Jacques Delors

Jacques Delors
Født	Jacques Lucien Jean Delors; 20. juli 1925; 14. arrondissement
Død	27. des. 2023 (98 år); 5. arrondissement
Beskjeftigelse	Samfunnsøkonom, politiker, fagforeningsperson, bankier, funksjonær, ordfører
Embete	Europakommisjonens president (1985–1995); Mayor of Clichy (1983–1984); økonomi-, finans- og industriminister (1983–1984); Medlem av Europaparlamentet (Første europaparlament, Frankrike, 1979–1981); økonomi-, finans- og industriminister (1981–1983); økonomi-, finans- og industriminister (1981–1981) ;
Utdannet ved	Faculté de droit et des sciences économiques de Paris; lycée Blaise-Pascal; Lycée Voltaire
Far	Louis Delors
Mor	La mou
Barn	Martine Aubry; Jean-Paul Delors
Parti	Parti socialiste
Nasjonalitet	Frankrike
Gravlagt	Cemetery Fontaine-la-Gaillarde
Medlem av	Romaklubben (æresmedlem); Académie royale des sciences, des lettres et des beaux-arts de Belgique (1999–)
Utmerkelser	32 oppføringer Karlsprisen (1992); Kommandør av Æreslegionen (2005); Den bayerske fortjenstorden; Storkorset av Isabella den katolskes orden (1985); Ernst-Reuter-Plakette (1995); Erasmusprisen (1997); Fyrstinnen av Asturias' pris for internasjonalt samarbeid (1989); Four Freedoms Award – Freedom Medal (1990); Hans Böckler-prisen; Robert Schuman-medaljen (1995); Leonardo Award (2010); Catalonias internasjonale pris (1998); Weltwirtschaftlicher Preis (2006); Æresborger av Europa (2015); Storkors av Solordenen; Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden; 1. klasse av Terra Mariana-korsets orden; Storkorset av Infante Dom Henriks orden (1987); Storkors av republikken Polens fortjenstorden; Æresdoktor ved Universidade do Porto; Æresdoktor ved Université catholique de Louvain; Æresdoktor ved Salamanca-universitetet (1994); Æresdoktor ved Keio-universitetet; Storkors av Kristusordenen (1986); Æresdoktor ved Institut Catholique de Paris (2011); Offiser av Æreslegionen (1999); Ridder av Æreslegionen (1985); Deutscher Staatsbürgerpreis (1997); Baden-Württembergs fortjenstorden (2013); Stort ærestegn i gull med bånd av Ærestegnet for fortjenester; Storkors av Ungarns fortjenstorden; National tribute (2024) (Les Invalides)
	Jacques Delors på Commons

Jacques Lucien Jean Delors (1925–2023) var en fransk økonom og politiker som var Europakommisjonens president i to perioder fra 1985 til 1995. Han betraktes som en av de sterkeste presidenter som kommisjonen har hatt. Delors fikk i sin tid som Europakommisjonens president gjennomført omfattende budsjettreformer. Delors spilte en sentral rolle i relanseringen av den europeiske integrasjonsprosesss i 1980-årene, han tilskrives især han etableringen av det indre marked som trådte i kraft den 1. januar 1993] på bakgrunn av en «hvitebok» utarbeidet av hans administrasjon.

Han satt i Europaparlamentet fra 1979 til 1981. Fra 1981 til 1984 var han Frankrikes finansminister under president François Mitterrand.

Liv og virke

Bakgrunn, tidlig karriere

Jacques Lucien Jean Delors er sønn av Louis Delors, mellomleder i Banque de France og praktiserende katolikk, hjemmehørende i Lonzac i Corrèze, og av Jeanne Joséphine Rigal, født i Paris, av bakgrunn fra departementet Cantal.^[20]

Han gikk på Lycée Voltaire i Paris, og under andre verdenskrig fortsatte han ved Lycée Blaise Pascal i Clermont-Ferrand. Som student var han medlem av Jeunesse ouvrière chrétienne (JOC) og Jeunesse étudiante chrétienne (JEC), deretter Vichy-ungdomsorganisasjonen Compagnons de France.^[21]

Tidlig karriere

Jacques Delors begynte selv i Banque de France i 1945, og fikk etter hvert en lederstilling og ble ved banken frem til 1962. Han tok også i løpet av de årene en grad i økonomi fra Sorbonne-universitetet. Parallelt med sin bankkarriere var Delors aktiv i fagforeningen Confédération Française des Travailleurs Chrétiens (CTFC, som i 1964 ble til Confédération Française Démocratique du Travail, CFDT) og ble dens økonomiske rådgiver i 1950.^[22]

I 1962 begynte han i Statens generelle plankommisjon hvor han ledet avdelingen for sosiale saker.

