Kaie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kaie
C. m. monedula (nominatformen)
C. m. monedula (nominatformen)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Corvus monedula
(Linnaeus, 1758)
Coloeus monedula
Norsk(e) navn: kaie
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Spurvefugler
Familie: Kråkefamilien
Slekt: Corvus
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 LC-no.svg

LC — Livskraftig[1]

Habitat: terrestrisk, åpent landskap spredt bevokst med trær, nær urbane bosettinger
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for kaie
Kaias utbredelse

Kaie (Corvus monedula) er en art i kråkefamilien (Corvidae) som er utbredt over store deler av det vestre Eurasia og det ekstremt nordvestre Afrika. Nominatformen opptrer i Norge og utbredelsen omfatter det sørlige Fennoskandia. Arten blir normalt regnet som en kortdistansetrekker, men på urbane plasser er den ofte standfugl.

Det finnes ingen kvantifisert kunnskap om pågående bestandsendringer for arten i Norge, der den regnes å være livskraftig.[2] Den norske hekkebestanden ble i 2015 anslått til omkring 10 000–12 500 individer.[2] I Sverige ble hele bestanden estimert til omkring 400 000 individer i 2012, i Finland til omkring 160 000–300 000 i 2011, og i Danmark til omkring 200 000 individer i 2011.[2] Den globale populasjonen av kaier blir av BirdLife International estimert til omkring 39–85 millioner voksne individer og regnes som stabil, hvorav cirka 50 % har tilhold i Europa.[1]

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

C. m. spermologus (Storbritannia)
Kaie i flukt
Ungfugl (nominatformen). Kaia blir forplantningsdyktig omkring 2 år gammel.

Kaias geografiske variasjon er kompleks og omfattende. Fire underarter anerkjennes i øyeblikket, men mange flere lokale varianter har blitt beskrevet. Dette gjelder blant annet turrium, brehmi og hilgerti fra Tyskland, ibericus fra Sør-Spania, og nigerrimus fra Marokko, som alle er synonymiserte med spermologus. I tillegg er tischleri beskrevet fra Nordøst-Polen, sophiae i Øst-Polen, schluteri i Belarus (Hviterussland), collaris i Makedonia, pontocaspicusKypros, og ultracollaris i Tien Shan, som alle er synonymiserte med soemmerringii.[3]

Biologi[rediger | rediger kilde]

Egg etter kaie

Kaia blir omkring 34–39 cm lang og veier normalt 136–265 g.[4] Arten har et vingespenn på cirka 67–74 cm. Kjønnene er like.[3]

Fjærdrakten er gjennomgående grå og sort, men graden av grått varierer med både geografisk spredning og underart. Underarten spermologus er mørkere enn nominatformen og kan bli nærmest sort. Nominatformen, som blant annet opptrer i Norge, har derimot tydelig innslag av mellomgrått. Hodet har sorte glinsende fjær med blålig glans på issen, som er ganske flatt i seg selv. Nebbet er sort og ganske kort, men kraftig. Øynene har lys blågrå iris. Nakken, ryggen og undersiden er grå. Vingene og stjerten, som kun er moderat lang, er sort med blålig glans. De nedre ekstremitetene er sorte, inkludert klørne. Arten har gripeføtter og kan vagle.[4]

Kaia trives i et variert åpent landskap, gjerne med spredte trær. Fuglene foretrekker blandet jordbruksland, parker og hager, kirkegårder, lett skogkledde stepper, steinbrudd og kystklipper. De unngår både treløse områder og områder med omfattende skog. Arten habiterer i høyder opp til 2 000 moh i deler av Asia og Marokko, og ikke-hekkende fugler har blitt rapportert i høyder opp til 3 500 moh i Kashmir.

