Kaie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Kaie
Kaie
Vitenskapelig(e)
navn
:
Corvus monedula
Linnaeus, 1758
Norsk(e) navn: kaie
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Spurvefugler
Familie: Kråkefugler
Slekt: Corvus
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: terrestrisk, åpent landskap spredt bevokst med trær, nær urbane bosettinger
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for kaie
Kaias utbredelse i Eurasia og Afrika

Kaie (Corvus monedula) er en art i kråkefamilien (Corvidae) som er utbredt over store deler av det vestre Eurasia og det ekstremt nordvestre Afrika. Utbredelsen omfatter også det sørligste Fennoskandia, inkludert kyststrøk i Sør-Norge og en populasjon langs kysten av Trøndelag.

Biologi[rediger | rediger kilde]

Kaie blir omkring 34-39 cm lang og veier normalt 136–265 g.[1] Fjærdrakten er gjennomgående grå og sort. Hodet har sort isse og er ganske flatt. Nebbet er sort og kort. Øynene har lys blågrå iris. Nakken, ryggen og undersiden er grå, Vingene og stjerten, som er moderat lang, er sort med blålig glans. De undre ekstremitetene er sorte, inkludert klørne. Arten har gripeføtter og kan vagle.[1]

I likhet med kornkråka er kaiene ofte sosiale og lever i kolonier. Arten trives både i jordbruksområder og urbane strøk, der de ofte finnes i parker og på åpne plasser, som torg og lignende. Den er alteter (omnivor), men i mindre grad kjøttetende enn kråke og mange andre artsfrender. I én studie besto 84 % av dietten av plantemateriale, blant annet korn, frø og bær. Det er imidlertid kjent at arten eter mer kjøtt i hekketiden enn ellers om året. En normal sommerdiett består ellers typisk av virvelløse dyr, gresshopper, maur, fluer, larver og biller. Noen fugler spesialiserer seg også i å røve egg fra andre.[1]

Kaia er monogam og danner livslang parforhold. Den hekker helst i kolonier og hekkeplassen kan være huler i trær og større fuglekasser. I byer og tettsteder kan hekkestedene finne sted i skorsteiner og kirketårn. Om man vil henge opp spesielle fuglekasser beregnet for kaier så bør man henge opp flere siden denne fuglearter hekker i kolonier. Disse spesielle fuglekassene henges opp i en høyde på minimum 6–8 meter og hver kasse bør ha en avstand på minst 1–2 meter fra hverandre. Begge kjønn tar del i byggingen av redet, som varierer i størrelse, men kan være ganske så massivt. Redet bygges av kvister og strå og tettes med søle og dyreskitt. Redet er skålformet og fôres innvendig med mose og annet mykt materiale.[1]

Hunnen legger 3–8 egg (4 i snitt) og ruger dem ut selv. Inkubasjonstiden tar cirka 17–19 dager, av og til mer. Ungene mates og stelles av begge foreldrene i opp mot 30 dager. De blir selv kjønnsmodne omkring 2 år gamle.[1]

Kaias utbredelse i Norge er hovedsakelig i den sørlige delen av landet, med hovedtyngden på det sørlige Østlandet, rundt Trondheimsfjorden, og på Jæren.

Inndeling og utbredelse[rediger | rediger kilde]

Inndelingen under følger HBW Alive og er i henhold til dos Anjos & Bonan (2017)[2]. Oppdelingen av underfamilier følger Jønsson et al. (2016).[3] Alle norske navn følger Norsk navnekomité for fugl (NNKF) og er i henhold til Syvertsen et al. (2008),[4] med unntak for navn gitt i parentes. Disse har fortsatt ikke fått avklart sitt norske navn og må derfor kun betraktes som beskrivende uttrykk.

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Madge, S. & de Juana, E. (2017). Eurasian Jackdaw (Corvus monedula). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona
  2. ^ dos Anjos, L. & Bonan, A. (2017). Crows (Corvidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
  3. ^ Jønsson, K.A., P.-H. Fabre, J.D. Kennedy, B.G. Holt, M.K. Borregaard, C. Rahbek, and J. Fjeldså (2016), A supermatrix phylogeny of corvoid passerine birds (Aves: Corvides), Mol. Phylogenet. Evol. 94, 87-94.
  4. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]