MS «Midnatsol» (1949)
- Denne artikkelen omhandler hurtigruteskipet fra 1949. For andre skip med samme navn, se Midnatsol.
 MS «Midnatsol» til kai i Bodø | |||
| Generell info | |||
|---|---|---|---|
| Andre navn | 1982–1983: «Midnatsol II» 1983–1987: «Midnatsol Norge» | ||
| Skipstype | Hurtigruteskip | ||
| Bygget | 1949 | ||
| Flaggstat |  Bergen, Tromsø, Flekkefjord | ||
| Rederi | 1949–1979: BDS 1979–1983: TFDS 1983–1985: Partrederiet Drangsholt, Forsberg, Hoddevik & Kjendal | ||
| Status | Hugget i 1987 | ||
| Jomfrutur | 3. desember 1949 | ||
| Kallesignal | LNYL | ||
| Tekniske data[a] | |||
| Skrogmateriale | stål | ||
| Lengde | 81,9 m (267,6 fot) | ||
| Bredde | 12,5 m (41 fot) | ||
| Dypgående | 4,3 m (14,2 fot) | ||
| Toppfart | 16 knop | ||
| Hovedmaskin | 2T DM Fiat Dieselmotor | ||
| Ytelse | 2 500 bhk | ||
| Tonnasje | 2 098 (brt) | ||
| Lasteevne | 560 dødvekttonn | ||
| Passasjerer | 450 passasjerer (185 køyeplasser) | ||
| Kjøretøy | 4 | ||
| a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt | |||
MS «Midnatsol» (kallesignal LNYL) var et hurtigruteskip bygd i 1949 med byggnummer 230 ved det italienske verftet Cantieri Naval Riuniti i Ancona. Skipet ble overlevert Det Bergenske Dampskibsselskab i november 1949, og ble som det andre nybygde hurtigruteskip etter krigen satt inn i trafikk 3. desember 1949. Det seilte i fast rotasjon som hurtigrute i perioden 1949 til 1982, bare avbrutt av verkstedopphold. I 1987 ble skipet solgt til Belgia for opphugging.
Historie
[rediger | rediger kilde]I løpet av andre verdenskrig gikk mange av hurtigruteskipene tapt, og eldre skip måtte settes inn i ruten som en midlertidig løsning. En gjenoppbygging av hurtigruteflåten ble startet, og MS «Midnatsol» med prislapp på omkring 9,7 millioner kroner var det andre nybygde hurtigruteskipet etter krigen. Det var utseendemessig svært likt de tre andre hurtigruteskipene som ble bygget i Italia og som ofte ble kalt «Italiabåtene» eller «klippfiskbåtene». Det siste kallenavnet fikk de fordi en del av kjøpesummene ble betalt med klippfisk. De andre «Italiabåtene» var MS «Erling Jarl», MS «Vesterålen» og MS «Sanct Svithun».
I Hurtigruten
[rediger | rediger kilde]
Foto: Kristian Magnus Kanstad / Nordlandsmuseet
MS «Midnatsol» ble overlevert 9. november 1949, og overtok navnet fra gamle DS «Midnatsol» som ble bygget i 1910. Skipet ble satt inn i hurtigrutetrafikk 3. desember 1949. 11. april 1950 kolliderte hun med lasteskipet «Naddodd» i Steinsundet i Solund, Sogn og Fjordane. 27. februar 1965 grunnstøtte hun ved Brønnøysund.
I 1979 besluttet Bergenske Dampskibsselskab (BDS) å selge sine fire hurtigruteskip til Troms Fylkes Dampskibsselskap (TFDS). MS «Midnatsol» fikk med dette nye skorsteinsfarger (en bred hvit stripe med en smal rød over og under) og Tromsø som hjemmehavn, men navnet ble ikke endret og skipet beholdt stjernene i baugen som alle BDS sine skip hadde. I desember 1982 ble det nybygde hurtigruteskipet MS «Midnatsol» levert, og gamle MS «Midnatsol» ble omdøpt til «Midnatsol II». Hun ble tatt ut av hurtigrutetrafikk, men gjennomførte to rundturer til før hun ankom Bergen for siste gang som hurtigrute den 2. januar 1983. Etter dette ble skipet lagt i opplag i påvente av salg. I løpet av sin karriere som hurtigrute fullførte MS «Midnatsol» omkring 900 rundturer Bergen – Kirkenes – Bergen.
Etter hurtigrute-karrieren
[rediger | rediger kilde]I februar 1983 ble skipet solgt til partrederiet Drangsholt, Forsberg, Hoddevik & Kjendal i Flekkefjord. I juni 1983 ble hun omdøpt til MS «Midnatsol Norge» og lå som hotellskip i Kragerø. I juli 1985 ble skipet kjøpt av Kysten Hotell og Restaurant AS i Oslo. I februar 1987 var skipet på Sarpsborg mekaniske verksted i Greåker for oppussing og ombygging til hotellskip. 8. februar 1987 sank hun ved kai på grunn av en åpen ventil, men ble hevet igjen 1. mars av løftekranen «Taklift 4». I mai samme år ble skipet kondemnert og solgt til Belgia for opphugging.
Skipet
[rediger | rediger kilde]MS «Midnatsol»s tonnasje var 2 098 bruttoregistertonn, 1 086 nettoregistertonn, og lasteevnen var 560 dødvekttonn. Hun hadde et lasterom akter, og to lasterom med lasteluke forut under dekk. Lasting og lossing foregikk med skipskraner, og skipet hadde plass til 4 personbiler på framdekket. Hovedmaskinen var en åttesylindret totakts dieselmotor levert av Fiat i Torino, Italia. Ytelsen var 2 500 hestekrefter, noe som ga en toppfart på 16 knop og marsjfart på 15 knop. MS «Midnatsol» var utstyrt med en Ka-Me-Wa vribar propell, noe som ga bedre manøvreringsevne. Hun var sertifisert for 450 passasjerer i kystfart, og hadde 185 køyeplasser. 1. plass (1. klasse) lå midtskips og hadde 77 køyeplasser, mens 2. plass lå akter og hadde 108 køyeplasser.
Se også
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Dag Bakka jr. – Hurtigruten, sjøveien mot nord (side 142). Seagull Publishing 2003 – ISBN 82-91258-17-1
- Mike Bent – Coastal Express: The Ferry to the Top of the World (engelsk). Conway Maritime Press Limited, 1987. ISBN 0 85177 446 6
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Hurtigrutemuseet – MS Midnatsol Besøkt 3. november 2018
- Hurtigrutene.info – Omfattende uoffisiell side om hurtigrutene Besøkt 26. september 2008
- Sjøhistorisk database – MS Midnatsol Besøkt 3. november 2018
- Fakta om Fartyg – M/S Midnatsol (1949) Besøkt 26. september 2008
- Tyskspråklig side om Hurtigruten Besøkt 26. september 2008
- Mike Bents hurtigrutesider – Midnatsol (engelsk)[død lenke] Besøkt 7. desember 2008]