Edinburgh-avtalen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Edinburgh-avtalen ble vedtatt av Den europeiske unions (EU) stats- og regjeringssjeferDet europeiske råds møte i Edinburgh den 11. til 12. desember 1992 og er en særordning vedrørende Danmarks medlemskap i EU.

Avtalen inneholder de fire danske forbeholdene[1] som danske politikere var blitt enige om i et såkalt nasjonalt kompromiss etter danskenes nei til Maastricht-traktaten den 2. juni 1992. Edinburgh-avtalen var til folkeavstemning i Danmark den 18. mai 1993.

Avtalens punkter[rediger | rediger kilde]

  • Danmark deltar ikke i den felles forsvarspolitikk og i WEU, hvor landet dog har observatørstatus.
  • Danmark deltar ikke i valutaunionens tredje fase (euroen), bevarer muligheten for å føre selvstendig penge- og valutakurspolitik, men deltar fortsatt i EMS-samarbeidet.
  • Danmark tar forbehold om unionsborgerskapet, som blir et supplement til dansk statsborgerskap og således ikke erstatter det.
  • Danmark deltar fullt ut i politi- og asylsamarbeidet, men utelukkende på mellomstatlig nivå.
  • Danmark tar forbehold overfor unionsmålsetningen.
  • De danske særordningene gjelder inntil Danmark selv ønsker å oppheve deler av dem eller alle forbeholdene. Danmark kan dessuten oppretholde den gjeldende lovgivning for sommerhus, samt opprettholde sin nasjonale kulturstøtte, dessuten krav om større åpenhet og demokrati, samt større respekt for nærhetsprinsippet (også kalt subsidiaritetsprinsippet).

Referanser[rediger | rediger kilde]