Johan Ernst Gunnerus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Arbeid pågår: Denne siden er under arbeid. Som leser bør du være forberedt på at artikkelen kan være uferdig, og at innholdet kan endre seg fra dag til dag. Som bidragsyter bør du være forberedt på redigeringskollisjoner; det kan være lurt å kopiere din tekst til en annen tekstbehandler før du lagrer. Diskuter gjerne artikkelens struktur og innhold på diskusjonssiden. Se også diskusjonssiden for ytterligere informasjon.
Johan Ernst Gunnerus
Johann Ernst Gunnerus.jpg
Født26. februar 1718
Christiania
Død23. september 1773 (55 år)
Kristiansund
Beskjeftigelse
10 oppføringer
Botaniker, ornitolog, karsporeplanteekspert, bryologist, prest, zoolog, teolog, lichenolog, universitetslærer, mykolog
NasjonalitetNorge
Medlem avKungliga Vetenskapsakademien, Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab

Johan Ernst Gunnerus, også skrevet Johann Ernst Gunnerus (født 26. februar 1718 i Christiania, død 25. september 1773 i Kristiansund) var en norsk polyhistor og biskop i Trondhjem (1758–1773), kjent som en av stifterne av Det Trondhiemske Selskab i 1760. Selskapet fikk sitt nåværende navn i 1767: Det Kongelige Norske Videnskapers Selskab (DKNVS). DKNVS er Norges eldste vitenskapelige institusjon.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Johan Ernst Gunnerus ble født som sønn av stadskirurg, senere stadsfysikus, Erasmus Gunnerus og Anna Gerhard, av skotsk opprinnelse. I 1729 begynte han på skolen i Christiania, og tok en glimrende examen artium i 1737.

Etter et kort opphold i København studerte han filosofi og teologi på egen hånd, inntil han igjen kunne reise til København i 1740. Her ble han i to år, før han fikk kongelig stipend og reiste til Halle, hvor han studerte i to år, mens han var hovmester hos adelsmannen von Stahl. I 1744 ble han, sammen med von Stahl, tatt opp i en nyopprettet frimurerlosje. Gunnerus' lærer, legen og naturforskeren Johann Gottlob Krüger, var også medlem.[1]

I 1745 kom Gunnerus til universitetet i Jena, og ble magister. Også i Jena ble han medlem av en nystartet frimurerlosje. Han ble i tillegg medlem av det latinske selskapet Societatis Latina Iensesis, og skrev to tekster til selskapets årbok.[2]

Mens han var i Tyskland publiserte han flere filosofiske verker basert på Gottfried Leibniz' og Christian Wolffs ideer.[3]

I 1748 begynte han å holde forelesninger ved universitetet. I tillegg arbeidet han på sitt verk om natur- og folkeretten, som ble utgitt 17481752. I 1754 ble han utnevnt til professor og lærer i hebraisk i Danmark.

Gunnerus forble ugift hele livet.[4] Han døde under en visitas i Kristiansund 25. september 1773.

Teolog og naturforsker[rediger | rediger kilde]

Forsiden av Gunnerus' hyrdebrev fra 1758

Johan Ernst Gunnerus kom til København ved påske 1755 og ble ordinert 12. juni. Her foreleste han ved universitetet i teologi, logikk, metafysikk, natur- og folkerett.[3]

Sitt prestelige embede utøvde han som sogneprest i Herlufsholm sør på Sjælland.

Den 30. juni 1758[5] utnevnte kong Frederik IV Gunnerus til biskop i Trondhjems stift. Dette stiftet omfattet hele det nordlige Norge, fra Romsdal i sør til den russiske grense i nord. En visitasreise kunne ta flere måneder. Da han kom til Trondhjem ble naturvitenskap hans hovedinteresse.[3] Han benyttet sin posisjon som biskop til å oppfordre prestene til å drive vitenskapelige studier,[6] og han bedrev selv naturstudier under bispevisitasene.

Gunnerus' hyrdebrev fra 1758

Umiddelbart etter at han tiltrådte som biskop i 1758, sendte Gunnerus et hyrdebrev på 40 sider til prestene i «Tronhjems Stift». Skriftet viser at han som teolog var påvirket av tidens filosofiske tanker, men han sto helt på den kristne rettroenhetens grunn. Han åpnet imidlertid for fornuftens innflytelse på sin teologiske tenkning. Dette hyrdebrevet var spesielt ved at det ikke kun befattet seg med teologiske tema. Han oppmuntret prestene til å dyrke vitenskapene ved siden av teologi og filosofi. Han skriver at det har vært – og er – lærde menn i Trondhjems by og stift, og lister opp en rekke forfattere født eller bosatt i byen eller stiftet, med en oversikt over deres skrifter. Hyrdebrevet ble oversatt til tysk året etter, og var da utvidet og klargjort noe, her ble for eksempel naturvitenskapene nevnt blant vitenskapene prestene burde sette seg inn i.[3]

