Joni Mitchell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Joni Mitchell
Joni Mitchell 2021 Kennedy Center Honors (cropped).jpg
FødtRoberta Joan Anderson
7. nov. 1943[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (79 år)
Fort Macleod, Canada[4][5]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
11 oppføringer
Sanger[4], låtskriver[4], kunstmaler[4], musiker[4][6], gitarist[4], plateprodusent[4][7][8][9], fotograf[4], lyriker, plateartist, filmregissør, filmklipperRediger på Wikidata
Utdannet ved Alberta University of the Arts[4], Aden Bowman Collegiate[4]Rediger på Wikidata
Ektefelle Larry Klein (1982–1994)[4]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet Canada[4][10]Rediger på Wikidata
Utmerkelser
21 oppføringer
Polar Music Prize[4]
Rock and Roll Hall of Fame[4]
Grammy Lifetime Achievement Award (2002)[4]
Canada’s Walk of Fame (2000)[4]
Canadian Songwriters Hall of Fame[4]
Grammy-prisen for beste etniske eller tradisjonelle musikkopptak (1969) ( for: Clouds)[4]
Grammy Award for Best Arrangement, Instrumental and Vocals (1974)[4]
Canadian Music Hall of Fame (1981)[4]
Grammy Award for Best Pop Vocal Album (1995) ( for: Turbulent Indigo)[4]
Grammy Award for Best Recording Package (1995) ( for: Turbulent Indigo)[4]
Grammy Hall of Fame Award (1998) ( for: Blue)[4]
Grammy Award for Best Traditional Pop Vocal Album (2000) ( for: Both Sides Now)[4]
Juno Award for Vocal Jazz Album of the Year (2001) ( for: Both Sides Now)[4]
Grammy Lifetime Achievement Award (2001)[4]
Grammy Award for Best Pop Instrumental Performance (2007)[4]
Grammy Award for Album of the Year (2007) ( for: River: The Joni Letters)[4]
Jack Richardson Producer of the Year Award (2008)[4]
Companion of the Order of Canada[4]
Kennedy Center Honors (2021)
Grammy Award for Best Pop Vocal Album (1995) ( for: Turbulent Indigo, sammen med: Larry Klein)
Library of Congress Gershwin Prize for Popular Song (2023)[11][12]
Musikalsk karriere
SjangerFolkrock, folkjazz, popmusikk, verdensmusikk, folkemusikk, kunstrock, jazz
InstrumentAppalachian dulcimer,[13] piano,[13] gitar,[13] vokal
StemmetypeAlt,[13] mezzosopran
Aktive år1967–
PlateselskapAsylum Records, Geffen Records, Hear Music, Nonesuch, Reprise Records, Warner Music Group
Nettstedhttp://www.jonimitchell.com
IMDbIMDb
Notable verk
Both Sides Now, Big Yellow Taxi, Carey, Got 'til It's Gone, Help Me av Joni Mitchell, Blue, Court and Spark
Signatur
Joni Mitchells signatur
Joni Mitchell på Commons

Joni Mitchell (født Roberta Joan Anderson; 7. november 1943) er en canadisk musiker, komponist og billedkunstner.

Mitchell omtales som folkrocker i samme stil og epoke som Judy Collins, Cat Stevens, Leonard Cohen og Bob Dylan. Mens Mitchell og Cohen hadde til dels brutalt selvutleverende tekster, var Stevens tekster dunkle og antydende. Akkompangementet er ofte enkelt med vekt på sangtekstene. I løpet av karrieren utvidet hun repertoiret i retning jazz eller jazz-rock.[14]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Mitchell er av norsk og skotsk-irsk avstamning. I 1882 utvandret Gjert Andersen Takle og Brita Olsdatter Farestveit og deres to små døtre fra Farestveit gård i Modalen i Hordaland, der Mitchells farmor, Emma Anderson, var født i 1882 og døpt Ingeborg, men tok navnet Emma i USA. Jonis farfar, Henry Anderson, ble født i Minnesota i 1873 av foreldre fra Sømna i Sør-Helgeland, som hadde utvandret i 1869.[15] Jonis mor, Myrtle McKee, var av skotsk-irsk avstamming.

