Hans Povelsson Paus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Hans Paus (1656))
Gå til: navigasjon, søk
Hans Paus

Hans Paus (født 1656 i Hjartdal, død 18. mars 1715 i Kviteseid) var en norsk prest og bygdemålsdikter. Han var sogneprest i Kviteseid (da skrevet Hvidesøe) fra 1700 (utnevnt i ekspektanse i 1683) til sin død. Paus var godt likt i bygda, og lærte seg dialekten der. På kviteseiddialekt diktet han visen Stolt Anne (ca. 1700), som beskrev bøndenes kjærlighet til Anne Clausdatter på Borgestad gård i Skien. Hun var hans firmenning og dessuten kusine til hans ektefelle Susanne. Diktet ble en populær folkevise i Telemark og var første gang telemål (Telemarksdialekt) ble brukt i skrift; Anne gav ham i «bragelønn» for diktet øya Bukkøy på 400 mål. 12 vers av visen er med i Magnus Brostrup Landstads Norske Folkeviser (1853). Slektningen Henrik Ibsen parafraserte senere visen i Fru Inger til Østeraad.[1] Han eide flere gårder i Kviteseid, og sammen med sin svigerfar Amund Morland drev han en betydelig skogsdrift og trelasthandel i Kviteseidtraktene, og var involvert i flere rettssaker i sin levetid i tilknytning til forretningsdriften.

Liv[rediger | rediger kilde]

Susanne Paus født Morland

Han var sønn av Povel Pedersson Paus (1625–1682), sogneprest til Hjartdal og som bl.a. undertegnet Suverenitetsakten i 1661, og Ingrid Corneliusdatter Trinepol (1632–1694), som tilhørte en av Skiens fremste slekter på 1600-tallet. Hans farfar var prost over Øvre Telemark og sogneprest i Kviteseid Peder Povelsson Paus (1590–1653). Morfaren Cornelius Jansen Trinepol (1611–1678) var trelasthandler, sagbrukseier og rådmann i Skien, og sønn av trelasthandler og borgermester i Skien Jan Trinepol (d. 1660), som bl.a. eide Mæla gård. Mormoren Anne Iversdatter (1605–1642) var datter av rådmann i Skien Iver Christensen og Margrethe von Ansbach (datter til Jørgen von Ansbach).[2] Cornelius Jansen Trinnepol var etterkommer etter Karen Jørgensdatter von Ansbach, en søster av Margrethe. Ingrid Corneliusdatter Trinepol var dermed tremenning til bl.a. Claus Andersen.

Hans Paus ble gift med Susanne Amundsdatter Morland (1670–1747), datter av sogneprest i Kviteseid og prost over Øvre Telemark Amund Hansson Morland og Åse Christensdatter.[3] Susannes morfar og mormor var sagbrukseier og godseier Christen Andersen og Anne Gundersdatter til Borgestad gård. Susanne var dermed kusine til Anne Clausdatter gift Arnold og til Inger Borse gift Leopoldus.[4] Åse Christensdatter fikk i farsarv utlagt over 20 huder gods, og Amund Morland eide en rekke eiendommer i både Kviteseid og Skien. Susannes farfar Hans Amundsson var sogneprest i Fyresdal og kom fra en opprinnelig dansk prestefamilie som tok navn etter prestegården Moland.[3]

Hans Paus' far Povel Paus gikk for å være svært lærd og underviste selv sine barn i bl.a. latin. Hans Paus gikk senere på latinskolen i Christiania og studerte fra 1674 ved Københavns Universitet. I 1683 ble han utnevnt til kapellan i Kviteseid og fikk ekspektansebrev på embedet som sogneprest. Han etterfulgte så formelt svigerfaren Amund Morland som sogneprest i Kviteseid ved dennes død i 1700, men hadde da allerede i flere år i gavnet vært den egentlige sogneprest som stod for nær sagt alle kirkelige handlinger og forretninger. Hans Paus har blitt beskrevet som en meget energisk, respektert og populær mann. Svigerfaren Amund Morland hadde i sin tid vært kapellan hos og deretter etterfulgt Hans' farfar i embedet, som dermed var i familien i perioden 1633–1715.[4]

Det finnes malte portretter fra 1685 av Hans og Susanne. Originalene befant seg tidligere på Herresta gård.[5]

Han var bror til sorenskriver i Øvre Telemark Cornelius Paus (1662–1723) og til infanterikaptein Mads Paus. Hans og Susanne var foreldre til Peder Paus (1691–1759), som etterfulgte onkelen som sorenskriver i Øvre Telemark, og som i sin tur ble etterfulgt i dette embedet av sin sønn Hans Paus (1720–1774). Hans og Cornelius' far førte et segl med en vaktsom trane.[6] Broren Cornelius førte et våpen med villmann med klubbe, mens Hans' sønn Peder førte et våpen med en due med en olivenkvist i nebbet på en slange.[7]

Hans Paus og hans bror Cornelius Paus ble begge stamfedre for en stor etterslekt. Fra Hans Paus stammer bl.a. «Drammens-grenen» av slekten. En stor del av slekten Blom er også etterkommere etter Hans Paus gjennom barnebarnet Susanne Paus (1727–1813) gift med Jens Christophersen Blom (1708–1784). Blant etterkommere av Hans Paus er bl.a. skolemannen B.C. Pauss, Røde Kors-president Nikolai Nissen Paus, kirurgen Bernhard Paus og Carl Otto Løvenskiold.

Aner[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Olav Dalgard (1930), «Studiar over Fru Inger til Østeraad», i Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning (red. Francis Bull), årgang 17, bind 30, hefte 1, s. 1–47, her s. 21
  2. ^ S. H. Finne-Grønn (1910). «Jørgen v. Ansbach, Engel Jensen og slegten Klouman». Norsk Personalhistorisk Tidsskrift vol. 1 s. 357
  3. ^ a b S. H. Finne-Grønn (1947). «Nogen oplysninger om presteslekten Morland». Norsk slektshistorisk tidsskrift vol. 11 s. 124-132
  4. ^ a b S. H. Finne-Grønn (1943). Slekten Paus : dens oprindelse og 4 første generasjoner (s. 22). Oslo: Cammermeyer.
  5. ^ Henrik Gravenor (1928). Norsk malerkunst: under renessanse og barokk 1550-1700. Oslo: Steen. S. 206–207.
  6. ^ Allan Tønnesen (red.), Magtens besegling. Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne, utgitt av det skandinaviske Heraldisk Selskap på Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, s. 372, ISBN 9788776746612
  7. ^ Hans Krag (1955). Norsk heraldisk mønstring 1699-1730, bd. I.

Litteratur[rediger | rediger kilde]