Stiftelse av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab

I 1760, to år etter at han ble utnevnt til biskop, stiftet Gunnerus Det Trondhiemske Selskab sammen med historikerne Peter Frederik Suhm og Gerhard Schøning. Alle tre hadde stiftet bekjentskap med lærde selskaper tidligere. Det Trondhiemske Selskab fikk, gjennom kongelig stadfestelse av statuttene, sitt nåværende navn i 1767: Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.[7] Det var Gunnerus som var drivkraften i Selskabet, og han opparbeidet seg internasjonal anerkjennelse med sine publikasjoner. Den svenske botanikeren Carl von Linné var én av dem som omtalte hans forskning i rosende ordelag.[8]Som naturforsker utgav Gunnerus en rekke avhandlinger og artikler i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter, både innenfor zoologi, botanikk og mineralogi.[9] Det Trondhiemske Selskab begynte utgivelsen av denne skriftserien i 1761. Allerede i første bind hadde Gunnerus flere naturvitenskapelige artikler, i tillegg til én om sjelens udødelighet og en om Salomos prediken. De naturvitenskapelige artiklene handlet om mineraler i Nordland og Finnmark; om havhesten; om noen «Lom-artede Fugle» og om uår og misvekst i Trøndelag.[9]

Johan Ernst Gunnerus var en av de første som foreslo å opprette et eget universitet i Norge. Han foreslo at det skulle legges til Kristiansand. I denne saks anledning gjorde han i 1771 en reise til København. Han vendte tilbake til Trondhjem sommeren 1772.

Kontakten med Linné

Utside med segl, og side 1 av Carl von Linnés første brev til Gunnerus, datert 4. juli 1762
Side 2 av Linnés første brev til Gunnerus

Gunnerus var selvlært som naturforsker, og var opptatt av å få sine arbeider vurdert av sakkyndige. En tid etter at manuskriptet til det første bindet i Selskabets skriftserie var sendt til boktrykkeren ved nyttår 1761, sendte han sitt første brev til den ubestridte autoritet i samtidens naturforskning,[10] Carl von Linné. Dette ble innledningen til en brevveksling som varte til 1772, året før Gunnerus døde. Han betraktet selv sine naturstudier som et arbeid å utføre «til Guds evige Navns priis». Dette skrev han også til Linné, som hadde et samsvarende livssyn. Linné skrev og talte ofte om skaperverkets underfulle skjønnhet og hensiktsmessighet, en naturlig åpenbaring av Skaperens allmakt og visdom, parallell med den bibelske ved Jesus Christus. I korrespondansen mellom ham og Gunnerus var det likevel saklige, vitenskapelige drøftinger som dominerte.[10] Fra Gunnerus' sendte sitt første brev til Linné, om sine begynnerforsøk og fremtidsplaner, vokste hans kunnskap og sikkerhet. Han fikk etterhvert bedre hjelpemidler, og utvidet sitt kjennskap til faglitteraturen. Fra tidlig i 1760-årene gjorde han zoologiske og botaniske studier parallelt, til tider med størst vekt på de siste, ettersom han arbeidet med sitt botaniske hovedverk Flora Norvegica. Gunnerus' evne til å observere, vakte Linnés beundring, og brevene fra ham til Gunnerus ble etterhvert like mye vennebrev som brev fra en rådgiver. I 1767 viste han sin venn den største heder en botaniker kan yte en fagfelle: Han ga navnet Gunnera til en nyfunnet planteslekt.[10]

Linné omtalte Gunnerus slik i et brev: «Det er ikke og har aldri vært i denne verden en biskop som Dem. De alene anerkjenner begge Guds bøker: den åpenbarte og naturen. De pålegger Deres underordnede teologer også å lese i naturens bok … Gid vi hadde Dem som erkebiskop i Uppsala!» (oversatt fra latin).[4]

Verker[rediger | rediger kilde]

