Johan Ernst Gunnerus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Johan Ernst Gunnerus
Johann Ernst Gunnerus.jpg
Født26. februar 1718
Christiania
Død23. september 1773 (55 år)
Kristiansund
Yrke
10 oppføringer
Botaniker, ornitolog, karsporeplanteekspert, bryologist, prest, zoolog, teolog, lichenolog, universitetslærer, mykolog
NasjonalitetNorge
Medlem avKungliga Vetenskapsakademien, Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab

Plansje av selsnepe (Cicuta virosa) fra Biskop Gunnerus' Flora Norvegica som ble utgitt i to bind (1766 og 1772)

Johan Ernst Gunnerus (født 28. februar 1718 i Christiania, død 25. september 1773 i Kristiansund) var en norsk biskop i Trondhjem (1758–1773) og naturforsker, kjent som en av stifterne av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) i Trondhjem 1760.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Johan Ernst Gunnerus ble født som sønn av Erasmus Gunnerus og Anna Gerhard, av skotsk opprinnelse. I 1729 begynte han på skolen i Christiania, og tok en glimrende examen artium i 1737.

Etter et kort opphold i København studerte han filosofi og teologi på egen hånd, inntil han igjen kunne reise til København i 1740. Her ble han i to år, før han fikk kongelig stipend og reiste til Halle, hvor han studerte i to år, mens han var hovmester hos en adelsmann. 1745 kom han til universitetet i Jena, og ble magister.

Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

I 1748 begynte han å holde forelesninger ved universitetet. I tillegg arbeidet han på sitt verk om natur- og folkeretten, som ble utgitt 17481752. I 1754 ble han utnevnt til professor og lærer i hebraisk i Danmark.

Prest[rediger | rediger kilde]

Johan Ernst Gunnerus kom til København ved påske 1755 og ble ordinert 12. juni. Her foreleste han over teologi, logikk, metafysikk, natur- og folkerett. Sitt prestelige embede utøvde han som sogneprest i Herlufsholm sør på Sjælland.

Biskop i Trondhjem[rediger | rediger kilde]

Den 31. juli 1758 ble han utnevnt til biskop i Trondhjem. Her opprettet han i 1760 Det Trondhiemske Selskab, fra 1767 kjent som Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, sammen med historikerne Peter Frederik Suhm og Gerhard Schøning.

Som naturforsker utgav Gunnerus en rekke avhandlinger i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter, både innenfor zoologi, botanikk og mineralogi.

Johan Ernst Gunnerus var en av de første som foreslo å opprette et eget universitet i Norge. Han foreslo at det skulle legges til Kristiansand. I denne saks anledning gjorde han i 1771 en reise til København. Han vendte tilbake til Trondhjem sommeren 1772, og døde under en visitas i Kristiansund 25. september 1773.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Hans opvækkelige Hyrdebrev til det velærværdige, høj- og vellærde Præsteskab i Tronhjems Stift. J. C. Winding, Trondheim 1758 (Faksimile: Trondheim 1997, ISBN 82-7113-075-7; Deutsche Ausgabe: Erwecklicher Hirten-Brief an die Wohlehrwürdige, Hoch- und Wohlgelahrte Priesterschaft im Stifte Druntheim, von dem Verfasser aus dem Dänischen ins Deutsche übersetzt, und mit einigen zur Druntheimischen gelehrten Historie gehörenden Anmerkungen vermehret. Pelt, Trondheim 1758)
  • De modis adquirendi ius in re et praesertim dominium secundum principia iuris naturalis. Croeker, Jena 1747 (Dissertation der Universität Jena)
  • Tractatus Philosophicus De Libertate Scientifice Adornatus, Cuno, Jena 1747
  • Beweis von der Wirklichkeit und Einigkeit Gottes aus der Vernunft, Jena 1748
  • Beurtheilung des Beweises der vorherbestimmten Übereinstimmung, Jena und Leipzig 1748
  • Dissertatio philosophica, in qua demonstratur praescriptionem non esse iuris naturalis. Schill, Jena 1749 (Dissertation der Universität Jena)
  • Vollständige Erklärung des Natur- und Völkerrechts. Nach denen beliebten Grundsätzen des Herrn Hofrath Darjes. In Acht Theilen..., Cröcker, Jena 1748-1752
  • Unvolkommene Glückseligkeit dieses Lebens. Trauerrede auf Friedrich Georg Wilhelm Stöber. Jena 1753
  • Dissertatio philosophica continens caussam Dei, vulgo theodiceam, ratione originis et permissionis mali in mundo habita, Marggraf, Jena 1754
  • Institvtiones Theologiae Dogmaticae. Methodo, Uti Dicitur, Systematica, Inter Alia, Ad Vetustiores Theologos Felicius Intelligendos Conscriptae, Hartungius, Jena 1755
  • Ars heuristica intellectualis usibus auditorii adcommodata. Mumme, Leipzig 1756
  • Institutiones metaphysicae. Scholis academicis potissimum adcommodatae. Wentzel, Kopenhagen und Leipzig 1757
  • Betragtninger over Sielens Udødelighed. Pelt, Kopenhagen 1761 (Digitalisat)
  • Adskillige Anmærkninger, fornemmelig i Henseende til Mineralier i Nordland og Finmarken, 1761.
  • Flora Norvegica. Observationibus presertim oeconomicis panosque norvegici locupletata. Vingind, Trondheim 1766–1772 (deutsch: Die Flora Norwegens)
  • Knud Leem, Erich Johan Jessen-Schardeböll, Johan Ernst Gunnerus: Knud Leems ... Beskrivelse over Finmarkens Lapper, deres Tungemaal, Levemaade og forrige Afgudsdyrkelse, oplyst ved mange Kaabberstykker = Canuti Leemii ... De Lapponibus Finmarchiæ, eorumqve lingva, vita et religione pristina commentatio, multis tabulis aeneis illustrata / med J.E. Gunneri Anmærkninger & E.J. Jessen-S Afhandling om de Norske Finners og Lappers Hedenske Religion. Trykt udi det Kongel. Wæysenhuses Bogtrykkerie af G.G. Salikath. Kiøbenhavn 1767.
  • Briefwechsel mit Carl von Linné (Ausgabe: Brevveksling 1761-1772, hrsg. von Leiv Amundsen. Universitetsforlag, Trondheim, ISBN 82-00-23078-3)

Beskrevne arter[rediger | rediger kilde]

Gunnerus beskrev flere arter av fisker, fugler, krepsdyr og planter. Her er et utvalg:

Oppkalt etter Johan Ernst Gunnerus[rediger | rediger kilde]

Gunnerusprisen i bærekraft har valgt en engsoleie fra Gunnerus' herbarium som sitt symbol.


Forgjenger:
 Frederik Nannestad 
Biskop i Nidaros
Etterfølger:
 Marcus Fredrik Bang