Hopp til innhold

Kongsvinger IL Toppfotball

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
KIL Toppfotball
Kongsvinger IL Toppfotball
Org.nummer974 341 034
Stiftet20. jan. 1892
Nettsidewww.kil.no
Idrettsgren(er)Fotball
KallenavnVinger
HjemmebaneGjemselund stadion
Kapasitet5 824
SupporterklubbKIL Supporterklubb
LigaOBOS-ligaen (2024)
LandNorge
By/kommuneKongsvinger
StedKongsvinger
Annet6.-plass i OBOS-ligaen 2024
Cupfinalist 2016
Administrasjon
StyrelederNorges flagg Jon Inge Høiland
Daglig lederEspen Nystuen
SportsdirektørNorges flagg Espen Nystuen
HovedtrenerSveriges flagg Johan Wennberg
Ass. trenerNorges flagg Magnus Erga
Norges flagg Petter Sjåholm Melø
Hjemmedrakt
Bortedrakt
Infoboks sist oppdatert:
10. november 2024

Kongsvinger IL Toppfotball (ofte omtalt som KIL) er Kongsvinger ILs profesjonelle fotballag for menn.

Klubben har 18 sesonger bak seg i den norske eliteserien i fotball og har vunnet én sølv- og to bronsemedaljer i tillegg til ett cupsølv. Klubben har nådd semifinalen i norgesmesterskapet fem ganger, og klubbens første cupfinale i historien kom i 2016. Klubben har også nådd 2. runde av UEFA-cupen 1993/94.

Tabellen 2024

[rediger | rediger kilde]
OBOS-ligaen 2024
# Lag K S U T Mål ± P
1 Vålerenga 30 21 6 3 82–31 51 69
2 Bryne 30 18 4 8 50–29 21 58
3 Moss 30 16 5 9 53–41 12 53
4 Egersund 30 14 5 11 57–56 1 47
5 Lyn 30 12 10 8 56–40 16 46
6 Kongsvinger 30 11 11 8 47–50 −3 44
7 Stabæk 30 12 6 12 57–59 −2 42
8 Raufoss 30 11 8 11 34–35 −1 41
9 Aalesund 30 12 4 14 45–49 −4 40
10 Ranheim 30 10 9 11 47–45 2 39
11 Åsane 30 10 7 13 45–51 −6 37
12 Start 30 9 8 13 45–57 −12 35
13 Sogndal 30 9 7 14 34–40 −6 34
14 Mjøndalen 30 8 8 14 38–50 −12 311
15 Levanger 30 6 11 13 47–50 −3 29
16 Sandnes Ulf 30 4 5 21 26–80 −54 17
Kilde  ·

1. Mjøndalen ble trukket 1 poeng for å ha brukt en ikke-spilleberettiget spiller i bortekampen mot Ranheim.[1]


Historie

[rediger | rediger kilde]

1902–1917

[rediger | rediger kilde]
Kongsvinger Turn- og Idrætsforening, 1907

Selv om Kongsvinger Idrettslags stiftelsesdato går tilbake til 1892, kom ikke organisert fotball på Kongsvinger i gang før i 1907. Det var Kongsvinger-Turn og Idrætsforening (stiftet 1902) – som senere gikk inn i Kongsvinger Idrætsforening og som igjen senere ble dagens Kongsvinger Idrettslag – som begynte med fotball i byen. Laget hadde turnøvelser i middelskolen (gamle delen av Øvrebyen videregående skole), mens fotballen foregikk på torget ved Vinger kirke. Kampene ble spilt på idrettsplassen, beliggende på Lomsnæsløkka (ved parkeringsplassen mellom Oscarsgate og Prinsensgate), fram til 1911 da man flyttet helt ut til Rasta.

De fleste av Kongsvingers første spillere var gutter og menn i tjueårene som var født i byen og bodde der. Flere av spillerne var dessuten brødre, noe som skulle prege klubben i mange år fremover. Ut i fra bosted og yrke må vi anta at spillerne var relativt ressurssterke personer i sin tid og samfunn med tilhørighet til borgerskapet. På laget fantes en miks av typografer, skogbruksarbeidere, handelsbetjenter, bakere, kjøpmenn, visergutter og lærlinger.

