Kaie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kaie
C. m. monedula (nominatformen)
C. m. monedula (nominatformen)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Corvus monedula
Linnaeus, 1758
Norsk(e) navn: kaie
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Spurvefugler
Familie: Kråkefamilien
Slekt: Corvus
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 LC-no.svg

LC — Livskraftig[1]

Habitat: terrestrisk, åpent landskap spredt bevokst med trær, nær urbane bosettinger
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for kaie
Kaias utbredelse

Kaie (Corvus monedula) er en art i kråkefamilien (Corvidae) som er utbredt over store deler av det vestre Eurasia og det ekstremt nordvestre Afrika. Nominatformen opptrer i Norge og utbredelsen omfatter det sørlige Fennoskandia, inkludert Sør-Norge opp til og med kysten av Trøndelag.[2] I senere år er det også gjort spredte hekkefunn i Nordland.[3] Arten blir normalt regnet som standfugl, men noen steder er den også en kortdistansetrekker.

Det finnes ingen kvantifisert kunnskap om pågående bestandsendringer for arten i Norge, der den regnes å være livskraftig.[3] Den norske hekkebestanden ble i 2015 anslått til omkring 10 000–12 500 individer.[3] I Sverige ble hele bestanden estimert til omkring 400 000 individer i 2012, i Finland til omkring 160 000–300 000 i 2011, og i Danmark til omkring 200 000 individer i 2011.[3]

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Kaias geografiske variasjon er kompleks og omfattende. Fire underarter anerkjennes i øyeblikket, men mange flere lokale varianter har blitt beskrevet. Dette gjelder blant annet turrium, brehmi og hilgerti fra Tyskland, ibericus fra Sør-Spania, og nigerrimus fra Marokko, som alle er synonymiserte med spermologus. I tillegg er tischleri beskrevet fra Nordøst-Polen, sophiae i Øst-Polen, schluteri i Belarus (Hviterussland), collaris i Makedonia, pontocaspicusKypros, og ultracollaris i Tien Shan, som alle er synonymiserte med soemmerringii.[4]

Biologi[rediger | rediger kilde]

C. m. spermologus (Storbritannia)
Ungfugl (nominatformen). Kaia blir kjønnsmoden omkring 2 år gammel.

Kaia blir omkring 34–39 cm lang og veier normalt 136–265 g.[5] Arten har et vingespenn på cirka 67–74 cm. Kjønnene er like.[4]

Fjærdrakten er gjennomgående grå og sort, men den varierer med geografisk spredning og underart. Noen steder kan den være nærmest sort. Nominatformen, som opptrer i Norge, har derimot tydelig innslag av mellomgrått. Hodet har sort isse og er ganske flatt. Nebbet er sort og kort. Øynene har lys blågrå iris. Nakken, ryggen og undersiden er grå, Vingene og stjerten, som er bare moderat lang, er sort med blålig glans. De nedre ekstremitetene er sorte, inkludert klørne. Arten har gripeføtter og kan vagle.[5]

Arten trives i et variert åpent landskap, gjerne med spredte trær. Fuglene foretrekker blandet jordbruksland, parker og hager, kirkegårder, skogkledde stepper, steinbrudd og kystklipper. De unngår både treløse områder og områder med omfattende skog. Arten habiterer i høyder opp til 2 000 moh i deler av Asia og Marokko, men ikke-hekkende fugler har blitt rapportert opp til 3 500 moh i Kashmir.

I likhet med kornkråka er kaiene sosiale og lever i løse kolonier. I flokkene opptrer det ofte flere hundre individer, og av og til også mange tusen.[4] Arten trives både i jordbruksområder og urbane strøk, der de ofte finnes i parker og på åpne plasser, som torg og lignende. Den er alteter (omnivor), men i mindre grad kjøttetende enn kråke og mange andre artsfrender. I én studie besto 84 % av dietten av plantemateriale, blant annet korn, frø og bær. Det er imidlertid kjent at arten eter mer kjøtt i hekketiden enn ellers om året. En normal sommerdiett består ellers typisk av virvelløse dyr, gresshopper, maur, fluer, larver og biller. Noen fugler spesialiserer seg også i å røve egg fra andre.[5]

Kaia er monogam og danner livslangt parforhold. Den hekker i semi-kolonier, og hekkeplassen kan være hulrom i trær og større fuglekasser. I byer og tettsteder kan arten hekke i skorsteiner og kirketårn. Om man vil henge opp spesielle fuglekasser beregnet for kaier bør man henge opp flere, siden arten er semi-kolonihekker. Fuglekassene bør henges opp i en høyde på minimum 6–8 meter over bakken, og hver kasse bør ha en avstand på minst 1–2 meter til den neste. Begge kjønn tar del i byggingen av redet, som varierer i størrelse, men kan være ganske så massivt. Redet bygges av kvister og strå og tettes med søle og dyreskitt. Det er skålformet og fôres innvendig med mose og annet mykt materiale.[5]

Hunnen legger 3–8 egg (fire i snitt) og ruger dem ut selv. Inkubasjonstiden er cirka 17–19 dager, av og til opp mot 23 dager. Ungene mates og stelles av begge foreldrene i opp mot 30 dager. Ungfuglene når kjønnsmoden alder da de blir omkring 2 år gamle.[5]

Kaias utbredelse i Norge er hovedsakelig i den sørlige delen av landet, med hovedtyngden på det sørlige Østlandet og er ellers kjent fra alle fyker, bortsett fra Troms og Finnmark.[3]

Inndeling og utbredelse[rediger | rediger kilde]

Inndelingen under følger HBW Alive og er i henhold til dos Anjos & Bonan (2017)[6]. Oppdelingen av underfamilier følger Jønsson et al. (2016).[7] Alle norske navn følger Norsk navnekomité for fugl (NNKF) og er i henhold til Syvertsen et al. (2008),[8] med unntak for navn gitt i parentes. Disse har fortsatt ikke fått avklart sitt norske navn og må derfor kun betraktes som beskrivende uttrykk.

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ BirdLife International. 2018. Corvus monedula. The IUCN Red List of Threatened Species 2018: e.T22705929A131943991. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2018-2.RLTS.T22705929A131943991.en. Accessed on 23 May 2022.
  2. ^ Hogstad, Olav: kaie i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 23. mai 2022 fra https://snl.no/kaie
  3. ^ a b c d e Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av kaie Coloeus monedula for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/28172
  4. ^ a b c Madge, S. and E. de Juana (2020). Eurasian Jackdaw (Corvus monedula), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.eurjac.01
  5. ^ a b c d e Madge, S. & de Juana, E. (2017). Eurasian Jackdaw (Corvus monedula). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona
  6. ^ dos Anjos, L. & Bonan, A. (2017). Crows (Corvidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
  7. ^ Jønsson, K.A., P.-H. Fabre, J.D. Kennedy, B.G. Holt, M.K. Borregaard, C. Rahbek, and J. Fjeldså (2016), A supermatrix phylogeny of corvoid passerine birds (Aves: Corvides), Mol. Phylogenet. Evol. 94, 87-94.
  8. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]