Hopp til innhold

John Paul Jones

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
John Paul Jones
FødtJohn Richard Baldwin
3. jan. 1946[1][2]Rediger på Wikidata (80 år)
Sidcup
BeskjeftigelseBassgitarist, plateprodusent, låtskriver Rediger på Wikidata
NasjonalitetStorbritannia
Medlem av
UtmerkelserKennedy Center Honors
Musikalsk karriere
PseudonymJohn Paul Jones, John Train, Jonesy
SjangerRock, soulmusikk[3]
InstrumentBassgitar, tangentinstrument, mandolin
Aktive år1961–
PlateselskapAtlantic Records, Discipline Global Mobile
Nettstedhttp://www.johnpauljones.com/
IMDbIMDb
John Paul Jones på Commons
Helge Sten og John Paul Jones duo MINIBUS PIMPS, Aarhus 2012
John Paul Jones spiller live på en 8-strengs lap steel bass gitar med midi-kontrollskjerm i 2009.
Foto: Craig Carper

John Richard Baldwin (født 1946), kjent under artistnavnet John Paul Jones (også kjent under kallenavnene sine Jonesy, John Train eller Le Parrain henholdsvis The Godfather),[4] er en britisk musiker, multiinstrumentalist, bassist, keyboardist og musikkprodusent. Jones er best kjent for sin tid i Led Zeppelin, hvor han spilte bassgitar, kontrabass, orgel, piano og mandolin. Han spilte også på trippelhalsgitarer (f.eks. Manson Triple Neck) og også trippelhalsmandolin.[5][6][7][8][9] I tillegg kan han også spille på flygelhorn,[10] balalaika, koto, recorder, autoharp, sitar, keytar, cello, fiolin, ukulele, elektrisk mandolin, elektrisk bassmandolin og lap steel gitar eller lap steel bass gitar.

I løpet av 1960-årene, før han ble med i Led Zeppelin, og i likhet med sin fremtidige bandkamerat Jimmy Page, var John Paul Jones en ettertraktet studiomusiker, å jobbe med kjente britiske artister som The Rolling Stones, Donovan eller Cat Stevens i prosessen. I 2011 ble Jones rangert som nummer 1 i 20 Most Underrated Bass Guitarists i Paste magazine.[11] Solomusikken hans er en blanding av flere sjangre, inkludert, spesielt, progressiv rock, folkrock, hardrock, og heavy metal. Hans visuelle symbol eller sigil fra Led Zeppelin-tiden er triquetraen. Han er også kjent for å ha vært interessert i ankhen, et hellig gammelt egyptisk symbol, og bar også små ankher som anheng på 1970-tallet. I motsetning til scenenavnet hans, er han ikke i slekt med den skotsk-amerikanske marinekommandanten John Paul Jones fra 1700-tallet.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Jones' foreldre var veldig musikalske, hans far var pianist og arrangør for storband, mens moren var sanger og danser.[12][13][14] Jones begynte å spille piano allerede som liten gutt, og ble etterhvert organist i sin lokale kirke.[15] Han var fascinert av klassisk musikk (Rachmaninov var en favoritt), men også av blues (nemlig Big Bill Broonzy eller Phil Upchurch) og jazz (nemlig Charles Mingus, John Coltrane, Miles Davis, Gil Evans eller Bill Evans).[16][17][18] Da han begynte på college begynte han å spille bass.

Karriere

[rediger | rediger kilde]

Jones begynte etterhvert å spille i bandene «The Deltas» og jazzrock-bandet «Jett Blacks».

I 1962 ble Jones med i Jet Harris' og Tony Meehans band som bassist i to år. Det var etter dette at han, etter anbefaling av Tony Meehan i 1964, begynte som studiomusiker.[19] Det var gjennom Jet Harris og Tony Meehan at Jones ble kjent med gitaristen Jimmy Page, som hadde spilt på deres superhit «Diamonds». Jones ble etterhvert en meget ettertraktet studiomusiker og arrangør.[20][21][22] På midten av 1960-tallet hadde han spilt sammen med artister som The Rolling Stones, The Supremes, Jeff Beck og Pages band The Yardbirds.

Led Zeppelin

[rediger | rediger kilde]
John Paul Jones' symbol som ble brukt på innercoveret til studioalbumet Led Zeppelin IV (1971) var en triquetra, et gammelt keltisk symbol (som også finnes i norrøn kunst og norrøn mytologi), muligens hentet fra Rudolf Kochs tegnbok («The Book of Signs» på engelsk) fra 1930. Symbolet er også avbildet på John Paul Jones' solostudioalbum Zooma fra 1999.

I 1968 fikk Jones jobben som bassist i Jimmy Pages nye band som fikk navnet Led Zeppelin. Mens Page, Robert Plant og John Bonham fikk mesteparten av oppmerksomheten på scenen, holdt Jones seg i bakgrunnen og konsentrerte seg om spillingen.[23]

Også utenfor scenen var Jones den mest rolige og mediesky av Zeppelin-medlemmene, og ofte tok han inn på et annet hotell enn resten av bandet, følgelig også kjent som «den stille» (dvs. «the quiet one» på engelsk) i bandet.[24][25]

Etter at Led Zeppelin ble oppløst i 1980, har Jones vært relativt lite aktiv som musiker, og har i stedet returnert til studioet, hvor han har gått over til å bli produsent. Han samarbeidet med avantgarde-sangerinnen Diamanda Galás på hennes album The Sporting Life (1994). I 1999 ga han ut sitt første soloalbum, Zooma, og i 2001 kom The Thunderthief ut.

