Geir Frigård

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Geir Frigård
Født3. november 1970 (49 år)
Lørenskog[1], Norge
Beskjeftigelse FotballspillerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Høyde183
PosisjonSpiss
Ungdomsklubb
År Klubber
1977–1984 Funnefoss/Vormsund
  Løvenstad
  Lillestrøm
Klubber
År Klubber Kamper (mål)
1989–1992​ Lillestrøm 31 (9)
1993–1994​ Kongsvinger 44 (22)
1995–1997​ Lillestrøm 60 (22)
1997–1999​ LASK Linz 48 (33)
1999​ Tennis Borussia Berlin 14 (5)
1999–2000​ → Sedan (lån) 13 (1)
2000–2001​ LASK Linz 33 (15)
2001–2004​ Lierse 54 (10)
2004–2005​ HamKam 44 (10)
2006–2007​ Eidsvold Turn 17 (12)
1989–2007 Totalt: 337
Landslag
År Lag Kamper (mål)
1994 Norge 5 (1)
Trenerkarriere
2020– Ham-Kam (ass. trener)

Geir Arild Frigård (født 3. november 1970 i Lørenskog i Akershus) er en norsk fotballtrener og tidligere fotballspiller som er assistenttrener for Hamarkameratene.[2]. Geir Frigård er oppvokst i Vormsund i Nes kommune og spilte for Funnefoss/Vormsund fram til han var 14 år. Ferden fortsatte via Løvenstad til juniorlaget hos Lillestrøm, etter at han selv tok kontakt med klubben. Etter tre år på Lillestrøms juniorlag debuterte han for seniorlaget som innbytter i en seriekamp hjemme mot Brann 8. oktober 1989. Han markerte seg sesongen etter da han 22. juli 1990 i en hjemmekamp mot Moss ble den første til å score fire mål i en kamp for Lillestrøm siden Tom Lund gjorde det hjemme mot Lyn i september 1978.[3]

I søken etter mer spilletid valgte Frigård etter 1992-sesongen å forlate Lillestrøm. Valget falt på Kongsvinger framfor HamKam, Molde, Bærum og Drøbak/Frogn, hvor han ble hentet inn for å erstatte toppscoreren i Elitserien, Kjell Roar Kaasa, som var solgt til Lyn. Frigård ble en umiddelbar suksess på Gjemselund. Han var sterkt delaktig i Kongsvingers gode innsats i UEFA-cupen med sine fem mål på fire kamper. Etter å ha slått ut Öster i første runde, ble Kongsvinger slått ut i andre runde med 1-3 sammenlagt mot den italienske storklubben Juventus. Frigård skåret målet da Kongsvinger klarte 1–1 i «hjemmekampen» på Ullevaal Stadion.

Hans sterke høstsesong ble kronet med innkalling til landslagets tur til USA på nyåret.[4] og interesse fra Aarau, Leeds og en klubb i Japan. I desember 1993 var Kongsvinger på tur til nettopp USA, der Frigård scoret lagets mål i et 1-2 tap i treningskamp mot USAs landslag.[5] Landslagstrener Egil Olsen beskrev Frigård som en spisstype med våkent blikk for gjennombrudd, flink uten ball, er rask, løper riktig og med et meget bra tilslag. Olsen så Frigård som en alternativ spisstype til de mer langsomme spisstypene de etablerte Gøran Sørloth og Jan Åge Fjørtoft representerte. Frigård fikk sin landslagsdebut 15. januar 1994 som enslig spiss i et 1-2 tap for USA.[6] Fire dager senere spilte han igjen enslig spiss i en 0-0 kamp mot Costa Rica i San Diego.[7]

Til landslagets treningskamp 9. mars 1994 mot Wales på bortebane, fikk Frigård en ny mulighet til å vise seg fram før uttaket av troppen til sommerens VM. Frigård spilte de siste ti minuttene som innbytter for Jan Åge Fjørtoft i en kamp som endte med 3–1 seier til Norge.[8] Selv om Frigård ble utelatt fra landslagstroppen til VM i 1994, var han tilbake i varmen allerede til landslagets oppvisningskamp mot Liverpool i august da han fikk spille siste omgangen av kampen i spann med Frank Strandli på topp, og bidro til 3–1 seier med én scoring.[9]

