Filantropi
Filantropi[a] innebærer å handle til beste for andre, uten å tenke på økonomisk vinning. Begrepet viser til både antikkens «menneskekjærlighet» og kristendommens «nestekjærlighet». Ordet filia («vennskap») dukket opp i gresk nokså sent, som en nyere form av ordet filotes. Filia ble opprinnelig brukt om «det nære», slik som «kroppsdeler» og «familiemedlemmer».[2]
Historie
[rediger | rediger kilde]Første gang vi ser ordet «filantropi» brukt i gresk, er i Aiskhylos' tragedie Promethevs i lenker, der hovedpersonens filantropi får ham til å trosse Zevs og gi menneskene kunnskap om ilden. Hefaistos lenker som straff Promethevs til en klippe for at han skal «slutte med menneskevennlighet». Xenofon nevner filantropi som egenskap hos en ideell hersker, mens Demostenes regner det som en attisk dyd, angivelig athenernes særmerke. Diogenes Laertius beskriver tre varianter av filantropi, der den kan gi seg uttrykk i håndhilsing og imøtekommenhet; eller i å hjelpe de trengende; eller i å invitere til gjestebud og omgås andre med glede.[3]
Filantropi anses som en effektiv måte å bidra til forandring og utvikling i samfunnet uten å gå omveien om myndighetenes byråkratiske apparat. Filantropi er en viktig inntektskilde for kunstneriske, religiøse og humanitære saker.
Filosofer som Friedrich Nietzsche har likevel protestert mot filantropi på filosofisk grunnlag, fordi det angivelig innebærer at de svake utnytter de sterke.
Styresmaktene er oftest støttende overfor filantropiske tiltak. I mange land blir de som gir penger til veldedige formål, gitt skattelette for deres giverglede. En variant av denne tankegangen er fullstendig fri markedskapitalisme, hvor ønsket er å fjerne all statlig støtte, og overlate pengebidragansvaret til filantropene. Jens Bjørneboe sier i sin roman Haiene (1974) at «Filantropi er en kostbar fornøyelse».[4]
Robert L. Payton utvidet den tradisjonelle definisjonen i sin bok Philanthropy: Voluntary Action For the Public Good, i 1988.[5]
Fotnoter
[rediger | rediger kilde]Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Filantropi», NAOB
- ^ Øivind Andersen: «Aristoteles om vennskapet», Den platonske kjærlighetstanke gjennom tidene (s. 38), Gyldendal norsk forlag, 1974, ISBN 82-05-06258-7
- ^ Øivind Andersen: «Aristoteles om vennskapet», Den platonske kjærlighetstanke gjennom tidene (s. 49-50)
- ^ Bjørneboe, Jens (1974): Haiene, s. 133
- ^ PaytonPapers: The writings of Robert L. Payton
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- «Norge blant toppen på global filantropi-måling», Samfunnsforskning
- «Norges største filantroper» ved Jan Christian Grandre og Ingrid Elle, Kapital
- «Har du lyst å engasjere deg i filantropi?», Nordea Bank