Industrigata (Oslo)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 59°55′34,028″N 10°43′13,220″Ø

Industrigata
Industrigata.jpg
Basisdata
NavnIndustrigata (371)
BydelBydel Frogner
KommuneOslo
Kommunenr0301
TilstøtendeBriskebyveien, Løvenskiolds gate, Daas gate, Professor Dahls gate, Ole Fladagers gate, Majorstuveien, Dunkers gate, Bogstadveien, Ole Vigs gate, Ingelbrecht Knudssøns gate, Fauchalds gate, Hammerstads gate, Schønings gate, Åsaveien, Fagerborggata, Suhms gate


Industrigata
59°55′34″N 10°43′13″E

Begynnelsen av gaten nordover fra Munthes plass og Briskebyveien i 1938. På høyresiden ses nr. 1 og 13 og i bakgrunnen Berles skole i nr. 30.
Helt til etter krigen lå en rekke trehus med nr. 9 til 13 mellom Daas gate og Industrigata. På bildet ses nr. 9 samt et par uthus ved nr. 7.
Fra Berles skole mot Briskebyveien i 1938. Nedenfor rekkehuset i nr. 15 ses fortsatt trehus i nr. 13 og 3, og brannstasjonen er ennå ikke oppført.
I nr. 31 var det i sin tid melkebutikk.
Nordsiden av gaten mellom Majorstuveien og Bogstadveien hadde i sin tid en rekke murhus som dette et stykke inn fra gaten. Det i nr. 36 stod til etter krigen.
Før utbyggingen av Westside-kjøpesenteret stod en bensinstasjon og et høyt murhus i nr. 38.
Nordøstover fra like ved Ole Vigs gate
Dette trehuset stod i nr. 47 før gateløpet ble helt fylt opp med murgårder.

Industrigata (3–71, 20–60C) er en gate i bydel Frogner i Oslo. Gaten er oppkalt etter håndverkerne som bygget egne småhus i området ved Balkeby i 1850-årene og fikk navn i 1879.

Gaten går fra Briskebyveien i krysset ved Løvenskioldsgate og ender i Fagerborggata. På veien krysser den blant annet Majorstuveien og Bogstadveien.

Store deler av gaten har endret karakter nokså dramatisk gjennom årene. Mest stabilt fra slutten av 1800-tallet har stykket mellom Ole Vigs gate og Schønings gate vært. Mange gårder fra 1800-tallet står fortsatt der, og en rekke av dem på nordsiden er helt fra rundt 1880.

I Briskeby-enden av gaten lå i sin tid Munthes plass, og på østsiden av gaten var det trehusbebyggelse.[1] Denne ble fjernet etterhvert som funkisrekkehusene i nr. 15 og senere Briskeby brannstasjon ble oppført. Munthes plass ble faset ut, og området rundt brannstasjonen ble sanert og fikk ny bebyggelse og gatestruktur. Også nord for Professor Dahls gate var det trehusbebyggelse. Av denne gjenstår bare løkkehuset i nr. 19. På vestsiden er øvrig bebyggelse nord til Majorstuveien av nyere dato, med unntak av et par murgårder fra 1890-årene.

Mellom Majorstuveien og Bogstadveien har det stått murhus siden 1800-tallet, men de gamle husene lå litt tilbaketrukket fra gaten med hager foran. Noe av dette stod til etter krigen,[2] og i nr. 38 var det dessuten bensinstasjon. Dagens rekke fra nr. 34 til 40 er oppført fra 30-tallet til 90-tallet. På motsatt side av gaten er blokkvartalet Balkeby, som stod ferdig i 1938 og har navn etter trehusbebyggelsen som brant i 1879. Sistnevnte lå fra Bogstadveien og nordøstover.

Bebyggelsen videre til Ole Vigs gate er fra 1940 eller nyere, men enkelte trehus stod helt til etter krigen. Så følger et stykke bort til Schønings gate der de fleste gårdene altså er fra 1800-tallet. Gatestykket nordøst for Schønings gate ble regulert senere.[1] Med unntak av nr. 65 er bebyggelsen her fra mellomkrigstiden.

