Mobbing

Si nei til mobbing.

Mobbing er fysisk eller psykisk mishandling, vanligvis av et menneske, særlig gjentatt, aggressiv atferd fra en sterkere part i et ujevnt styrkeforhold. Den som mobber kan være en enkeltperson, men det kan også være gruppevold fra flere. Mobbing skjer innenfor de fleste aldersgrupper. Sosialt nederlag oppleves ved mobbing.

Bokmålsordboka

Bokmålsordboka beskriver dette om mobbing: særlig gjeng, flokk: bruke fysisk eller psykisk vold mot en enkelt; plage, erte, tyne. Se Mobbing Ordet kom inn i norsk fra engelsk og ble først vanlig på 1970-tallet. På 70-tallet ble det fortsatt oppfattet som et fremmedord.

Typer

Ulike former for mobbing er:

• Fysisk mobbing
• Digital mobbing
• Skjult mobbing

Direkte mobbing skjer åpenlyst og er indikasjon på fysisk mobbing som slag, spark eller verbalt; med skjellsord eller krenkende og hånlige kommentarer. Indirekte mobbing (skjult mobbing) kan skje ved utestengning og ryktespredning. Å være frosset ut, ikke få være med eller bli baksnakket er alle indikasjoner på skjult mobbing.

Nettmobbing

Nettmobbing er å bruke Internett til å trakassere, true, gjøre noen flaue eller å ha ett eller flere spesifikke individer som et mål. Når en voksen er involvert i trakasseringen kan det tilsies en forbrytelse som kan få juridiske konsekvenser med fengsel. Det er inkludert mobbing ved bruk av e-post, direktemeldinger, sosiale medier (som Facebook, Instagram eller Snapchat), SMSer / MMSer (mobiltelefon). Det antas at nettmobbing er vanligere på ungdomsskolen, enn barneskolen.

Kollektivt

Kollektiv mobbingstaktikk brukes ofte av mer enn et individ med hensikt om et mål. Trolling på sosiale medier er et eksempel på kollektiv mobbing, selv om det antas å være individuelt fra leseren.

Arbeidstilsynet

Det norske Arbeidstilsynet legger følgende til grunn: Det er mobbing når en person gjentatte ganger og over tid utsettes for negative handlinger. Dette kan dreie seg om trakassering, plaging, utfrysing, sårende erting og lignende. Det er typisk for situasjonen at offeret ikke er i stand til å forsvare seg. Dersom begge part som står mot hverandre er like sterke eller det handler om enkeltstående episoder, defineres det ikke som mobbing.

Tallene omkring mobbing på arbeidsplassen er usikre, men det kan skyldes at det enen finnes for lite forskning på området, eller at undersøkelser har ulik definasjon av begrepet. Noen undersøkelser ser på mobbing mellom kolleger, der andre fokuserer mer på mobbing fra ledere. På tross av hvilken definisjon og undersøkelser, er omfanget alvorlig og stort.

Mobbing på universitet

Mobbing i barnealder kan gi alvorlige psykiske lidelser som varer i flere tiår. Problemet er dermed ikke isolert til barnealderen. Gjennom individuelle intervjuer og ryddig forskning avdekket Universitet i Agder i 2017 at 10% av alle studentene er utsatt for mobbing. Resultatet er kommet frem gjennom sammenligning med Studentundersøkelse 2016 med samme undersøkelse som tilsier at det er vanligere å bli mobbet på universitet, enn på grunnskolen.

Problemet er at Universitetene ikke ser på mobbing som et seriøst som problem (spesifikt UIA og UIO). De gir ikke noe svar på mobbevarsler. Kombinert med at 10% blir mobbet, er det stor sannsynlighet at mobbing utgjør en av hovedårsakene til hvorfor mange gjør det dårlig i høyere utdanning. Det kan gjøre at samfunnet potensielt mister gode kandidater til arbeidslivet.

Det har vært kjent at å bli mobbet som barn kan resultere å senere utvikle psykose. Mobbing (inkludert rettet mot voksne) kan resultere i liknende psykiatriske symptomer som PTSD og vrangforestillinger.

Omfang

En undersøkelse om forholdene i EU, oppga 9% av arbeidstakerne – 12 millioner – at de har vært utsatt for mobbing i løpet av de siste 12 månedene. Det er anslått at mobbing omfatter 5% av arbeidstakerne i Norge, noe som tilsvarer omlag 100 000 mennesker. Mobbing er et stort problem i skolen. Mange skoler bruker olweusprogrammet for å bekjempe mobbing. For arbeidstakere er HMS-arbeid viktig i kampen mot mobbing.

