Indre Finnmark prosti

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Indre Finnmark prosti, samisk Sis-Finnmárkku proavássuohkan, er et prosti i Nord-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke. Prostiet er Norges største prosti og har en utstrekning på hele 25.520,2 kvadratkilometer.

Prostiet er inndelt i seks sokn/menigheter. Soknet er grunnenheten i Den norske Kirke. Prostiet omfatter kommunene Kautokeino, Karasjok, Porsanger, Tana og Nesseby. Følgelig er det fem kirkelig fellesråd i prostiet. Prestetjenesten ledes av prosten som har sete i Karasjok. Prosten i Indre Finnmark prosti er Egil Lønmo (2014).

De som arbeider i kirken er enten tilsatt av soknet gjennom kirkelig fellesråd, eller de er tilsatt i bispedømmet (dvs. staten). De 10 prestestillingene i Indre Finnmark prosti er tilsatt i bispedømmet, og har tjenesten sin knyttet til ett eller flere sokn.

Prostiet er det eneste prosti i Norge hvor den samiske befolkning er i majoritet og overlapper kjerneområdet i Sameland. Samisk er derfor forvaltningsspråk i prostiet, i likhet med kommunene i Indre Finnmark ( jf. Samelovens bestemmelser). Gudstjenestene og alle kirkelige handlinger forettes på både samisk og norsk. Det stilles krav til at prestene som arbeider i prostiet behersker samisk, men en egen Kirketolk sørger for at prestens tjeneste blir oversatt til samisk.

Prostiet ble opprettet 1. april 1991. Det ble opprettet etter en større omorganisering av prestegjeldene i Finnmark. Prestegjeldene ble skilt ut fra Alta prosti, Hammerfest prosti og Varanger prosti og samordnet i ett samisk prosti. Nyorganiseringen har ført til en styrking av samisk kirkeliv.

Sokn i Indre Finnmark prosti[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]