Toppolitikken

Jacques Delors var sjefsrådgiver for sosiale anliggender for den gaullistiske statsminister Jacques Chaban-Delmas fra 1969 til 1972.^[22] Han meldte seg først inn i det franske sosialistpartiet i 1974 og ble i 1976 partiets nasjonale delegat for internasjonale økonomiske anliggender.

Han ble valgt inn i det første direkte valgte Europaparlamentet i 1979 hvor han ble værende til 1981 og ledet komiteen for økonomiske og monetære saker.

I årene 1981–1984 var han finansminister under president François Mitterrand. På dette tidspunkt var den franske økonomien i resesjon, og Delors var opprinnelig ansvarlig for partiets gjenopprettingsplan som inkluderte økt regjeringskontroll og økte utgifter. Etter en tid overbeviste Delors i stedet Mitterand om å akseptere et spareprogram som lyktes i å bevirke økonomisk stabilitet.^[22]

Som president for EU-kommisjonen fra 1985 spilte Delors en pådrivende rolle i utviklingen av det indre marked og det europeiske fellesskap. I hans presidentperiode ble enhetsloven (1987) og unionstraktaten (1993) vedtatt, inkludert Den økonomiske og monetære union (EMU).^[22]

Da han forlot stillingen som kommisjonspresident i 1995, ble han ansett som en toppkandidat for det franske presidentvalget det året, men han avsto fra å stille til valg.^[22]

Jacques Delors' datter er den franske sosialistiske politikeren Martine Aubry. Delors grunnla tenketanken Notre Europe i 1996.

Jacques Delors mottok Karlsprisen i 1992.^[23] I 2015 ble han utnevnt til europeisk æresborger av Det europeiske råd.

Referanser

^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jacques-Delors, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b BnFs generelle katalog, catalogue.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c ^d fichier des personnes décédées, deces.matchid.io, besøkt 19. februar 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Rádio e Televisão de Portugal, «Morreu Jacques Delors, ex-presidente da Comissão Europeia», verkets språk portugisisk, utgitt 27. desember 2023, besøkt 27. desember 2023^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «Jacques Delors, figure de la construction européenne, est mort à l'âge de 98 ans - France Bleu», verkets språk fransk, utgitt 27. desember 2023, besøkt 27. desember 2023^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 119099993, besøkt 31. desember 2023^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Genealogics^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.landrucimetieres.fr^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «Der Karlspreisträger 1992 Jacques Delors», arkiv-URL web.archive.org, verkets språk tysk, arkivert hos Wayback Machine, besøkt 14. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Boletín Oficial del Estado, «Real Decreto 1316/1985, de 24 de julio, por el que se concede la Gran Cruz de la Orden de Isabel la Católica al señor Jacques Delors, Presidente de la Comisión de las Comunidades Europeas», hefte 183, side(r) 24500, utgitt 1. august 1985^{[Hentet fra Wikidata]}
^ BOE ID BOE-A-1985-16173^{[Hentet fra Wikidata]}
^ erasmusprijs.org, besøkt 28. januar 2025^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.ifw-kiel.de^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Europarådet, «European Council, 25-26 June 2015», besøkt 28. desember 2023^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Ordens Honoríficas Portuguesas, www.ordens.presidencia.pt^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Universitetet i Salamanca, «Doctorados HONORIS CAUSA», besøkt 28. desember 2023^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b «Décret du 2 avril 1999 portant promotion et nomination», hefte 80, publisert i Journal officiel de la République française, NOR PREX9900901D, utgitt 4. april 1999^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Le Monde, «Emmanuel Macron présidera une cérémonie d’hommage national à Jacques Delors le 5 janvier», utgitt 29. desember 2023^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «Jacques Delors. Ses origines cantaliennes.» (PDF). Association pour la promotion de la généalogie et de la mémoire régionale, Cantal. Besøkt 6. januar 2023. .
^ Gilles Morin: DELORS, Jacques Lucien Jean. I: Le Maitron. Dictionnaire biographique du movement ouvrier et movement social, fra og med 18. mars 2013.
^ ^a ^b ^c ^d ^e Jacques Delors, Encyclopædia Britannica, lest 2020-11-16
^ Karlsprisens internettside besøkt 28. juni 2014