Hun vokste opp på den canadiske prærien i Alberta.[14] Da hun var ni år flyttet familien til Saskatoon i Saskatchewan i Canada, og hun anser dette for å være hjembyen. På denne tiden fikk hun også polio, men ble frisk etter et sykehusopphold. Det var imidlertid her, for de andre pasientene, hun hadde sine første opptredener. Hun startet også på denne tiden å røyke, noe som kan forklare hennes spesielle sangstemme. Som tenåring lærte hun å spille gitar og ukulele og opptrådte i private sammenkomster.

I 1967-1968 hadde hun et kort forhold til Leonard Cohen. Mitchells egen dikting ble inspirert av affæren med Cohen, senere avfeide hun Cohen som en «boudoirpoet».[16][17]

Musiker, sangerinne[rediger | rediger kilde]

Hun fortsatte som gateartist, og etter å ha fullført high school, begynte hun ved Alberta College of Art and Design, hvor hun gikk ett år før hun vendte tilbake til livet som omflakkende artist.

Hun flyttet til Toronto i Canada og spilte på små nattklubber og som gateartist i Toronto og rundt i det vestlige Canada. Hun ble etterhvert assosiert med folkemusikk, som på midten av 1960-tallet fikk en stadig større interesse. Joni Mitchell ble kjent tidlig på 1970-tallet og fikk en sentral rolle i folkemusikkmiljøet etter at hun hadde flyttet til California. Utover på 1970-tallet utforsket hun og tok med elementer både fra popmusikk og fra jazz. Hun er blitt sammenlignet med Bob Dylan, en sammenligning hun selv avviser.

Noen av hennes mest kjente sanger er «Both Sides Now», «Big Yellow Taxi», «Woodstock» og «A Case of You».

Mitchell har også gjort seg bemerket som billedkunstner, hvor hun har arbeidet både med fotografi og maling, og har selv stått for utformingen av sine album. Som en protest og kritikk mot musikkindustrien sluttet hun en periode å gi ut musikk, og konsentrerte seg om sitt bildende kunstneriske virke. Men i oktober 2006 kunngjorde hun at hun hadde materiale og arbeidet med et nytt album og albumet Shine ble utgitt i 2007.

Mitchell ble innlagt på sykehus i 2015 med en utposing på hjernen. Hun kom sakte tilbake til offentligheten og på Newport Folk Festival i Rhode Island i 2022 opptrådde hun igjen, det var hennes første konsert på 20 år.

Album[rediger | rediger kilde]

(med beste salgslisteplassering i USA)

  • Song to a Seagull (også kjent som Joni Mitchell) (1968) #189
  • Clouds (1969) #31
  • Ladies of the Canyon (1970) #27
  • Blue (1971) #15
  • For the Roses (1972) #11
  • Court and Spark (1974) #2
  • Miles of Aisles (live) (1974) #2
  • The Hissing of Summer Lawns (1975) #4
  • Hejira (1976) #13
  • Don Juan's Reckless Daughter (1977) #25
  • Mingus (1979) #17
  • Shadows and Light (live) (1980) #38
  • Wild Things Run Fast (1982) #25
  • Dog Eat Dog (1985) #63
  • Chalk Mark in a Rainstorm (1988) #45
  • Night Ride Home (1991) #41
  • Turbulent Indigo (1994) #47
  • Taming the Tiger (1998) #75
  • Both Sides Now (2000) #66
  • Travelogue (2002)
  • Shine (2007) #14

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Joni-Mitchell, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id mitchell-joni[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ FemBio-Datenbank, FemBio-ID 19783, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å aa ab www.biography.com, besøkt 12. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Guardian emne-ID music/jonimitchell[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.discogs.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.discogs.com[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.cbc.ca[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.pbs.org[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.loc.gov[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ a b c d https://www.biography.com/people/joni-mitchell-9410294; besøksdato: 12. desember 2018.
  14. ^ a b Historien om rock. Stabekk: Den norske bokklubben. 1988. ISBN 8252518125. 
  15. ^ «Ble fortalt hun var same». www.bt.no. 22. juli 2009. Besøkt 17. desember 2020. 
  16. ^ Weller, Sheila (11. mars 2008). «The Rebel Angels». Vanity Fair. Besøkt 27. november 2016. 
  17. ^ David Remnick (17. oktober 2016). «Leonard Cohen Makes It Darker». The New Yorker. Besøkt 18. november 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Joni_Mitchell&oldid=22761194»