Plansje av selsnepe (Cicuta virosa) fra Biskop Gunnerus' Flora Norvegica som ble utgitt i to bind (1766 og 1772)
  • Hans opvækkelige Hyrdebrev til det velærværdige, høj- og vellærde Præsteskab i Tronhjems Stift. J. C. Winding, Trondheim 1758 (Faksimile: Trondheim 1997, ISBN 82-7113-075-7; Deutsche Ausgabe: Erwecklicher Hirten-Brief an die Wohlehrwürdige, Hoch- und Wohlgelahrte Priesterschaft im Stifte Druntheim, von dem Verfasser aus dem Dänischen ins Deutsche übersetzt, und mit einigen zur Druntheimischen gelehrten Historie gehörenden Anmerkungen vermehret. Pelt, Trondheim 1758)
  • De modis adquirendi ius in re et praesertim dominium secundum principia iuris naturalis. Croeker, Jena 1747 (Dissertation der Universität Jena)
  • Tractatus Philosophicus De Libertate Scientifice Adornatus, Cuno, Jena 1747
  • Beweis von der Wirklichkeit und Einigkeit Gottes aus der Vernunft, Jena 1748
  • Beurtheilung des Beweises der vorherbestimmten Übereinstimmung, Jena und Leipzig 1748
  • Dissertatio philosophica, in qua demonstratur praescriptionem non esse iuris naturalis. Schill, Jena 1749 (Dissertation der Universität Jena)
  • Vollständige Erklärung des Natur- und Völkerrechts. Nach denen beliebten Grundsätzen des Herrn Hofrath Darjes. In Acht Theilen..., Cröcker, Jena 1748-1752
  • Unvolkommene Glückseligkeit dieses Lebens. Trauerrede auf Friedrich Georg Wilhelm Stöber. Jena 1753
  • Dissertatio philosophica continens caussam Dei, vulgo theodiceam, ratione originis et permissionis mali in mundo habita, Marggraf, Jena 1754
  • Institvtiones Theologiae Dogmaticae. Methodo, Uti Dicitur, Systematica, Inter Alia, Ad Vetustiores Theologos Felicius Intelligendos Conscriptae, Hartungius, Jena 1755
  • Ars heuristica intellectualis usibus auditorii adcommodata. Mumme, Leipzig 1756
  • Institutiones metaphysicae. Scholis academicis potissimum adcommodatae. Wentzel, Kopenhagen und Leipzig 1757
  • Betragtninger over Sielens Udødelighed. Pelt, Kopenhagen 1761 (Digitalisat)
  • Adskillige Anmærkninger, fornemmelig i Henseende til Mineralier i Nordland og Finmarken, 1761.
  • Flora Norvegica. Observationibus presertim oeconomicis panosque norvegici locupletata. Vingind, Trondheim 1766–1772 (deutsch: Die Flora Norwegens)
  • Knud Leem, Erich Johan Jessen-Schardeböll, Johan Ernst Gunnerus: Knud Leems ... Beskrivelse over Finmarkens Lapper, deres Tungemaal, Levemaade og forrige Afgudsdyrkelse, oplyst ved mange Kaabberstykker = Canuti Leemii ... De Lapponibus Finmarchiæ, eorumqve lingva, vita et religione pristina commentatio, multis tabulis aeneis illustrata / med J.E. Gunneri Anmærkninger & E.J. Jessen-S Afhandling om de Norske Finners og Lappers Hedenske Religion. Trykt udi det Kongel. Wæysenhuses Bogtrykkerie af G.G. Salikath. Kiøbenhavn 1767.
  • Briefwechsel mit Carl von Linné (Ausgabe: Brevveksling 1761-1772, hrsg. von Leiv Amundsen. Universitetsforlag, Trondheim, ISBN 82-00-23078-3)

Beskrevne arter[rediger | rediger kilde]

Gunnerus beskrev flere arter av fisker, fugler, krepsdyr og planter. Her er et utvalg:

Oppkalt etter Johan Ernst Gunnerus[rediger | rediger kilde]

Gunnerusprisen i bærekraft har valgt en engsoleie fra Gunnerus' herbarium som sitt symbol.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jakobsen (2015), s. 83
  2. ^ Jakobsen (2015), s. 85
  3. ^ a b c d Gunnerus, Johan Ernst (1997). «Forord». Hans opvækkelige Hyrde-brev. Trondheim: Universitetsbiblioteket i Trondheim. ISBN 8271130757.  [Forord ved førstebibliotekar Harald Nissen]
  4. ^ a b Lysaker, Trygve (9. desember 2016). «Johan Ernst Gunnerus - 1». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 22. februar 2018. 
  5. ^ Datoen som opprinnelig sto i denne artikkelen, uten referanse, var 31. juli 1758. I Harald Nissens forord til Gunnerus' hyrdebrev (publisert 1997) står 30. juni 1758 som dato
  6. ^ Stubhaug (2009), s. 14
  7. ^ Stubhaug, Arild (2009). DKNVS Norges første vitenskapsselskap 250 år. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. s. 11. ISBN 9788251923965. 
  8. ^ Stubhaug, Arild (2010). Den lange linjen : historien om Videnskabsselskabet i Trondheim. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. s. 35. ISBN 9788251925235. 
  9. ^ a b Daling, Unn Kristin. «DKNVS 2010 - Skrifter». www.dknvsjubileum2010.no. Besøkt 22. februar 2018. 
  10. ^ a b c Amundsen (1976), s. X

Litteratur[rediger | rediger kilde]



Forgjenger:
 Frederik Nannestad 
Biskop i Nidaros
Etterfølger:
 Marcus Fredrik Bang