Bygninger[rediger | rediger kilde]

Nr Bilde Beskrivelse
1 Industrigata 1 Før området rundt Briskeby brannstasjon ble opparbeidet, betegnet nr. 1 et trehus nær Briskebyveien.[3] I 1964 ble det oppført en bolig- og næringsgård (ark. Fredrik G. Lorange) som fortsatt står, men er omregulert til Løvenskiolds gate 23. Her var det postkontor fra 1964 til 1994.[4]
3 Industrigata 3 Her stod tidligere et trehus.[1] Briskeby brannstasjon (tegnet av Byarkitekten) ble oppført 1963. Listeført.[5]
3B–D Industrigata 3B–D Funkisrekkehus inntil (og i tilknytning til[6]) Briskeby brannstasjon. Vernet etter Plan- og bygningsloven.[7] C og D har to etasjer, mens B er et lavt bygg.
15A–D Industrigata 15A–D Rekkehus i funkisstil tegnet av Nicolai Beer og oppført i 1931.[8][9] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[10]
19 Industrigata 19 Villa Fridheim, en sveitservilla, ble oppført i 1870-årene for Thorvald O. Boeck på adressen Professor Dahls gate 29. Huset ligger et stykke inn fra nevnte gate[3] og er omregulert til Industrigata 19. Boeck-familien bodde selv i første etasje og leide for øvrig ut. Blant leieboerne her har vært arkeologen Ingvald Undset og arkitekten Lars Backer. På tomten står ellers flere små trebygninger av varierende alder som har beholdt den gamle adressen. Etter ominnredning i 1992 har Fridheim barnehage holdt til her.[11][12][13] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[14]
20 Industrigata 20 Uranienborghjemmet, alders- og sykehjem (ark. Dagfinn Morseth og Mads Wiel Gedde) oppført 1963. Utvidet 1973 med fløy ved Ole Fladagers gate og Fearnleys gate, og har også adresse Ole Fladagers gate 4 og Industrigata 22. Fullstendig rehabilitert 2005. Kommunale omsorgsboliger i første etasje.[15][9]
21 Industrigata 21 Villa i nyklassistisk stil, tegnet av Nicolai Beer og brukt som egen bolig. Han mottok Sundts premie for arbeidet i 1922. Pusset tegl.[9] Vernet etter PBL.[16]
24 Industrigata 24 Hjørnegård (ark. Frithjof Aslesen) ved Ole Fladagers gate oppført 1892–94 for byggmester Johannes Mattheus Larsen Narvestad. Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje (nåværende utseende fra 1984). Brukket hjørne.[17] Listeført.[18]
28 Industrigata 28 Hjørnegård ved Majorstuveien (ark. Rudolf Haeselich) oppført 1895.[19] Tre etasjer med pusset fasade samt loftsetasje og kjeller. Brukket hjørne med balkonger. Enkel nyrenessanse. Listeført.[20]
30 Industrigata 30 Leiegård (ark. Wilh. Darger) oppført 1890.[19] Fire etasjer i gul frognertegl med kvaderpuss i første samt loftsetasje. Nyrenessanse. Listeført.[21]
31A–E Industrigata 31 Trehusforstaden Balkeby brant i 1879. I slutten av 1930-årene (med ferdigstilling i 1938) ble det oppført et blokkvartal (ark. Edgar Smith Berentsen[19]) i regi av OBOS, hvorav én blokk har adresse Indsutrigata 31A–E. Fasade av upusset rød tegl.[22] Listeført.[23] I gateetasjen har det blant annet vært melkebutikk, jf. bilde til høyre.
32 Industrigata 32 Listeført bygård oppført 1898–99.[24] Fire etasjer i gul frognertegl med kvaderpuss i første samt loftsetasje. Nyrenessanse.
34 Industrigata 34 Tidligere lå her en gård med kontorer for Den Norske Korkfabrikk og før dette Jødisk Barnehjem. Nåværende gård (ark. Odd Sigvard Pran) er fra 1999.[25]
36 Industrigata 36 Her stod tidligere en treetasjers murbygning et stykke tilbaketrukket fra gaten, jf. bilde til høyre. Nåværende bolig- og forretningsgård (ark. Frithjof Lykke-Enger) ble oppført i 1959. Her var utestedet Cosmopolite i en årrekke.[26]
38 Industrigata 38 På denne tomten var det tidligere en bensinstasjon samt et murhus et stykke inn fra gaten. Nåværende bolig- og forretningsgård (ark. F.S. Platou) er oppført 1988 og henger sammen med Westside-gården i Bogstadveien 36.[26]
40 Industrigata 40

