St. Hanshaugen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 59°55′26,054″N 10°44′21,044″Ø

Tårnhuset på toppen av St. Hanshaugen
Foto: Gisle Hannemyr
Kart over St. Hanshaugen, ca. 1900

St. Hanshaugen er et strøk i indre by i Oslo. St. Hanshaugen brukes også om Bydel St. Hanshaugen og om parken St. Hanshaugen.

Strøket ligger øst, syd og sydvest for parken. Det er vanlig å regne at det omfatter bebyggelsen i Geitmyrsveien langs parken (mellom Knud Knudsens plass i sør og Colletts gate i nord), og området syd og sydvest avgrenset av gatene Bergstien, Bjerregaards gate, Ullevålsveien, Stensberggata, Sofies gate, Colletts gate til Ullevålsveien foruten Doblougløkka (Mikkel Doblougs gate) og parken. I boligannonser sies det ofte at boliger i nabostrøkene ligger på St. Hanshaugen, antakelig fordi navnet er kjent og området regnet som attraktivt å bo i.

I vest grenser parken til Valleløkken mellom Geitmyrsveien og Ullevålsveien, og ved Doublougløkka grenser strøket til Bolteløkka. Det er ikke helt klare grenser mot strøkene Ila i øst, Gamle Aker og Pilestredet park i syd og Bislett i vest.

Løkken Frydenlund lå på bymarken omtrent der Ullevålsveien 49 ligger i dag, ved nordenden av Frydenlundgata. Tidlig på 1700-tallet ble flere mindre løkker samlet under Frydenlund. Løkkens område strakk seg til området ved Pilestredet der Frydenlunds Bryggeri senere ble lagt (nå Høgskolen i Oslo).

Ved Geitmyrsveiens høyeste punkt langs parken (nr. 33) ligger Nicolailøkken, med våningshus fra 1836, tun og driftsbygninger intakt.

Strøket ble bygget ut med bygårder fra 1880-tallet, med hovedtyngden på 1890-tallet. Doublougløkka ble bygget i 1930-årene.

Der Ullevålsveien og Waldemar Thranes gate møtes, ligger et handlestrøk med butikker og spisesteder, blant andre restaurant Schrøder.

St. Hanshaugen slik det her er avgrenset har mellom 3500 og 4000 beboere i 2006.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Oslo byleksikon. Oslo, Kunnskapsforlaget, 2000.
  • Ole Daniel Bruun. Arkitektur i Oslo. En veiviser til byens bygningsmiljø. Oslo, Kunnskapsforlaget, 1999.
  • Folkemengden i bydelene 1.1.2006. Notat 3/2006. Oslo kommune, Utviklings- og kompetanseetaten.

Se også[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]