Eksterne lenker

(en) Jacques Delors – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jacques Delors – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jacques Delors hos Europaparlamentet

Forgjenger Gaston Thorn	President for Europakommisjonen 1985–1995	Etterfølger Jacques Santer
Forrige mottaker: Václav Havel	Mottager av Karlsprisen (1992)	Neste mottaker: Felipe González Márquez

[hash-d4010945b5c62a52a43890625bb7c6a12fcf4cd0-1] Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jacques-Delors, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-274565d7568c32a4ecb6b04d940e94ee9bcb90b8-2] Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-717db30d7262415c761cc2dd1e35427fa4a64635-3] BnFs generelle katalog, catalogue.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-6fc9f64b2da2b2bd3c549b85364611e7639e958d-4] ^ ^a ^b ^c ^d fichier des personnes décédées, deces.matchid.io, besøkt 19. februar 2024^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-564aab28f55a79d05c06937fc492abcae9ecb437-5] Rádio e Televisão de Portugal, «Morreu Jacques Delors, ex-presidente da Comissão Europeia», verkets språk portugisisk, utgitt 27. desember 2023, besøkt 27. desember 2023^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-88f5de11d1bad1e55399802e62f8a7fb956eab32-6] «Jacques Delors, figure de la construction européenne, est mort à l'âge de 98 ans - France Bleu», verkets språk fransk, utgitt 27. desember 2023, besøkt 27. desember 2023^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-692323c07a5b6b973696d59ac04df942f1101a56-7] Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 119099993, besøkt 31. desember 2023^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-56296c22fda8ff0509f71ed7cc067bcbe11856ac-8] Genealogics^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-0e5a3c37869480fda5e284fd76b5ff92791f4740-9] www.landrucimetieres.fr^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-85274d311432162de8ffa55127026d2ffe56b2dd-10] «Der Karlspreisträger 1992 Jacques Delors», arkiv-URL web.archive.org, verkets språk tysk, arkivert hos Wayback Machine, besøkt 14. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-648662451cd466dc63c8829249360426ff8183f7-11] Boletín Oficial del Estado, «Real Decreto 1316/1985, de 24 de julio, por el que se concede la Gran Cruz de la Orden de Isabel la Católica al señor Jacques Delors, Presidente de la Comisión de las Comunidades Europeas», hefte 183, side(r) 24500, utgitt 1. august 1985^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-abb33c97c71112a3dfebefd08454c55ba826f2d5-12] BOE ID BOE-A-1985-16173^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-58932c879d4cf3a7933a24368aa1ace91ea7c26f-13] rasmusprijs.org, besøkt 28. januar 2025^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-c2be4fe8d50ea6a0bc563b321d8605d0a90ccbaf-14] www.ifw-kiel.de^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-e3a9eed39c01f4a2b87a7e444c6fbd4b007fe994-15] Europarådet, «European Council, 25-26 June 2015», besøkt 28. desember 2023^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-236be8027766f6a5d7311401fb3705f967ae4725-16] Ordens Honoríficas Portuguesas, www.ordens.presidencia.pt^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-1fc1b7d51ccd066d96faad399bf30f407fc56300-17] Universitetet i Salamanca, «Doctorados HONORIS CAUSA», besøkt 28. desember 2023^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-4d215d02f1e7c0ff61d1acb7c74491777bebb010-18] «Décret du 2 avril 1999 portant promotion et nomination», hefte 80, publisert i Journal officiel de la République française, NOR PREX9900901D, utgitt 4. april 1999^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-a9c787a83b6b15b703d6df0ebd7549117b8b3fdb-19] Le Monde, «Emmanuel Macron présidera une cérémonie d’hommage national à Jacques Delors le 5 janvier», utgitt 29. desember 2023^{[Hentet fra Wikidata]}

[20] «Jacques Delors. Ses origines cantaliennes.» (PDF). Association pour la promotion de la généalogie et de la mémoire régionale, Cantal. Besøkt 6. januar 2023. .

[Maitron-21] Gilles Morin: DELORS, Jacques Lucien Jean. I: Le Maitron. Dictionnaire biographique du movement ouvrier et movement social, fra og med 18. mars 2013.

[EB-22] Jacques Delors, Encyclopædia Britannica, lest 2020-11-16

[23] Karlsprisens internettside besøkt 28. juni 2014

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

[18]

[19]

[20]

[21]

[22]

[23]