Hybelbygg (ark. Otto Juell og Otto Scheen) i funkis oppført 1933.[27] Åtte etasjer på hjørnet ved Bogstadveien. Sistnevnte var i sin tid tenkt utvidet, og bygget er derfor trukket litt unna veien.[9] Vernet etter PBL.[28]

41–43 Industrigata 41–43 På disse adressene ble en bolig- og forretningsgård tegnet av Frantz Wozak og Gunnar Bugge oppført i 1964. Den er siden omregulert til Bogstadveien 27B.[29]
42 Industrigata 42 Bolig- og forretningsgård (ark. Dagfinn Morseth og Mads Wiel Gedde) oppført 1946. Fire etasjer med pusset fasade, tidligere med et par forretninger i gateetasjen.[30][29]
46 Industrigata 46 Lang hjørnegård med det meste av fasaden mot Ole Vigs gate. Tegnet av Rudolf Haeselich og byggemeldt i 1894 for murmester O. Kristiansen. Fire etasjer i pusset tegl. Brukket hjørne.[31] Listeført.[32]
47 Industrigata 47 Inntil 1930-årene stod et trehus på denne adressen, jf. bilde til høyre. Nåværende bolig- og forretningsgård (ark. Frithjof Lykke-Enger) er oppført 1940.[27] Fire etasjer med pusset fasade, en etasje høyere i det tårnaktige hjørnepartiet ved Ole Vigs gate. Listeført.[33]
49 Industrigata 49 Hjørnegård fra 1872.[34] Tre etasjer med pusset fasade. Brukket hjørne. Listeført.[35]
51 Industrigata 51 Bolig- og forretningsgård (ark Klingenberg og Klingenberg) oppført 1938.[27] Fire etasjer samt loftsetasje. Listeført.[36]
52 Industrigata 52 Fjøs/stall oppført 1879, i dag forretningsgård. Listeført.[37] Opprinnelig regnet som en del av nr. 54.[38]
53 Industrigata 53 Bygård oppført 1880.[34] Fem etasjer. Listeført sammen med tidligere fjøs/stall i bakgården.[39]
54 Industrigata 54 Listeført bygård oppført 1879.[37] Tre etasjer med pusset fasade (kvaderpuss i første) samt loftsetasje. Brukket hjørne.
55 Industrigata 55 Bygård oppført 1881.[38] Tre etasjer med pusset fasade samt loftsetasje og kjeller. Fasadens funkisaktige preg tyder på at den har vært endret. Listeført.[40]
56 Industrigata 56 Hjørnegård øst for Hammerstads gate oppført 1876.[38] Tre etasjer med pusset fasade samt loftsetasje. Listeført.[41]
57 Industrigata 57 Leiegård (ark. Ragnvald Tønsager) oppført 1939.[27] Fem etasjer med pusset fasade. Funksjonalisme. Listeført.[42]
58 Industrigata 58 Boligblokk i nygammel stil (ark. Lorentz Gedde-Dahl) oppført 2002 nær hjørnet ved Schønings gate. 5 1/2 etasjer.[22]
59 Industrigata 59 Bygård fra sent 1800-tall ombygget til kontorer ved Niels Torp, som holder til her.[22][43] Fire etasjer med pusset fasade (kvaderpuss i første) samt loftsetasje. Listeført.[44]
60 Industrigata 60 Bolig- og forretningsgård (ark. H.E. Brevik) oppført 1929 på hjørnet vest for Åsaveien.[45] Fem etasjer samt loftsetasje. Brukket hjørne.
61 Industrigata 61 Boliggård (ark. Carl Konopka) oppført 1899.

Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Listeført.[46] Her var det i sin tid melkeforretning.[47]

63 Industrigata 63 Bolig- og forretningsgård (ark. Ingvald Suphammer) oppført 1926.[48] Fem etasjer med pusset fasade samt loftsetasje. Funkis.
65 Industrigata 65 Boliggård (ark. Olaf Boye og O. Danielsen) oppført 1899.[49] Fire etasjer med pusset fasade samt senere innredet loftsetasje. Listeført.[50]
67 Industrigata 67 Bolig- og næringsgård (ark. Morgenstierne & Eide) oppført 1931.[49] Fem etasjer samt loftsetasje. Karnapper i tredje.
69 Industrigata 69 Bolig- og næringsgård (ark. Morgenstierne & Eide) oppført 1932.[49] Fire etasjer samt loftsetasje. Karnapper i tredje. Stilmessig nokså lik nabogården av samme firma.
71 Industrigata 71 Fagerborg studenthus (ark. Thorleif Jensen), oppført 1938.[48].[9] Fem etasjer.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c kart fra 1900 hos Oslo byarkiv.
  2. ^ Se f.eks. kart fra 1940 hos Oslo byarkiv.
  3. ^ a b Se f.eks. kart fra 1940 hos Oslo byarkiv.
  4. ^ Olsen (2017), s. 111.
  5. ^ «Briskeby brannstasjon – Industrigata 3». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  6. ^ Jf. anbudsinnbydelse på Doffin.
  7. ^ «Industrigata 3B–D». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  8. ^ Oslo gårdkalender, s. 152.
  9. ^ a b c d e Knut Are Tvedt, red. (2000). «Industrigata». Oslo byleksikon (4. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 216. ISBN 82-573-0815-3. 
  10. ^ «Industrigata 15». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  11. ^ Geir Tandberg Steigan: Fridheim, Professor Dahls gate 29 (Arkitekturhistorie.no)
  12. ^ Knut Are Tvedt, red. (2010). «Professor Dahls gate». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 456. ISBN 978-82-573-1760-7. 
  13. ^ Fridheim barnehage
  14. ^ «Professor Dahls gate 29». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  15. ^ Olsen (2017), s. 114.
  16. ^ «Industrigata 21». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  17. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Industrigaten 24 (Arkitekturhistorie.no)
  18. ^ «Industrigata 24». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  19. ^ a b c Olsen (2017), s. 115.
  20. ^ «Industrigata 28». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  21. ^ «Industrigata 30». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  22. ^ a b c Knut Are Tvedt, red. (2010). «Industrigata». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 276. ISBN 978-82-573-1760-7. 
  23. ^ «Industrigata 31, Dunkers gate 4 og Holmboes gate 5–7». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  24. ^ «Industrigata 32». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  25. ^ Olsen (2017), s. 118.
  26. ^ a b Olsen (2017), s. 119.
  27. ^ a b c d Oslo gårdkalender, s. 153.
  28. ^ «Industrigata 40». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  29. ^ a b Olsen (2017), s. 120.
  30. ^ Oslo gårdkalender, del 2, s. 40.
  31. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Industrigaten 46 (Arkitekturhistorie.no)
  32. ^ «Industrigata 46». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  33. ^ «Industrigata 47». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  34. ^ a b Olsen (2017), s. 122.
  35. ^ «Industrigata 49». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  36. ^ «Industrigata 51». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  37. ^ a b «Industrigata 52 og 54». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  38. ^ a b c Olsen (2017), s. 123.
  39. ^ «Industrigata 53». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  40. ^ «Industrigata 55». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  41. ^ «Industrigata 56». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  42. ^ «Industrigata 57». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  43. ^ Olsen (2017), s. 124.
  44. ^ «Industrigata 59». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  45. ^ Olsen (2017), s. 125.
  46. ^ «Industrigata 61». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  47. ^ Olsen (2017), s. 126.
  48. ^ a b Oslo gårdkalender, s. 154.
  49. ^ a b c Olsen (2017), s. 127.
  50. ^ «Industrigata 65». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ragnar Olsen (2017). Gatevandring Majorstuen. Bok 1 (2. utg.). Oslo. s. 110–128. ISBN 978-82-999615-1-6. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]