Sammen med Dave Grohl og Josh Homme startet han i 2009 supergruppen Them Crooked Vultures.

John Paul Jones opptrådte med norske Supersilent under Punktfestivalen i Kristiansand i 2010, på Moldejazz i 2011 og på Øyafestivalen i 2013.[26]

John Paul Jones ble gift med Maureen Hegarty i 1967. De bor i West London og har tre døtre.

Diskografi

[rediger | rediger kilde]

Solo

[rediger | rediger kilde]

Studio album

[rediger | rediger kilde]

Med Led Zeppelin

[rediger | rediger kilde]

Soundtrack album

[rediger | rediger kilde]
  • Scream for Help (1985)

Med Them Crooked Vultures

[rediger | rediger kilde]

Med diverse artister

[rediger | rediger kilde]
  • No Introduction Necessary (1968)

Innspilling og produksjon

[rediger | rediger kilde]
  • Med The Beach Boys: The Beach Boys Today! (1965)
  • Med Donovan: Mellow Yellow (album) (1966)
  • Med The Yardbieds: Little Games (1967)
  • Med The Rolling Stones: Their Satanic Majesties Request (1967)
  • Med Billy Nicholls: Would You Believe (1968)
  • Med The Mission: Children (1988)
  • Med R.E.M.: Automatic for the People (1992)
  • Med Butthole Surfers: Independent Worm Saloon (1993)
  • Med Heart': The Road Home (1995)
  • Med Seasick Steve: You Can't Teach an Old Dog New Tricks (2011) og Hubcap Music (2013)

Film

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ola2002151403, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ Internet Broadway Database, Internet Broadway Database person-ID 495931, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ Montreux Jazz Festival Database, Wikidata Q99181182
  4. ↑ mandolinesdelunel (22. juli 2014). «John Paul Jones and the mandolin - ITW Lunel 2013». YouTube. Besøkt 7. februar 2026.
  5. ↑ Andrew Clayman (21. oktober 2024). «The guitar John Paul Jones had made after getting jealous of Jimmy Page». Far Out Magazine. Besøkt 24. november 2025.
  6. ↑ Nick Wells (5. april 2024). «“I’d be there with bass pedals, a triple-neck guitar and keyboards, and Robert Plant would ask, ‘Can you sing, as well?’” How John Paul Jones became Led Zeppelin’s ultimate wingman». guitarworld.com. Besøkt 24. november 2025.
  7. ↑ Will Brewster. «Gear Rundown: John Paul Jones». Mixdown. Besøkt 24. november 2025.
  8. ↑ Lisa Sharken. «John Paul Jones». Vintage Guitar. Besøkt 24. november 2025.
  9. ↑ «Manson John Paul Jones Custom Triple Neck». Equipboard. Besøkt 24. november 2025.
  10. ↑ «Happy Birthday John Paul Jones». Madhouse Magazine. Besøkt 7. februar 2026.
  11. ↑ «The 20 Most Underrated Bass Guitarists :: Blogs :: List of the Day :: Paste». web.archive.org. 14. oktober 2011. Arkivert fra originalen 14. oktober 2011. Besøkt 12. august 2022.
  12. ↑ «10 John Paul Jones Facts You May Have Not Known». soundod.com. Besøkt 15. desember 2025.
  13. ↑ Strings Direct (29. august 2023). «John Paul Jones». Strings Direct. Besøkt 15. desember 2025.
  14. ↑ «Axe Idols - John Paul Jones». Angelfire.com. Besøkt 15. desember 2025.
  15. ↑ Sam Honey (31. mai 2022). «Led Zeppelin star John Paul Jones and his early life in Kent». KentLive. Besøkt 15. desember 2025.
  16. ↑ Lisa Sharken. «John Paul Jones». Vintage Guitar Magazine. Besøkt 15. desember 2025.
  17. ↑ Basil (26. april 2023). «John Paul Jones Led Zeppelin bassist». bassasylum.com. Besøkt 15. desember 2025.
  18. ↑ Pubali Dasgupta (24. mars 2024). «Five isolated Led Zeppelin songs that prove John Paul Jones is a genius». Far Out Magazine. Besøkt 15. desember 2025.
  19. ↑ Rob Hughes (4. mai 2025). «“If you’re a Zep fan and really want to go see Zeppelin, you might as well go and see one of the better tribute bands”: The epic life and career of John Paul Jones, the heartbeat of Led Zeppelin and so much more». Louder Sound. Besøkt 15. desember 2025.
  20. ↑ Bill Kopp (3. januar 2023). «5 of John Paul Jones' pre-Led Zeppelin sessions you must hear». Besøkt 15. desember 2025.
  21. ↑ Cindy Grogan (2. mai 2024). «John Paul Jones: An Appreciation». CultureSonar. Besøkt 15. desember 2025.
  22. ↑ Arun Starkey (5. desember 2021). «Looking back on John Paul Jones’ illustrious pre-fame career as a session musician». Far Out Magazine. Besøkt 15. desember 2025.
  23. ↑ Roy Wilkinson (10. desember 2009). «John Paul Jones: Led Zeppelin's best-kept secret». The Guardian. Besøkt 15. desember 2025.
  24. ↑ «John-Paul Jones». bassbros.co.uk. Besøkt 15. desember 2025.
  25. ↑ Ludovic Hunter-Tilney (2. november 2012). «The least godly of rock gods?». Financial Times. Besøkt 15. desember 2025.
  26. ↑ «Legendebesøk på Øya». 11. mars 2013. Besøkt 29. januar 2021.[død lenke]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=John_Paul_Jones&oldid=25614087»