Tom Sundby

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tom Sundby
Født15. desember 1960 (58 år)
Larvik
Far Reidar Sundby
Beskjeftigelse Fotballspiller
Nasjonalitet Norsk
Høyde185 cm [1]
PosisjonMidtbane
Ungdomsklubb
År Klubber
  Stag
  Larvik Turn
Klubber*
År Klubber
1976–1980​ Larvik Turn
1981–1982​ Lyn
1983–1986​ Lillestrøm
1986–1988​ Iraklis
1990–1992​ Lyn
Landslag**
År Lag Kamper (mål)
1983–1988 Norge 39 (6)

* Antall seriekamper og -mål
er sist oppdatert 4. oktober 2019.
** Antall landskamper og -mål
er sist oppdatert 4. oktober 2019.

Tom Sundby (født 15. desember 1960 i Stavern [2]) er en norsk tidligere fotballspiller.

Sundby var oppvokst i Stavern og begynte der fotballkarrieren i Stag, som han spilte for til han var guttespiller.[1] Deretter gikk ferden videre til Larvik Turn, hvor også hans far Reidar Sundby hadde spilt. Broren, Reidar Sundby jr. var med Hallvar Thoresen i 1976 til Twente. Tom Sundby debuterte for Larvik Turn som 16-åring, og var lagets toppscorer noen år før økede ambisjoner førte ham videre til toppdivisjonsklubben Lyn i 1981.[3] Hans første sesong i Lyn endte med nedrykk. Da Lyn ikke maktet å rykke opp påfølgende sesong, meldte Sundby overgang til Lillestrøm, som erstatter for Tom Lund. Hos Lillestrøm utviklet han seg til en mer komplett spiller. Inntil da hadde han klart seg med sin pasningssikkerhet og teknikk. Treningen med Lillestrøm utviklet hans fysikk og tempo, hvilket hadde vært hans svake sider. Etter en god start hos Lillestrøm, fikk han sin debut på landslaget mot Finland i juni 1983. Inntil da var samlinger med juniorlandslaget det nærmeste han hadde vært å ikle seg landslagsdrakten.[1] Med Lillestrøm vant han i 1985 Norgesmesterskapet og fikk samme året andre plass i serien. Året etter ble dette snudd til seriegull og finaletap i Norgesmesterskapet. Han ble samme år kåret til Årets spiller i norsk fotball av VG.[4]

I midten av desember 1986 ble han proff i den greske klubben Iraklis, etter en måned med overgangsspekulasjoner hvor han også var i søkelyset til Köln, Osasuna og Rapid Wien.

Sammen med Hallvar Thoresen dannet Sundby en sterk midtbaneduo av internasjonalt format.[5] Mot Skottland på høsten 1988 ble han alvorlig skadet etter å ha blitt taklet av Steve Nicol i det 90. sekund av kampen. Da skaden inntraff var han svært nær en overgang til Fiorentina.[6] Skaden holdt ham ute av spill i to år, og ødela hans proffkarriere.[6] Etter en rettstvist med fotballforbundet fikk Sundby i 1991 utbetalt en erstatning på nær en million kroner.[7]

Etter å ha trent seg tilbake i form, blomstret fotballkarrierens hans igjen med gjenkomst hos Lyn i 1990.[8] [9] Anført av Sundby rykket Lyn opp i øverste divisjon der klubben hadde vært fraværende siden 1981. Til tross for skaden som hadde redusert ham fysisk, gjenetablerte han seg som en av seriens beste spillere. Under tiden tilbake i Lyn endte han opp på årets lag på VG-børsen og spilte seg inn i landslagsdiskusjonen igjen.[6] Januar 1991 var Sundby tilbake i landslagstroppen[10], og spilte første omgang av en treningskamp Norge vant 1-0 over det engelske klubblaget Leicester under en treningsleir i England.[11] I forbindelse med landskamp mot Kypros i april 1991 meldte Sundby fra til landslagssjef Egil Olsen om at han ikke var kommet i god nok form etter et brudd i pannebenet måneden i forveien.[12] I forbindelse med landskamp mot Romania i mai 1991 meldte Sundby forfall med begrunnelse om at kneet hans ikke tåler landslagsspill. Han sa samtidig at Olsen får bruke friske spillere og at han hadde spilt sin siste landskamp.[13]

