Hamburger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En hamburger.
Hamburgertallerken. Foruten burgeren er der pomme fries og salat (tomat, sylteagurk, mais og dressing)

Hamburger er både selve kjøttet og den ferdige retten som vanligvis serveres som to stykker brød med rent, finhakket stekt eller grillet kjøtt mellom. Hamburger kan også serveres som en åpen sandwich, med overdelen av brødet ved siden av. Kjøttet består opprinnelig av rent, finhakket storfekjøtt, men kan også bestå av kylling, kalkun, svin, en blanding av disse, eller til og med fisk. Man serverer ofte en hamburger med salat, bacon, tomat, sylteagurk og forskjellige dressinger. De vanligste dressingene er sennep, ketchup, varianter av Thousand Island og majones.

Det kvernede kjøttet formes til flate kaker som stekes på grill eller i panne. Hamburgerbrødet skjæres i to og snittflatene ristes. Den ferdigstekte hamburgeren legges på hamburgerbrødet og toppes med garnityr. Hamburgerbrødets øvre del kan serveres ved siden av. Servert på denne måten, spises hamburger med kniv og gaffel. Når «topplokket» plasseres oppå garnityren, er retten enklere å holde i hånden, og kan spises uten bestikk. Hamburgere serveres ofte med pommes frites. Hamburger tilberedt med osteskiver kalles cheeseburger.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Navnet «hamburger» kommer fra den tyske byen Hamburg, og kan referere til en person fra Hamburg. I utvidet betydning ble ordet etterhvert brukt om andre ting, deriblant storfekjøttet som stammet fra eller var populært i Hamburg. Opprinnelig var kaker av storfekjøtt kjent som hamburgerbiff (første gang omtalt i en amerikansk kokebok i 1891), og når denne farsekaken ble lagt mellom brødskiver ble navnet hamburgersandwich. På midten av 1900-tallet var begge betegnelsene forkortet til «hamburger» eller simpelthen «burger». Ordet har etter hvert blitt et samlebegrep og brukes også om sandwicher med andre kjøttslag.