Kebab

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Döner-kebab slik vi kjenner den fra Norge. Salaten er i bunn, så kjøttet, dressingene og maisen øverst.
Samme kebab som ovenfor, bare blandet.
Döner kebab slik den serveres i Tyskland.

Kebab, også skrevet og kalt kebap, kabob, kibob, 'bab, er en tyrkisk matrett som betyr «grillet kjøtt» [1]. Matretten oppsto under tyrkernes krigstokter spesielt da de som nomader var innblandet i stammekriger. Det var vanlig at krigerne spiddet kjøttstykkene på sverdet og stekte dem over åpen ild. Opprinnelig ble det brukt fåre- eller lammekjøtt, i dag brukes også oksekjøtt. Det er normalt å marinere kjøttet i olje med hvitløk og forskjellige typer krydder. Matretten serveres ofte med bulgur, eller når den serveres på gatekjøkken serveres den ofte med pitabrød og salat.

I Europa[rediger | rediger kilde]

Tyrkiske arbeidsinnvandrere tok med seg retten til Europa der den ble ganske fort en populær matrett. Dette førte til at mange åpnet gatekjøkken som i begynnelsen bare serverte kebab. I dag har disse stedene ofte utvidet menyen og serverer forskjellige andre retter i tillegg til kebab, som oftest pizza og hamburger. Mange selger kebab i gatekjøkken i for eksempel Norge.

Kebab i Norge[rediger | rediger kilde]

Innhold[rediger | rediger kilde]

Kebab i Norge er vanligvis basert på MUK, salat og dressing.[2] Salaten består vanligvis av kinakål, agurk, løk, tomat, mais og av og til rødløk. Det er vanligvis en rød, og en hvit dressing, tomat- og rømmedressing. Noen steder serveres kebab med tomat, chilli eller ost på toppen. Man kan også vanligvis bestemme hvor sterk man vil at kebaben skal være.

En medium kebab i pitabrød med dressing inneholder fra 650 til 1200 kilokalorier, litt avhengig av type og mengde kjøtt og dressing. Et pitabrød i seg selv inneholder ca. 200 kilokalorier.[3]

Historie[rediger | rediger kilde]

Kebab er kjent fra Oslo i alle fall siden 1950-tallet. I 1957 ble det servert såkalt «Chich Kebab» på Karl Johan, denne bestod av oksefilet, bacon og tomater stekt på spidd.[4] På første halvdel av 1980-tallet ble kebab i form av grillspydet «Dunar Kebab» første gang servert ved gatekjøkkenet Aramso Kebab i Rådhusgaten. Innehaver Faraj Asmaro hadde tatt med seg den originale og unike oppskriften på kebab til Norge. Han var den første på hele Østlandet med kebab på menyen. Dette ble en umiddelbar suksess som igjen førte til at Aramso Kebab fikk etterspørsel om å få kjøpe den unike kebaben fra andre gatekjøkken rundt omkring i Oslo. Dermed utvidet han sin forretningside til å være leverandør av Dunar Kebab på spyd til de andre gatekjøkkene. Dette ryktet seg raskt og på av slutten av 80-tallet la Aramso ned gatekjøkkenet for fullt ut konsentrere seg å være kebabgrossist. I dag er Aramso Kebab Norges største kebabgrossist[5] og har flyttet produksjon av Kebab The Original til den Narvikbaserte kjøttprodusenten Kuraas AS. Restauranten Papa Sigolo, som påstod å være «byens eneste sted som serverer den originale kebab».[6] I 1985 ble også kebab i en slags schwarma-form basert på en blanding av lam og okse servert i pita med salat servert hos Café Léonel.[7]

Tidlig på 1990-tallet var kebaben spredd til gatekjøkkener i hele landet,[8] og høsten 1993 meldte Bergens Tidende at kebab-sjappene «dukker opp som paddehatter over hele byen».[9]

Kebaben som ikon[rediger | rediger kilde]

Kebab er blitt et ikon og symbol for innvandrere og deres kultur. Herfra kommer begrepet «kebabnorsk».

Kebaben nytes ofte som såkalt nattmat, gjerne på vei hjem fra byen.

Kriminalitet[rediger | rediger kilde]

Kebab-bransjen har lenge slitt med et frynsete rykte. Allerede i 1995 hadde likningsvesenet, kemneren, tolletaten og politiet i Bergen en samordnet aksjon der resultatet var nedslående. Typiske problemer som ble avdekket var at gatekjøkken som gav seg ut for å være aksjeselskaper egentlig ikke var registrert, bruk av svart arbeidskraft, manglende regnskaper, folk som hevet trygd samtidig som de var i arbeid og manglende betaling av skatt, moms og arbeidsgiveravgift.[10]

I 2007 kom det frem at det det smugles ca. 20 tonn kebabkjøtt til Oslo hver uke. Mattilsynet gikk samtidig ut og advarte folk mot å kjøpe kebab til under 30 kroner, da denne kunne føre til sykdom og bidro til på finansiere organisert kriminalitet.[11]

Høsten 2007 slo en rekke offentlige etater til mot en ulovlig kebabfabrikk i Brugata i Oslo. Her var det blitt produsert og distribuert ulovlig kebab i stor skala, og denne hadde gått til utsalgssteder i Oslo-området. «Hygienen var helt forferdelig – dette er noe av det verste jeg har sett. Å spise dette kjøttet er svært helseskadelig», uttalte førstebetjent Alf Fredriksen i Oslo-politiet.[12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://snl.no/kebab
  2. ^ «Kebab, bare en farse?». Utrop (1. november 2008)
  3. ^ «Gjør kebaben sunnere – Nattmaten en kaloribombe». VG (28. oktober 2007)
  4. ^ «Tyrker har grill på Karl Johan». VG (15. november 1957)
  5. ^ "Norges kebabkonge" "VG" (28. oktober 2007)
  6. ^ «Kebaben er kommet med 'Papa Sigolo'!». Aftenposten (22. mai 1984)
  7. ^ «Kebab à la Oslo». VG (10. september 1985)
  8. ^ Nordlys (17. juli 1993)
  9. ^ «Kebab til begjær og besvær». Bergens Tidende (11. september 1993)
  10. ^ «Aksjon mot kebab-bransjen». Bergens Tidende (11. november 1995)
  11. ^ «Styr unna den billigste kebaben!». Aftenposten (20. mai 2007)
  12. ^ Her mener politiet det har vært «kebabfabrikk». Aftenposten (11. november 2007). Besøkt 18. juni 2009.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg
Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til