Våren 1992 var kneet blitt smertefritt og han hadde gjenfunnet lysten på landslagsspill. Til tross for at avisene meldte at han var i storslag og presset på for å få ham tatt ut på landslaget, fant ikke Egil Olsen plass til ham i troppen mot Danmark i april 1992. Aftenposten omtalte Sundby på tidspunktet som Norges beste midtbanespiller.[5][14]

Februar 1993 besluttet Sundby seg for å gi seg som fotballspiller på toppnivå for å ta fatt på en jobb som produktsjef hos sportsutstyrsfabrikanten Asics.[1] Med avgangen til Sundby og flere andre nøkkelspillere fikk Lyn en vanskelig sesong i 1993. En mulig gjeninntredelse av Sundby på midtbanen var et gjentakende tema i klubben gjennom sesongen. Da Bjarne Rønning i september ga seg som trener, ble Sundby også lansert som kandidat til en trenerrolle.[15] På sommeren spilte Sundby en testimonial-kamp for Lyn mot Tottenham[16] som viste seg å bli hans siste fotballkamp. Lyn endte 1993-sesongen med nedrykk og med det ble det slutt på diskusjonene om en gjenkomst i Lyn-drakten.

Siden den gang har Sundby trent, spilt og ledet klubben Snarøya i 8. divisjon. Siden 2007 har han sittet i ledelsen av Norges Fotballforbund.[17]

Sundby spilte 39 A-landskamper og scoret seks mål for det norske landslaget som deltok i Sommer-OL 1984 og spilte uavgjort mot Chile, tapte for Frankrike og vant over Qatar.

Kent Bergersen, tidligere lagkamerat i Lyn, har omtalt Tom Sundby som den beste spilleren han spilte sammen med.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Håkon Dehlin (18. juni 1983). «For første gang på Bislett...». Aftenposten. s. 29. 
  2. ^ «Dagen din». Aftenposten. 13. desember 1988. s. 11. 
  3. ^ Kaj T. Pedersen (5. februar 1993). «- Det blir verst på søndager». Aftenposten. s. 57. 
  4. ^ «Årets Spiller 1962-96:». VG. Arkivert fra originalen 31. oktober 2004. Besøkt 17. november 2015. 
  5. ^ a b Kjetil Siem (22. april 1992). «Klar for landslaget igjen». Aftenposten. s. 13. 
  6. ^ a b c d Thomas Gulbrandsen (1. august 2006). «Hva gjør du nå, Tom Sundby?». Nettavisen. 
  7. ^ Kjetil Siem (7. mai 1991). «Millionerstatning!». Aftenposten. s. 18. 
  8. ^ Presentasjon på LynFotball.net (1981-92)
  9. ^ God Fugl: Sundby ville tilbake til LSK etter skademarerittet Publisert: 21.10.2018 på lsk.no Video: God Fugl EP7 - Tom Sundby
  10. ^ Arne Hole (25. januar 1991). «Tilbake på landslaget». Aftenposten. s. 24. 
  11. ^ Kjetil Siem (7. februar 1991). «Super Bohinen». Aftenposten. s. 35. 
  12. ^ Tom W. Johannessen (29. april 1991). «Tom sa nei!». Aftenposten. s. 16. 
  13. ^ «Sundby-forfall». Aftenposten. 21. mai 1991. s. 22. 
  14. ^ Arild Sandven (23. april 1992). «Jubileum å juble for?». Aftenposten. s. 15. 
  15. ^ Espen Hansen (7. september 1993). «Blir Tom Sundby Lyns redningsmann?». Aftenposten. s. 46. 
  16. ^ Thore-Erik Thoresen (26. juli 1993). «Tom topp i tam kamp». Aftenposten. s. 12. 
  17. ^ «Tom Sundby ny markedsdirektør i NFF». Arkivert fra originalen 27. desember 2006. Besøkt 24. juni 2009. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]