I den første kvalifiseringskampen til EM i 1996 kom Geir Frigård inn som innbytter med tyve gjenstående spilleminutter og scoret kampens eneste mål to minutter før full tid mot Hviterussland på Ullevaal stadion. Neste EM-kvalifiseringskamp 12. oktober 1994 hjemme mot Nederland kom Frigård inn som innbytter tretten minutter før full tid i en kamp som endte med stillingen 1–1. Kampen viste seg å bli hans siste offisielle kamp med flagget på brystet, selv om han scoret et av landslagets to mål da Rosenborg ble beseiret 2–0 i en treningskamp på Lerkendal 26. oktober 1994.[10]

Ved starten av den europeiske 1994/95-sesongen var Frigård antatt å være et hett salgsobjekt fra norsk fotball. FA Premier League-klubben Wimbledon ble av media nevnt blant interessentene.[11] Fremstøt fra Rosenborg, Bodø/Glimt og Stabæk ble avslått på høsten 1994 med beskjed om at Frigård ikke er til salgs for norske toppklubber.[12] Likevel lykkes Lillestrøm etter 1994-sesongen å kjøpe ham tilbake fra Kongsvinger, hvor han hadde vært klubbens toppscorer begge sesongene han hadde spilt der.

Første sesong tilbake i Lillestrøm slet Frigård med å leve opp til forventningene. Sesongen derpå gikk mye bedre med femten mål for et Lillestrøm-lag som endte sesongen på andreplass på serietabellen. 1997-sesongen ble en nedtur for Frigård som befant seg mye på benken for et lag som slet.

Per Brogeland, som tidligere hadde trent Frigård i Kongsvinger og Lillestrøm, hentet ham i 1997 til østerrikske LASK Linz der han var nyansatt trener. I sin første sesong hos LASK endte laget midt på tabellen i den østerrikske toppdivisjonen. Til tross for at Frigård debuterte for klubben først i den tiende serierunden ble han med 23 scorede mål toppdivisjonens toppscorer med klar margin. Hos LASK spilte også nordmennene Vidar Riseth og Rune Tangen. Da 97/98-sesongen nærmet seg slutten fikk Brogeland beskjed av klubbpresident Wolfgang Rieger om at han ikke ville få fornyet kontrakten med klubben til tross for at laget på tidspunktet lå på tredjeplass på tabellen.[13] Ettersom LASK etter hvert befant seg i en økonomisk krise som følge av at Rieger plutselig forsvant, måtte klubben selge unna spillere.[14][15][16]

Den tyske 2. Bundesliga-klubben Tennis Borussia Berlin kjøpte Frigård 13. januar 1999 for 3 millioner mark. Overgangssummen gjorde ham til det dyreste spillerkjøpet i klubbens historie.[17] Frigård startet lovende med mange scoringer i treningskampene i vinterpausen.[18] Da klubbens ambisjon om opprykk til Bundesliga ikke ble nådd, befant Frigård seg i en situasjonen der han var uønsket av trener Winfried Schäfer som var ansatt i april 1999.[19]

1999/00-sesongen tilbragte Frigård på utlån til franske Sedan. Det ble mange innhopp for Frigård, som bare spilte tre kamper fra start for det nyopprykkede laget som endte sesongen på en overraskende femteplass i Ligue 1.[20]

Sommeren 2000 hentet LASK Linz ham tilbake til østerriksk fotball. 2000/01-sesongen endte med nedrykk for LASK, til tross for at Frigård med femten mål endte på tredjeplass på toppscorerlisten.

Belgiske Lierse vant sommeren 2001 kampen mot SV Salzburg om Frigårds signatur etter at han valgte forlate LASK etter deres nedrykk.

Frigård kom til Ham-Kam fra Lierse før 2004-sesongen, og debuterte for klubben mot Sogndal i første serierunde samme år. Han ble toppscorer i Ham-Kam med ni mål i 2004. Han fikk ikke spille like mye i 2005-sesongen, særlig ikke etter at Markus Ringberg kom til klubben. Da sesongen var over gikk han til 2.-divisjonslaget Eidsvold Turn, hvor han ble i to sesonger før han la opp som fotballspiller i november 2007.[21]

Han ble 21. mai 2020 presentert som ny assistenttrener for Hamarkameratene.[22]

Hans to år yngre bror, Thomas, gjorde også karriere som fotballspiller.