Kaia er utbredt i det vestre Palearktis. Den er nå utryddet på Malta, hvor den tidligere var vanlig, som følge av forfølgelse.[1] Underarten cirtensis antas å være utryddet i Tunisia og kan være på vei mot utryddelse i det nordøstlige Algerie, hvor kolonien kan ha blitt fortrengt av damkonstruksjonsarbeider.[1] I Norge er den hovedsakelig utbredt i Sør-Norge, med hovedtyngden på det sørlige Østlandet, men den finnes også langs kysten oppover til Trøndelag, der den er mer vanlig enn ellers langs kysten vår.[5] I tillegg til på Østlandet finnes det også litt større bestander ved Lista, Jæren og i Trøndelag. I senere år er det også gjort spredte hekkefunn i Nordland.[2] Arten er ellers kjent fra alle norske fyker, bortsett fra i Troms og Finnmark.[2]

I likhet med kornkråka er kaiene sosiale og lever i løse kolonier. Flokkene kan består av flere hundre individer, av og til også mange tusen.[3] Arten trives både i jordbruksområder og urbane strøk, der de ofte finnes i parker og på åpne plasser, som torg og lignende. Den er alteter (omnivor), men i mindre grad kjøttetende enn kråke og andre nære artsfrender. I én studie besto 84 % av dietten av plantemateriale, blant annet korn, frø og bær. Det er imidlertid kjent at arten eter mer kjøtt i hekketiden enn ellers om året. En normal sommerdiett består ellers typisk av virvelløse dyr, gresshopper, maur, fluer, larver og biller. Noen fugler spesialiserer seg også i å røve egg fra andre.[4]

Kaia er monogam og danner langvarige parforhold, om enn ikke nødvendigvis livslange.[3] Den regnes som en semi-kolonihekker, og reirplassen kan være hulrom i trær eller lignende, herunder også i egnede fuglekasser. I byer og tettsteder kan kaia også legge reirplassen til skorsteiner, kirketårn og lignende plasser. Om man vil henge opp fuglekasser beregnet for kaier bør man alltid henge opp flere, siden arten er semi-kolonihekker. De bør henges i en høyde på minimum 6–8 meter over bakken, og hver kasse bør ha en avstand på minst 1–2 meter til den neste. Begge kjønn tar del i byggingen av selve redet, som varierer i størrelse, men kan være ganske så massivt. Det bygges i hovedsak av kvister og strå og tettes gjerne med søle og dyreskitt. Det er skålformet og fôres innvendig med mose og annet mykt materiale.[4]

Hunnen legger 3–8 egg (fire i snitt) og ruger dem ut selv. Inkubasjonstiden er cirka 17–19 dager, av og til opp mot 23 dager. Ungene mates og stelles av begge foreldrene i opp mot 30 dager. Ungfuglene når kjønnsmoden alder da de blir omkring 2 år gamle.[4]

Inndeling og utbredelse[rediger | rediger kilde]

Inndelingen under følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[6] Oppdelingen av underfamilier følger Jønsson et al. (2016).[7] Alle norske navn følger Norsk navnekomité for fugl (NNKF) og er i henhold til Syvertsen et al. (2008),[8] med unntak for navn gitt i parentes. Disse har fortsatt ikke fått avklart sitt norske navn og må derfor kun betraktes som beskrivende uttrykk.

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d BirdLife International. 2018. Corvus monedula. The IUCN Red List of Threatened Species 2018: e.T22705929A131943991. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2018-2.RLTS.T22705929A131943991.en. Accessed on 23 May 2022.
  2. ^ a b c d e Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av kaie Coloeus monedula for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/28172
  3. ^ a b c d Madge, S. and E. de Juana (2020). Eurasian Jackdaw (Corvus monedula), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.eurjac.01
  4. ^ a b c d e Madge, S. & de Juana, E. (2017). Eurasian Jackdaw (Corvus monedula). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona
  5. ^ Hogstad, Olav: kaie i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 23. mai 2022 fra https://snl.no/kaie
  6. ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I. J. Lovette (2020). Crows, Jays, and Magpies (Corvidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.corvid1.01
  7. ^ Jønsson, K.A., P.-H. Fabre, J.D. Kennedy, B.G. Holt, M.K. Borregaard, C. Rahbek, and J. Fjeldså (2016), A supermatrix phylogeny of corvoid passerine birds (Aves: Corvides), Mol. Phylogenet. Evol. 94, 87-94.
  8. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]