Robert Johnson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Robert Johnson
Født8. mai 1911[1][2][3][4]
Hazlehurst
Død16. august 1938[5][1][2][4] (27 år)
Greenwood
Beskjeftigelse Gitarist, sanger, sanger-låtskriver, gateartist
Nasjonalitet USA
Medlem av 27-årsklubben
Utmerkelser Grammy Lifetime Achievement Award (2006)
Musikalsk karriere
SjangerDeltablues, blues, country blues
Instrumentgitar, vokal
Aktive år1929
PlateselskapColumbia
IMDbIMDbRedigere på wikidata

Robert Leroy Johnson (født 8. mai 1911, død 16. august 1938) er en av de mest berømte deltablues-sangerne og gitaristene i historien.

Robert Johnson begynte ikke å spille inn plater før tre år før sin død. Til tross for denne korte perioden i musikkindustrien, er han i ettertiden blitt meget anerkjent og populær, og han har hatt stor påvirkning på et vidt spekter av musikere, der han blant noen blir betraktet nærmest som en «halvgud». Blant hans velkjente fanbase finner man artister som Led Zeppelin, Bob Dylan, Rolling Stones, Eric Clapton og Cream. Han er av enkelte betraktet som «rockens bestefar», og i 1980 ble Johnson posthumt valgt inn i Blues Hall of Fame.[6] Albumet King of the Delta Blues Singers fra 1936 kåret til det mest innflytelsesrike albumet i vestlig rocks historie i Dagens Næringsliv 6. august 2006.

Coverversjoner[rediger | rediger kilde]

Flere artister har spilt inn coverversjoner av Johnsons låter. Dette er en liste over noen av de mest kjente:

I tillegg kan det nevnes artister som Led Zeppelin («Traveling Riverside Blues»), ZZ Top («Dust My Broom»), Bob Dylan («Kindhearted Woman Blues», «Milk Cow's Calf Blues», «Rambling on My Mind», «I'm a Steady Rolling Man») og Fleetwood Mac («Hell Hound on My Trail», «Kind Hearted Woman», «Preachin' Blues», «Dust My Broom», «Sweet Home Chicago»).

Låter[rediger | rediger kilde]

Johnson spilte kun inn 42 låter fordelt på to studioinnspillinger. Mange av dem var imidlertid forskjellige versjoner av samme låt, slik at det i realiteten kun var 29 låter. Samtlige låter kan finnes på dobbeltalbumet The Complete Recordings, som ble utgitt i 1990 og på nytt i 2004. The Complete Recordings ligger på 22.-plass på musikkmagasinet Rolling Stones liste over tidenes 500 beste album[7].

Dette er en liste over Robert Johnsons låter:

  • «.32-20 Blues»
  • «Come on in My Kitchen» (to versjoner)
  • «Cross Road Blues» (to versjoner)
  • «Dead Shrimp Blues»
  • «Drunken Hearted Man» (to versjoner)
  • «From Four Till Late»
  • «Hellhound on My Trail»
  • «Honeymoon Blues»
  • «I'm a Steady Rollin' Man»
  • «I Believe I'll Dust My Broom»
  • «If I Had Possession Over Judgment Day»
  • «Kind Hearted Woman Blues» (to versjoner)
  • «Last Fair Deal Gone Down»
  • «Little Queen of Spades» (to versjoner)
  • «Love in Vain» (to versjoner)
  • «Malted Milk»
  • «Me and the Devil Blues» (to versjoner)
  • «Milk Cow's Calf Blues» (to versjoner)
  • «Phonograph Blues» (to versjoner)
  • «Preachin' Blues (Up Jumped The Devil)»
  • «Rambling on My Mind» (to versjoner)
  • «Stones in My Passway»
  • «Stop Breakin' Down Blues» (to versjoner)
  • «Sweet Home Chicago»
  • «Terraplane Blues»
  • «They're Red Hot»
  • «Traveling Riverside Blues» (to versjoner)
  • «Walkin' Blues»
  • «When You Got a Good Friend» (to versjoner)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 27. apr. 2014
  2. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb13942876w
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Robert Leroy Johnson, johnson-robert-leroy
  4. ^ a b Find a Grave, 9. okt. 2017, Robert Johnson, 5342
  5. ^ Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Robert Johnson, biography/Robert-Johnson-American-musician
  6. ^ Innvalgte i Blues Hall of Fame 1980 Arkivert 17. juli 2012 hos Wayback Machine. (besøkt 27. august 2012)
  7. ^ Rolling Stone – 500 Greatest Albums of All Time, 22: The Complete Recordings

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]