Nøtterøy BBL, Fredrikstad og Omegn Boligbyggelag, Hetland Boligbyggelag, Jæren Boligbyggelag og Hamar og Omegn Boligbyggelag. OBOS har nå avdelingskontorer i Fredrikstad, Hamar, Stavanger, Bryne, Tønsberg, Bergen og Trondheim i tillegg til Oslo.
  • Opprinnelig bygget OBOS boliger innenfor Oslo kommunes grenser, men idag driver OBOS virksomhet i hele Sør-Norge. OBOS er også engasjert i annen virksomhet enn ren boligbygging, blant annet forretningsbygg. OBOS Forretningsbygg er et datterselskap som ble opprettet for å håndtere næringsseksjoner i boligprosjektene. Med tiden har datterselskapet blitt en betydelig aktør innenfor næringseiendomsbransjen i Norge. OBOS Forretningsbygg eier blant annet 6 bydelssentre i Oslo, samt en rekke kontorbygg og hoteller. Selskapet er også involvert i en rekke utviklingsprosjekter av nye områder i både Oslo, Bergen og Stavanger.
  • I 2011 fikk OBOS-konsernet et resultat før skatt på 278,4 millioner kroner.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fakta om OBOS. OBOS' hjemmesidearkivert (besøkt 6. februar 2014)
  2. ^ Fakta om OBOS. OBOS' hjemmesidearkivert (besøkt 6. februar 2014)
  3. ^ Fakta om OBOS. OBOS' hjemmesidearkivert (besøkt 6. februar 2014)
  4. ^ NBBL Årsstatistikk 2016
  5. ^ OBOS-Bladet, 1/2014 side 13
  6. ^ Aftenposten

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]