I starten brukte klubben hvite turndrakter med rødt skjerf om livet. Ettersom det ikke ble arrangert noe offisielt kretsmesterskap i regi av Norges fotballforbund i distriktet før i 1918, var det først og fremst vennskapskamper og én og annen privatturnering som ble arrangert på denne tiden. Motstandere var ofte nærliggende, nyoppstartede klubber, men ved enkelte anledninger dro man også over grensen for å prøve seg mot svenske lag. Klubbens første internasjonale kamp fant sted 06. september 1908 i Arvika, mot svenske G.I Verdandi Arvika, en kamp man tapte 2-0.

Lærer Gunnar Mandt fungerte ofte som dommer og er én av dem som skal ha mye av æren for å ha bragt fotballen til Kongsvinger, særlig gjennom sine avisartikler og taler i foreninger med oppfordring til ungdommen om å bedrive denne nye og sunne sporten. Gjest Pedersen var også viktig for den organiserte fotballens begynnelse på Kongsvinger. Pedersen var aktiv i fotballen helt fra starten av, og sto også i en rekke av de andre klubbene der han utøvet andre idretter. Han ble senere én av initiativtakerne for stiftelsen av Kongsvinger Idrætsforening (1918), og ble også foreningens første formann i en alder av 28 år.

1918–1927

[rediger | rediger kilde]
Kretsmestere, 1918

24. april 1918 ble Kongsvinger Idrætsforening dannet i Avholdslokalet i Kongsvinger, av foreningene Kongsvinger- Turn og Idrætsforening, Fri Idræt (friidrettsklubb) og Samhold (fotballklubb). Det var viktig for de idrettsinteresserte å få samlet all idrett under én forening mest på grunn av at de fleste utøverne gikk igjen i omtrent alle de forskjellige idrettsforeningene byen hadde, men også fordi én stor forening ville stå sterkere enn mange små.

Resultatene kom raskt. Da det første kretsmesterskapet i Østerdalens krets ble arrangert i 1918, ble KIF kretsmestere. Laget vant da sine fire gruppespillkamper, før Hof IL ble slått hele 8-0 i semifinalen. I finalen slo Kongsvinger Elverum 3–0 i Elverum, og standarden var satt. Fra 1918 til 1926 vant laget samtlige ni kretsmesterskap, inntil de måtte gi tapt for Kirkenær i 1927.

I 1924 fikk KIF, i samarbeid med kommunen, endelig opparbeidet seg en skikkelig idrettsplass da Winsnesløkka i Øvrebyen sto klar. Til tross for at denne på folkemunne gikk under navnet "Kølastubben" (kullstubben) og banedekket var en blanding av jord innblandet med finmalt kull som satt seg under huden og i skrubbsår og ble sittende i mange år, var den en klar forbedring fra banen på Rasta som lå langt unna byen og som egentlig bare var et oppløyd jorde der planeringen kunne være så dårlig at man av og til kunne snuble over en gjenglemt tue.

1928–1940

[rediger | rediger kilde]

Årene etter 1927, gikk det opp og ned. Laget vant igjen i 1931 og 1933, samt i 1940. Sistnevnte år slo også A.I.L Fram seg sammen med K.I.F og navnet ble endret til Kongsvinger Idrettslag.

1945–1981

[rediger | rediger kilde]
KILs opprykkslag fra 1965

Årene etter krigen og helt frem til begynnelsen av 1980-tallet var en ren heisatur for KILs del. I landsserien rykket klubben opp og ned mellom 3.- og 4. divisjon med jevne mellomrom, før de endelig fikk stabilisert seg for så og rykke opp og ned mellom 2. og 3. divisjon. Den kanskje viktigste delen av KILs historie forekom allikevel i denne tiden. Gjemselund stadion ble åpnet i 1953 og klubben fikk dermed endelig et permanent tilholdssted, dog eid av Kongsvinger kommune.