Daværende statsminister fra 2001-2005 Kjell Magne Bondevik sa i 2002 at kampen mot mobbing må bekjempes hver dag. Mobbing må tas opp i alle skoleklasser og barnehager for å kunne bli enig om hva som ikke er tillatt.Statens arbeidsmiljøinstitutt kartla i 2007 arbeidsmiljøet blant de ansatte i Landsorganisasjonen i Norge. Etter at Fougnerutvalget la fram sin knusende rapport om Gerd-Liv Vallas lederstil, svarte 74 prosent av LOs 260 ansatte at mobbing er utbredt i organisasjonen.

5% av grunnskoleelevene blir mobbet hver uke eller oftere. Det er ikke sjelden de redde, engstelige, sårbare samt ensomme som er utsatt for mobbing. Ofte skjer mobbing mellom jevnaldrende barn. Det er flere gutter enn jenter som mobber, samtidig blir gutter og jenter mobbet tilnærmet like ofte.

Styrkeforholdet mellom partene handler ikke nødvendigvis om formell plassering i organisasjonen. Som begrepet vanligvis brukes, kan en person bli utsatt for mobbing både fra ledere og kolleger.

Konsekvenser

Helseproblemer og nedsatt arbeidsevne

Mobbing har ofte svært negative konsekvenser for offerets helse. Det er funnet sterke sammenhenger mellom mobbing og psykiske plager, som stress og depresjon, lav selvtillit, angst, søvnproblemer, muskel/skjelett-plager og problemer med fordøyelsen. Posttraumatiske stressymptomer ved å se etter ulykker og overfall, forekommer hyppigere hos dem som utsettes for mobbing. Andre konsekvenser kan være sosial isolasjon, familieproblemer og økonomiske problemer som følge av nedsatt arbeidsevne.

Sykefravær som følge av mobbing er omfattende, samtidig som et betydelig antall uføretrygdes støtes ut fra arbeidslivet. Landsforeningen mot mobbing på arbeidsplassen anslår at mobbing koster samfunnet opp mot 30 milliarder kroner i året.

Selvmord

Det finnes ingen norske undersøkelser rundt sammenhengen mellom mobbing på arbeidsplassen og selvmord. Når det ofte anslås at mellom 50 og 150 nordmenn tar sitt eget liv på grunn av mobbing i arbeidslivet, bygger det på en bearbeiding av en svensk undersøkelse fra slutten av 1980-tallet ². Det er stor uenighet rundt at undersøkelsen, og tallene er meget usikre. De er ikke dokumentert en sammenheng mellom mobbing og sannsynligheten for å vurdere selvmord. I en undersøkelse ³ med personer som har vært utsatt for alvorlig trakassering, svarte 40% at de har vurdert selvmord. Tilsvarende har 7% av de som ikke mobbes, vurdert å ta sitt eget liv.

Hvorfor oppstår mobbing?

Faktorer øker risikoen for mobbing:

• Arbeidsmiljø som tolererer mobbing eller ikke ser på dette som et problem
• Plutselige organisatoriske forandringer
• Usikre ansettelseforhold
• Dårlig forhold mellom arbeidstakere og ledelse
• Dårlig forhold mellom kolleger
• Ekstremt høye arbeidskrav, eller forvirrende arbeidskrav
• Manglende personalpolitikk og mangel på felles verdier
• Høyt arbeidsbetinget stress
• Rollekonflikter

Mobberene kan være individer med redusert evne til bearbeidelse av egne følelser og/eller tanker. De har behov å opprettholde egoet ved å tråkke ned andre. Noen mobbere kan ha klassiske vrangforestillingene som bygger på mistolkinger om de normer som gjelder i et miljø, når de i virkeligheten lærer atferd fra mennesker med lav empati og følelsesliv. Mange som mobber forstår ofte ikke at de mobber. De antyder at å tråkke ned andre er normal atferd. I miljø der det faglige er høyt, kan det medføre at noen tror det er viktig å fjerne "dumme" mennesker for å kunne jobbe mer effektivt.

Mobbing kan økes som følge av individuelle og situasjonsbestemte faktorer; forskjellsbehandling, intoleranse, personlige problemer og bruk av rusmidler. Fra listen over faktorer, er dette et problem som i svært liten – om noen – grad skyldes offerets personlighet. Det organisatoriske arbeidsmiljøet står sentralt, og tiltak vil gi positiv og/eller forebyggende effekt.