Spillerkarriere[rediger | rediger kilde]

Sesong Klubb Land Nivå Liga Kamper Mål
1989 Lillestrøm Norge 1 1. divisjon 1 0
1990 Lillestrøm Norge 1 Eliteserien 10 5
1991 Lillestrøm Norge 1 Eliteserien 12 2
1992 Lillestrøm Norge 1 Eliteserien 6 2
1993 Kongsvinger Norge 1 Eliteserien 22 12
1994 Kongsvinger Norge 1 Eliteserien 22 10
1995 Lillestrøm Norge 1 Eliteserien 23 7
1996 Lillestrøm Norge 1 Eliteserien 20 15
1997 Lillestrøm Norge 1 Eliteserien 17 0
1997/98 LASK Linz Østerrike 1 Bundesliga 27 23
1998/99 LASK Linz Østerrike 1 Bundesliga 20 10
1998/99 Tennis Borussia Berlin Tyskland 2 2. Bundesliga 14 5
1999/00 Sedan (lån) Frankrike 1 Ligue 1 13 1
2000/01 LASK Linz Østerrike 1 Bundesliga 33 15
2001/02 Lierse Belgia 1 Eerste klasse 25 6
2002/03 Lierse Belgia 1 Eerste klasse 18 3
2003/04 Lierse Belgia 1 Eerste klasse 12 1
2004 HamKam Norge 1 Eliteserien 25 9
2005 HamKam Norge 1 Eliteserien 19 1
2006 Eidsvold Turn Norge 3 2. divisjon
2007 Eidsvold Turn Norge 3 2. divisjon

* Kun seriekamper.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Geir Ingvald Jacobsen (2. januar 2004). «Geir Frigård på vei til Ham-Kam». Østlendingen. Besøkt 23. mai 2020. 
  2. ^ Espen Olsen og Geir Frigård nytt trener-team
  3. ^ Magne Johansen (25. juli 1990). «Lovende debutant». Aftenposten. s. 10. 
  4. ^ Magne Johansen (30. desember 1993). ««Drillo» med nye toner og hardere krav». Aftenposten. s. 21. 
  5. ^ Espen Hansen (12. januar 1994). «- Velkommen til oss». Aftenposten. s. 21. 
  6. ^ Magne Johansen (16. januar 1994). «- Dette tapet skaper ingen bekymringer». Aftenposten. s. 21. 
  7. ^ Magne Johansen (20. januar 1994). ««Drillo» mangler en goalgetter». Aftenposten. s. 16. 
  8. ^ Remi Laakso (10. mars 1994). «Resultat børsen». Dagbladet. s. 33. 
  9. ^ Magne Johansen (4. august 1994). «Strålende av spissene». Aftenposten. s. 24. 
  10. ^ Knut Nesbø (27. oktober 1994). «Rushfeldt i startgropen til proffliv». Aftenposten. s. 49. 
  11. ^ Espen Hansen (21. oktober 1994). «Rushfeldt til England?». Aftenposten. s. 30. 
  12. ^ Remi Laakso (22. september 1994). «Frigård er ikke til salgs for norske toppklubber». Dagbladet. s. 28. 
  13. ^ «Brogeland slutter i LASK Lintz». VG. 2. april 1998. Besøkt 24. mai 2020. 
  14. ^ Magne Johansen (12. november 1998). «Brogeland går til sak mot LASK». Aftenposten. s. 60. «Situasjonen for Per Brogeland er ikke blitt enklere etter at klubbens mektige president Wolfgang Rieber plutselig forsvant med 70 millioner kroner fra sin egen bank. Senere dukket Rieger opp, og for tiden sitter han i fengsel.» 
  15. ^ «LASK-presidenten meldte seg». VG. 3. november 1998. Besøkt 24. mai 2020. 
  16. ^ «LASK Linz slanker stallen». Aftenposten. 6. januar 1999. s. 33. 
  17. ^ «Frigård til Tyskland». Dagbladet. 14. januar 1999. s. 30. 
  18. ^ «Geir Frigård får skamros i Berlin». Dagbladet. 16. januar 1999. s. 30. 
  19. ^ Håkon Lund (15. august 1999). «Treneren vil ikke ha Frigård». Dagbladet. s. 32. 
  20. ^ «Frigård på utlån». Dagbladet. 1. september 1999. s. 35. 
  21. ^ Raumnes.no – Geir Frigård legger opp[død lenke] (Av John Arne Paulsen, publisert 29. november 2007, besøkt 24. januar 2009)
  22. ^ Espen Olsen og Geir Frigård nytt trener-team

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]