1982–1999

[rediger | rediger kilde]
Vidar Sanderud og Erik Holtan i duell med Juventus' superstjerne Roberto Baggio, 1993

Perioden 1982 til 1999 må nødvendigvis ses på som KILs storhetstid. Fra opprykket til landets øverste divisjon 10. oktober 1982 og til nedrykket i 1999 hadde klubben holdt seg 17 strake sesonger på rad i Tippeligaen. I løpet av denne tiden tok klubben ett sølv, to bronse og nådde semifinalen i norgesmesterskapet hele fire ganger. I tillegg fikk klubben to toppscorere i ligaen, og man spilte mot blant andre Juventus i UEFA-cupens andre runde. I løpet av denne tiden bygdes også en ny sittetribune på Gjemselund, og man fikk også en splitter ny innendørsfotballhall i Kongsvingerhallen.

2000–2008

[rediger | rediger kilde]

Den første sesongen etter nedrykket fra Tippeligaen endte på en fjerde plass for klubben. Året etter gjorde man sin verste sesong på over tjue år og rykket ned til 2. divisjon etter en begredelig høstsesong der laget kun tok 12 poeng på de siste nitten kampene. I 2003 kom Vegard Skogheim inn som trener og tok laget ubeseiret gjennom sesongen med tjueto seire, fire uavgjort og 70 poeng. En poengrekord for 2.divisjon som fortsatt står seg. Over 5000 tilskuere så for øvrig toppkampen på Gjemselund mot tabelltoerUll/Kisa det året. Sesongen etter endte med tredjeplass og kvalifiseringsspill for opprykk til Tippeligaen, som man tapte over to kamper mot Bodø/Glimt.

I de påfølgende sesongene endte man henholdsvis på tiende, syvende, fjerde og trettende.

2009-I dag

[rediger | rediger kilde]
KILs mannskap i cupfinalen 2016

I løpet av 2009 ble Gjemselund stadion utstyrt med kunstgressdekke og nye flomlysmaster. Nye garderober og nye VIP-losjer kom dessuten til, og løpebanen ble fjernet. Matta ble flyttet inn til hovedtribunen og man fikk tribuner på hver side av banen, noe som gjorde stadion mer intim og fotballvennlig. Sportslig suksess ble det også, da KIL i 2009 rykket opp til øverste divisjon igjen etter å ha havnet på tredje plass i 1.divisjon, for deretter å vinne kvalifiseringen. Gleden ble dog kortvarig og med kun 20 poeng ved serieslutt rykket man igjen ned til 1. divisjon.

I tiden etter nedrykket gikk det opp og ned. I 2013 rykket klubben videre ned til tredje nivå, før man i 2015 var tilbake igjen i 1. divisjon. Året etter ble et historisk år for klubben da man for første gang nådde finalen i Norgesmesterskapet, der det ble sølv etter nederlag mot Rosenborg. I de påfølgende årene ble laget værende i 1. divisjon, før man i 2021 nok en gang måtte ta den tunge turen ned til 2. divisjon. I 2022 var KIL tilbake igjen i 1. divisjon og nådde kvalifiseringskamper for opprykk til landets øverste divisjon både i 2022 og 2023 uten hell.



Klubbfarger

[rediger | rediger kilde]

Kongsvingers farger har alltid vært rødt og hvitt. Frem til 1920 ble dette fremstilt gjennom hvite trøyer og hvite/røde shorts, mens det siden den gang alltid har vært røde trøyer og hvite shorts. Fargen på sokkene har variert mellom rødt og hvitt.

Kongsvingers bortedrakter har variert noe mer i farger, men tradisjonelt vært blå overdeler med hvite underdeler.

Diverse hjemmedrakter gjennom historien
1906
1907-1912
1919
1933
1961
1978
1982
1991
2003
2016

Supporterklubb

[rediger | rediger kilde]
KIL-supportere under cupfinalen 2016

KIL Supporterklubb er Kongsvinger IL Toppfotballs offisielle supporterklubb. Den er landets eldste supporterklubb med uavbrutt drift, og ble først stiftet allerede 16. februar 1977. Supporterklubben drifter en egen supportersjappe på Gjemselund Stadion, har egen supporterpub, og har også en egen undergruppe, Vinger Tifo.

