Steve Winwood

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Steve Winwood
Steve Winwood scottfisher.JPG
Født12. mai 1948[1][2][3][4] (71 år)
Birmingham[5]
Ektefelle Eugenia Winwood (1987–), Nicole Weir (19781986)
Far Lawrence Winwood
Søsken Muff Winwood
Barn Mary-Clare Elliot, Eliza Winwood, Cal Winwood, Lilly Winwood
Beskjeftigelse Gitarist, sanger, låtskriver
Nasjonalitet Storbritannia
Musikalsk karriere
Sjangerblue-eyed soul, rock, bluesrock, progressiv rock, jazz-fusion, psykedelisk rock, softrock, blues
Instrumentbassgitar, vokal
Stemmetypetenor
Aktive år1963
PlateselskapFontana, Island
Nettstedhttp://www.stevewinwood.com/
IMDbIMDbRedigere på wikidata

Stephen «Steve» Lawrence Winwood (født 12. mai 1948 i Birmingham i England) er en britisk vokalist, låtskriver, gitarist og keyboardspiller.

Winwood begynte tidlig å interessere seg for musikk, i første omgang jazz og dixieland. Han begynte derfor tidlig å spille ulike instrumenter, som trommer, gitar og piano og allerede da han var åtte år spilte han i et familieband.

I begynnelsen på 1960-tallet begynte han i broren Muff Winwoods band, The Muff Woody Jazz Band. I 1963 sluttet gitaristen Spencer Davis seg til bandet, og de endret navn til The Spencer Davis Group. Spencer Davis Group spilte såkalt «blåøyd soul». Winwood ble ansett som å være et vidunderbarn da han til tross for sin unge alder var en respektert keybordist på Hammondorgel og hans klare tenorstemme og sang på linje med de store soulsangerne.

Gruppen hadde store hits, som «Keep on Running» og «Gimme Some Lovin», men Winwood forlot gruppen i 1967 for å begynne i det mer psykedelisk orienterte bandet Traffic. I1969 ble dette bandet oppløst og Winwood slo seg sammen med sin gamle venn Eric Clapton som da akkurat hadde lagt ned Cream. Sammen med to andre dannet de gruppen Blind Faith. Gruppen hadde en stor hit i «Can't Find My Way Home», men det ble allikevel en kortlivet gruppe da den ble oppløst allerede i november samme år. Traffic ble samlet igjen i 1970 og fortsatte fram til 1976 da den ble oppløst for godt.

I 1977 ga han ut sitt første solo-album og i 1986 ble Back In The Highlife gitt ut, og denne ble Winwoods store gjennombrudd som soloartist med hitsinglene «Higher Love» og «Wake Me Up On Judgement Day». For den første av disse fikk han også Grammy Award. Han befestet sin popularitet med albumene Roll With It fra 1988 og Refugees Of The Heart fra 1990, som begge ble storselgere. I 1994 ble Winwood og Jim Capaldi fra Traffic gjenforent, og disse ga ut albumet Far From Home. Winwood ga i 1997 ut albumet Junction Seven og fikk en radiohit med sangen «Spy In The House Of Love». Han hadde deretter et lengre opphold før han gjorde comeback med About Time i 2003 som ble fulgt opp med Nine Lives i 2008.

I 2004 samplet Eric Prydz Winwoods låt «Valerie» til megahiten «Call On Me».

Diskografi[rediger | rediger kilde]

År Tittel Billboard USA Storbritannia RIAA BPI
1977 Steve Winwood 22 12
1980 Arc of a Diver 3 13 Platina Sølv
1982 Talking Back to the Night 28 6
1986 Back in the High Life 7 8 3 x platina Gull
1988 Roll with It 1 4 2 x platina Gull
1990 Refugees of the Heart 27 26 Gull
1997 Junction Seven 123
2003 About Time 126
2008 Nine Lives 12 31
2009 Live From Madison Square Garden (med Eric Clapton)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, 27. apr. 2014
  2. ^ Discogs, 9. okt. 2017, Steve Winwood, 201571
  3. ^ SNAC, 9. okt. 2017, Steve Winwood, w6kd2vmd
  4. ^ Internet Movie Database, 13. okt. 2015, nm0005566
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 13. des. 2014

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]