Utopisk sosialisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Utopisk sosialisme er en (opprinnelig nedsettende) betegnelse for noen sosialistiske teorier i løpet av første halvdel av 1800-tallet, i kjølvannet av opplysningstiden.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Disse sosialistene ble kalt utopiske fordi de satte et utopisk modellsamfunn som mål og forsøkte å realisere det direkte, uten å sette opp et program for å oppnå dette. De utopiske sosialistene trodde ofte at kapitalismen var et så ineffektivt system at sosialistisk organiserte alternativer kunne etableres og ganske enkelt utkonkurrere kapitalismen. De tok til orde for dannelsen av enklaver innenfor eksisterende samfunn, hvor sosialisme skal oppnås ved å overtale kapitalister til frivillig å overgi produksjonsmidlene til folket. Robert Owen og hans prosjekt med sosialistiske kollektiver av arbeidende mennesker blir vanligvis sett på som prototypen på utopisk sosialisme.

Uttrykket ble tatt i bruk av Friedrich Engels i boken The Development of Socialism from Utopia to Science. Der ble det skilt mellom på den ene siden «utopisk sosialisme» (den som ble forfektet av Henri de Saint-Simon, Robert Owen og Charles Fourier), og på den andre siden det Engels kalte «vitenskapelig sosialisme», det vil si marxisme.

Definisjonen går også ut fra at utopi som umulig å realisere i et lengre perspektiv. Utopien gjenspeiler folks håp og lengsler og er vesentlig fra et visjonært perspektiv; mye av det som nylig ble ansett som science fiction er blitt virkelighet. Det visjonære elementet i sosialismen forblir ved siden av de mer vitenskapelige ambisjonene. Utopiene deres omfattet ofte storskala byggeprosjekter, hvor de søkte å etablere et ideelt samfunn i et passende miljø og praktisere ulike kollektive levemåter og produksjon. Eksempler inkluderer Fouriers Phalanx Star, Josiah Warrens anlegg Utopia og byen New Harmony. Noen av disse prosjektene var isolerte, eksentriske og kortvarige, mens andre gjenstår (2022) i en eller annen form.

Utopisk sosialisme forsvant stort sett med Karl Marx' og Friedrich Engels' vitenskapelige forsøk på å lage et program for å skape et kommunistisk samfunn. Imidlertid har mange av de utopiske sosialistenes konsepter dukket opp igjen i senere politiske bevegelser, som autonomisme. Blant de mest kjente og vellykkede eksemplene i dag er Hutteritt-koloniene og Israels kibbutzim.[1]

Thomas More, William Morris, Edward Bellamy, Charlotte Perkins Gilman og Ursula Le Guin er noen av de mest interessante navnene på litterær sosialistisk utopisme. De skildrer ofte fremtidsvisjoner, noen ganger også med anarkistiske eller feministiske elementer.

Kjente utopiske sosialister[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Pierre L van den Berghe: Hutterites and Kibbutzniks: A Tale of Nepotistic Communism, 1988, tidskriftet Man, vol. 23 n. 3, sider 522-539 doi 10.2307/2803264 jstor=2803264

Se også[rediger | rediger kilde]