Robert Johnson
| Robert Johnson | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. mai 1911[1][2][3][4] Hazlehurst | ||
| Død | 16. aug. 1938[5][1][2][4] (27 år) Greenwood | ||
| Beskjeftigelse | Gitarist, blues singer, sanger og låtskriver, gateartist | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Utmerkelser | Grammy Lifetime Achievement Award (2006) Rock and Roll Hall of Fame (1986)[6] | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Deltablues, Blues, country blues | ||
| Instrument | Gitar, vokal[7] | ||
| Aktive år | 1929–1938 | ||
| Plateselskap | Columbia Records | ||
| IMDb | IMDb | ||
Robert Leroy Johnson (født 8. mai 1911, død 16. august 1938) var en amerikansk musiker som er en av de mest kjente deltablues-sangerne og gitaristene.
Delta Blues knytter an til den blues som utviklet seg i Mississippi Delta-regionen vest i delstaten Mississippi.
Robert Johnson begynte ikke å spille inn plater før tre år før sin død. Til tross for denne korte perioden i musikkindustrien, er han i ettertiden blitt meget anerkjent og populær, og han har hatt stor påvirkning på et vidt spekter av musikere, der han blant noen blir betraktet nærmest som en «halvgud». Blant hans velkjente fanbase finner man artister som Led Zeppelin, Bob Dylan, Rolling Stones, Eric Clapton og Cream. Han er av enkelte betraktet som «rockens bestefar», og i 1980 ble Johnson posthumt valgt inn i Blues Hall of Fame.[8] Albumet King of the Delta Blues Singers fra 1936 kåret til det mest innflytelsesrike albumet i vestlig rocks historie i Dagens Næringsliv 6. august 2006.
Coverversjoner 1[rediger | rediger kilde]
Flere artister har spilt inn coverversjoner av Johnsons låter. Dette er en liste over noen av de mest kjente:
- Eric Clapton gav i 2004 ut albumet Me and Mr. Johnson, der han kun spilte låter av Robert Johnson.
- The Rolling Stones spilte inn «Love in Vain» på sitt album Let It Bleed (1969) og «Stop Breakin' Down Blues» på Exile on Main St. (1972) (da under tittelen «Stop Breaking Down»).
- The White Stripes tok med «Stop Breakin' Down Blues», også de under tittelen «Stop Breaking Down», på sitt debutalbum The White Stripes (1999)
- Red Hot Chili Peppers inkluderte «They're Red Hot» på sitt album Blood Sugar Sex Magik fra 1991. Gitaristen i gruppen, John Frusciante, fremhevet Johnson som en av sine viktigste inspirasjonskilder, spesielt i sin solokarriere.
- Joe Bonamassa har på sitt album Driving Towards the Daylight tatt med sangen «Stones In My Passway».
I tillegg kan det nevnes artister som Led Zeppelin («Traveling Riverside Blues»), ZZ Top («Dust My Broom»), Bob Dylan («Kindhearted Woman Blues», «Milk Cow's Calf Blues», «Rambling on My Mind», «I'm a Steady Rolling Man») og Fleetwood Mac («Hell Hound on My Trail», «Kind Hearted Woman», «Preachin' Blues», «Dust My Broom», «Sweet Home Chicago»).
Låter[rediger | rediger kilde]
Johnson spilte kun inn 42 låter fordelt på to studioinnspillinger. Mange av dem var imidlertid forskjellige versjoner av samme låt, slik at det i realiteten kun var 29 låter. Samtlige låter kan finnes på dobbeltalbumet The Complete Recordings, som ble utgitt i 1990 og på nytt i 2004. The Complete Recordings ligger på 22.-plass på musikkmagasinet Rolling Stones liste over tidenes 500 beste album[9].
Dette er en liste over Robert Johnsons låter:
- «.32-20 Blues»
- «Come on in My Kitchen» (to versjoner)
- «Cross Road Blues» (to versjoner)
- «Dead Shrimp Blues»
- «Drunken Hearted Man» (to versjoner)
- «From Four Till Late»
- «Hellhound on My Trail»
- «Honeymoon Blues»
- «I'm a Steady Rollin' Man»
- «I Believe I'll Dust My Broom»
- «If I Had Possession Over Judgment Day»
- «Kind Hearted Woman Blues» (to versjoner)
- «Last Fair Deal Gone Down»
- «Little Queen of Spades» (to versjoner)
- «Love in Vain» (to versjoner)
- «Malted Milk»
- «Me and the Devil Blues» (to versjoner)
- «Milk Cow's Calf Blues» (to versjoner)
- «Phonograph Blues» (to versjoner)
- «Preachin' Blues (Up Jumped The Devil)»
- «Rambling on My Mind» (to versjoner)
- «Stones in My Passway»
- «Stop Breakin' Down Blues» (to versjoner)
- «Sweet Home Chicago»
- «Terraplane Blues»
- «They're Red Hot»
- «Traveling Riverside Blues» (to versjoner)
- «Walkin' Blues»
- «When You Got a Good Friend» (to versjoner)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Robert Leroy Johnson, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id johnson-robert-leroy, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 5342, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Robert-Johnson-American-musician, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Rock and Roll Hall of Fame-ID robert-johnson[Hentet fra Wikidata]
- ^ Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 782, Wikidata Q99181182
- ^ Innvalgte i Blues Hall of Fame 1980 Arkivert 17. juli 2012 hos Wayback Machine. (besøkt 27. august 2012)
- ^ Rolling Stone – 500 Greatest Albums of All Time, 22: The Complete Recordings
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Robert Johnson (musician) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Robert Johnson på Internet Movie Database
- (en) Robert Johnson hos Internet Broadway Database
- (en) Robert Johnson på Apple Music
- (en) Robert Johnson på Discogs
- (en) Robert Johnson på MusicBrainz
- (en) Robert Johnson på MusicBrainz
- (en) Robert Johnson på Spotify
- (en) Robert Johnson på Songkick
- (en) Robert Johnson på AllMusic
- Robert Johnson på Facebook