Media

[rediger | rediger kilde]

Etter 17 sesonger i den øverste divisjonen rykket KIL i 1999 ned i 1. divisjon, og i 2001 videre ned i 2. divisjon. I den forbindelse ble dokumentarfilmen Gjemselund gråter utgitt. KIL var tilbake igjen i 1. divisjon i 2004 etter en snuoperasjon under den nye treneren Vegard Skogheim, og en ny dokumentar, Gjemselund jubler igjen, kom ut. Begge regissert av Lars Karelius Noer.

Til 100-årsjubileet i 1992 ble boka Kongsvinger Idrettslag 100 år, skrevet av Reidar Venberget og Egil Toreng, gitt ut. Denne var skrevet allerede i 1977 til klubbens 75-årsjubileum, men ble redigert og gitt ut på nytt i 1992.

Vi kommer fra skogene er KILs kjenningsmelodi som spilles før hver hjemmekamp. Den var et bestillingsverk fra klubben og ble skrevet, produsert og sunget av Hans Løkken og utgitt i 1990.

Det har ellers blitt utgitt en rekke andre musikalske verk til ære for klubben. I 1983 ga Tangobandet ut KIL-sangen, en cover av VM-sangen fra ski-VM i 1982, og i 1996 ga Tiffany Band ut en plate med ti låter, der KIL, KIL, KIL ble den mest kjente. Også KIL-supporter Levi Henriksen har bidratt, sammen med bandet Hickory Heads, på låta Kongsvinger tar røkla i år som han skrev tekst til i 1998. I anledning klubbens tilbakekomst i øverste divisjon i 2010 ga også Kjetil Nordfjell & Christiania ut en hyllest til laget med sin Best når det gjelder. De som allikevel har gitt ut flest KIL-låter, er bandet Blodrødt som i 2006 ga ut skiva Forza Vinger, i 2016 Når matta blir skog" og i 2023 Vinger Marching On.

Spillerstall

[rediger | rediger kilde]

Oppdatert 11. september 2024 [2]

Nr. Posisjon Spiller
1 Sveriges flagg K August Strömberg
2 Sveriges flagg F Joel Nilsson
3 Islands flagg F Róbert Thorkelsson (på lån fra Montréal)
5 Norges flagg F Fredrik Holmé
6 Norges flagg MB Harald Holter
7 Ghanas flagg MB Eric Taylor
9 Norges flagg A Adem Güven
10 Luxembourgs flagg F Lars Christian Krogh Gerson
11 Sveriges flagg A Noa Williams
12 Senegals flagg F Mapenda Mbow
14 Danmarks flagg A Lucas Haren
17 Norges flagg MB Mathias Gjerstrøm
19 Danmarks flagg F Emil Nielsen
Nr. Posisjon Spiller
20 Norges flagg MB Jesper Grundt
21 Norges flagg F Daniel Lysgård
22 Norges flagg A Ludvig Langrekken
23 Norges flagg MB Martin Vinjor
25 Norges flagg MB Marius Damhaug
26 Sveriges flagg MB Wilhelm Ärlig
27 Norges flagg MB Andreas Dybevik
30 Norges flagg F Elias Berstad Tenden
31 Elfenbenskystens flagg K Sayouba Mandé
32 Norges flagg A Oscar Kapskarmo (på lån fra Bodø/Glimt)
41 Norges flagg K Anders Klemensson
48 Norges flagg A Albert Sandstad


Utlånte spillere

[rediger | rediger kilde]
Nr. Posisjon Spiller
16 Norges flagg F Marius Trengereid (hos Jerv til 31. desember 2024)
18 Norges flagg A Joacim Holtan (hos Egersund til 31. desember 2024)
Nr. Posisjon Spiller
28 Norges flagg A Rasmus Opdal Christiansen (hos Arendal til 31. desember 2024)


Støtteapparat

[rediger | rediger kilde]

Meritter

[rediger | rediger kilde]

Kjente spillere gjennom tidene

[rediger | rediger kilde]

Trenere

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Poengtrekk for Mjøndalen, Norges fotballforbund.
  2. ^ A-laget

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kongsvinger_IL_Toppfotball&oldid=24790024»