Reaksjon på mobbing

Vanlig måte for de som blir mobbet, er å ignorere mobbingen. Å ignorere stopper ikke mobbingen, da den kan utvikles seg til det verre. Det er viktig å være bemerksom på mobbing tidlig for jo tidligere mobbeatferd oppdages, jo lettere er det å kontrollere. Å gjøre ingenting kan i enkelt tilfelle oppmuntre til åfortsette, men små skritt som å motsette seg atferden kan redusere. Foreldre i barne- og ungdomsskole, veiledere, lærere eller organisasjoner på arbeidsplasser kan spille en viktig rolle i kampen mot å stoppe mobbing ved at de som er autorietspersoner kan skape et miljø som ikke gjør det enkelt for mobbing.

Tiltak mot mobbing

Forebygging av mobbing på arbeidsplassen står sentralt i arbeidet for et bedre arbeidsmiljø. Som leder er det viktig å reagere raskt, før en konflikt får «satt seg». Tiltak som bedrer det psykososiale arbeidsmiljøet generelt, vil også virke positivt mot mobbing:

• Fokus på arbeidsmiljø gjennom systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet
• God tilrettelegging av arbeidet
• Verken for store eller for små krav til arbeidet
• Innflytelse over eget arbeid og tempo
• God informasjon og medvirkning i omstillingsprosesser
• Klare beskrivelser / forståelse for roller og oppgaver
• God personalpolitikk og personalomsorg

Det er viktig å utvikle en kultur med normer og verdier som forebygger mobbing. Det kan omfatte å:

• gi alle en klar forståelse av hva mobbing er
• formidle at virksomhetens normer og verdier ikke aksepterer mobbing
• forsikre seg om at alle medarbeidere kjenner til og respekterer disse normene og verdiene
• beskrive hvilke handlinger som er akseptable og ikke akseptable
• beskrive konsekvenser og sanksjoner ved brudd på normene
• presisere ledernes ansvar og øke deres kompetanse i forhold til håndtering av konflikter
• involvere arbeidstakerne og deres representanter i risikovurdering og forebygging av mobbing

Det er ingen som egentlig ønsker å mobbe, men fordi enkelte kan ha lav evne til å bearbeide følelser/tanker så kan dette medføre til at en mobber. Det beste tiltaket er å hjelpe mobberen med å finne teknikker som kan hjelpe ham/henne med å bearbeide tanker og følelser, lære mobberen å se nyanser i livet slik at en unngår å oppta forsvarsmekanismen splitting (f.eks at noen er enten dum eller intelligent, fremfor å prøve forstå det at søvn, mat, konsentrasjon, stress, hva en har opplevd osv. kan være med å påvirke hvordan mennesker fungerer i ulike situasjoner). Det er videre viktig at mobbere som har opptatt narsistiske trekk, lærer å omgå og akseptere mennesker som er dummere / styggere / mer plagsomme enn en selv er, for å unngå at personen ender opp med en narsistisk hierarkisk mentalitet (f.eks at en tenker mye på hvem som er dummere og hvem som er smartere).

Norsk regelverk

Den norske arbeidsmiljølovens § 12 lyder blant annet: Arbeidstakerne skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden. Mobbing på arbeidsplassen er således forbudt ved lov. Arbeidsgivers ansvar for å sørge for kartlegging av arbeidsmiljøet og tiltak der hvor kartleggingen avslører problemer, omfatter også tiltak mot mobbing.

Noter

¹ Definisjonen av mobbing og det anslåtte omfanget bygger på Ståle Einarsen og det øvrige miljøet ved Universitetet i Bergen.
² Heinz Leymann: Ingen annan utväg, Stockholm, 1988.
³ Einarsen m.fl.: Mobbing og harde personalkonflikter, Bergen, 1991

Kilder

• Det norske arbeidstilsynets faktaside om mobbing. (Arkivert kopi 2009-03-02) Denne artikkelen er basert på denne siden, det er også utarbeidet et eget faktaark mot mobbing på arbeidsplassen tilgjengelig på denne linken. Det foreligger på bokmål, nynorsk og samisk.
• Det nasjonale prosjektet Jobbing uten mobbing. har samlet kunnskap og forskning om mobbing og verktøy i arbeidet mot mobbing på sine nettsider.

Se også

• Digital mobbing
• Mobbeombud
• Trakassering
• Hets, hat
• Krenkelse, ydmykelse

Eksterne lenker

• Ung.no har også en side om mobbing
• Stopp JobbMobbenOrganisasjonen Stopp JobbMobben er en frittstående organisasjon som ble stiftet 4. mars 1996.
• Jobbing uten mobbing Prosjekt mot mobbing i arbeidslivet
• Mobbet Video om mobbing som brukes på enkelte skoler. Inspirert blant annet av denne artikkelen.
• «Lærer Bjørndals metode», fra Bergens Tidende 29. januar 2011
• Fakta om mobbing, Folkehelseinstituttet