Den første internasjonale

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Logo for den spanske avdelingen av Den internasjonale arbeidersammenslutningen

Den internasjonale arbeidersammenslutningen, snere kalt Den første internasjonale ble stiftet på en kongress i London 28. september 1864 etter initiativ fra franske og engelske arbeidere. Det ble avholdt årlige kongresser: London 1865, Genève 1866, Lausanne 1867, Bryssel 1868, Basel 1869, Londen 1871, Den Haag 1872, Genève 1873 og Philadelphia 1876.

Internasjonalen var preget av konflikter mellem marxister og anarkister. Først lå Internasjonalens kontor i London. Det ble flyttet til New York i 1872.

Internasjonalen upprettet seksjoner i mange land og man lagde uttalelser om og organiserte støtte til tidens streiker og arbeidskonflikter og deltok til og med i Pariskommunens kamper 1871. I 1871 oppga Internasjonalen å ha 8 millioner medlemmer,[1] mens politiet mente tallet lå på 5 millioner.[2]

Internasjonalens fiender gjorde sig ofte overdrevne forestillinger om organisasjonen, som bare gjennom sin eksistens kunne sette skrekk i Europas borgerklasse på den tiden. Bl.a. sirkulerte lenge et rykte om "Internasjonalens gull". Sikkerhetspoliti som ved en husransakelse trodde å ha funnet denne skatten i en kiste blev emidlertid skuffet da kisten bare inneholdt steinkull.[3]

Kjente medlemmer[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

George Douglas Howard Cole: 'Den sosialistiske tenkningens historie. Bind II: Marxismen og anarkismen' (Nisus Forlag, 2013) ISBN 9788291612102

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ "Journal Officiel", May 29, 1871 (official journal of IWA)
  2. ^ Payne, Robert. "Marx: A Biography". Simon and Schuster. New York, 1968. p372
  3. ^ ”I Bryssel trodde sig polisen 1869 ha lagt vantarna på Internationalens berömda skatt, som i så hög grad oroade kapitalisterna. En enorm, bastant kista beslagtogs i ett av Internationalens hemliga lokaliteter. Man öppnade den och fann inget annat än kol”. Vaneigem, Raoul: The Revolution of Everyday Life (1967) Rebel Press 2001. ISBN 0-946061-01-7. s.193. Sv.övers.Ingemar Johansson.
  4. ^ [1] Hakim Bey, The Lemonade Ocean & Modern Times Andrews (& Victoria Woodhull) were members of the infamous Section 12 of the 1st International, expelled by Marx for its anarchist, feminist, & spiritualist tendencies.
  5. ^ Francis Wheen, Karl Marx: en Biografi. Norstedts Förlag 1999. Sidan 298 ISBN 91-7263-503-7
historiestubbDenne historierelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.