Hopp til innhold

Øvre Telemark prosti

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Seljord kirke har lange tradisjoner som prostikirke i Telemark og inngår nå i Øvre Telemark prosti.

Øvre Telemark prosti (historisk kalt Øvre Tellemarkens Provsti) er et prosti i Agder og Telemark bispedømme som omfatter den historiske regionen Øvre Telemark og enkelte nærliggende områder. Prostiets historie har røtter tilbake til middelalderen. Det ble gjenopprettet som prosti fra 1. januar 2015, etter å ha vært delt i Vest-Telemark prosti (tidligere kalt Øvre Telemarken vestfjeldske) og Aust-Telemark prosti (tidligere kalt Øvre Telemarken østfjeldske) siden 1838.[1]

Fra gjenopprettelsen i 2015 består Øvre Telemark prosti både av det historiske Øvre Telemark prosti og av noen prestegjeld i Midt-Telemark som historisk lå i Nedre Telemark prosti. Øvre Telemark prosti omfatter nå 12 av dagens 18 kommuner i Telemark og mer enn 80% av Telemarks areal, og er et av de arealmessig største prostiene i Norge. Det består av 30 sogn og 50 kirker og hadde 23 prester og rundt 100 fellesrådsansatte per 2015. Nåværende prost er Asgeir Sele.[2]

Prostihistorie

[rediger | rediger kilde]
Historisk kart over Bratsberg amt (gult) med Øvre og Nedre Telemark

Det historiske prostiet Þelamarkar prófastdœmi har sin opprinnelse i katolsk tid i Norge, trolig i andre halvdel av 1100-tallet, og omfattet det egentlige Þilamǫrk som utgjorde øvre Telemark og øvre Numedal.[3] De første egentlige prostene i Eidsivatingslagen dukker imidlertid ikke opp før i år 1223.[4] Før dette fantes tredingen (av norr. þriðjungen), et slags «storsogn» i en tidlig fase.[4] Øvre Telemark og Numedal ble trolig skilt fra Eidsivatingslagen da Skien lagsogn ble opprettet i 12601270-årene,[5][6] og i 1274 omfattet ikke loven lenger disse to områdene. De ble slått sammen med Grenland i det nyopprettede Skien lagsogn.[5][6]

I før-reformatisk tid i middelalderen hersket det flere prostier i dette området. I så måte var i perioden 1223–1570 (men ikke nødvendigvis med lik oppstart og slutt) Atrå stavkirke prostikirke i Tinn og Numedal, Hjartdal stavkirke prostikirke i Øvre Telemark Østenfjelske, Seljord kirke prostikirke i Øvre Telemark Vestenfjelske, og Kviteseid gamle kirke prostikirke i Vestre Telemark.[4]

Numedal ble skilt ut fra Skiensysla omkring 1530, men hadde tidligere felles prost med Tinn. Ett middelalderbrev (DN IV: 969, se også DN VI: 560) omtaler Guttorm Ivarsson fra Nørdrof som «prost i Telemarken» i år 1470. I et middelalderbrev fra 1477 (DN IX: 373) nevnes han i Hjartdal, men Iversen & Brendalsmo (2020) mener at denne Guttorm Ivarsson utelukkende opererte i Hjartdal-regionen (Sauland, Bolkesjø i Gransherad og Lekkjenuten/Lofthus).[4] Kviteseid prosti ble også kalt Telemarken og vestre Telemarken.[4] Etter at Kviteseid ble lagt til Hamar bispedømme rundt år 1400, synes prosten på Hjartdal i en kort periode å ha fungert som prost for Telemark vest, nevnt i middelalderbrev fra 1494 (DN IX: 418) og 1498 (DN VI: 632), før han ble prost igjen på Kviteseid i 1549.[4]

Prestegjeldene forsvinner

[rediger | rediger kilde]

Fra 2004 ble prestegjeld som administrativ enhet i Den norske kirke faset ut, og fra 2012 forsvant også prestegjeld som begrep i lovverket vårt.[7] Kirken organiseres nå med menighetene (sognene) som grunnenheter. Kirkelige fellesråd er forvaltere av kirkene, mens menighetene står som eiere. Prestene ansattes direkte i prostiene, i stedet for prestegjeldene. Hele prostiet blir derfor heretter presteskapets arbeidsplass, selv om noen prester kan bli dedikert oppgaver som sogneprester i én eller flere menigheter/kirker. Også mange andre ansatt har etter omorganiseringen fått hele prostiet som arbeidsplass, men ikke alle.

Inndeling av Øvre Telemark prosti

[rediger | rediger kilde]
Prostier i Agder og Telemark bispedømme
Treliste
Alteret i Kviteseid gamle kirke i Øvre Telemark prosti. Prost Peder Povelsson Paus (1590–1653) er begravet under koret.

Telemark fra middelalderen til 1600-tallet

[rediger | rediger kilde]

Frem til begynnelsen av 1600-tallet omfattet prostiet hele Telemark, dvs. Øvre og Nedre Telemark.[8]

  • Sira Hjarrand Toraldsson, prost i 1420-årene
  • Jørgen Tharaldsson, nevnt som prost 1448 (Hjartdal)
  • Reder Gunleiksson, nevnt som prost 1479 (Hjartdal)
  • Anders Nilsson, nevnt som prost 1492 (Hjartdal)
  • Jon Aslaksson, nevnt som prost 1496 (Gjerpen)
  • Mathias Olufsson, nevnt som prost 1500 (Hjartdal)
  • Peder Nilsson, nevnt som prost 1511 (Seljord)
  • Jens Ivarsson, nevnt som prost 1522 (Hjartdal)
  • Jens Laursson, nevnt som prost 1538 (Seljord)
  • Mikkel Lauritsson, nevnt som prost 1555 (Kviteseid)
  • Hans Stabel, nevnt som prost 1562
  • Jens Jacobsson, nevnt som prost 1582 (Heddal)
  • Thomas Andersson, nevnt som prost 1597
  • Christian Olufsson Skyffve, nevnt som prost 1599 og 1615 (Kviteseid)
  • Anders Lauritsson Norman Hvid, nevnt som prost 1629 (Bamble)

Øvre Telemark fra 1600-tallet til 1838

[rediger | rediger kilde]

Blant prostene i Øvre Telemark var:[8]

  • Jens Michelsen (død 1633), prost til 1633 (sogneprest i Kviteseid)
  • Peder Povelsson Paus (1590–1653), prost 1633–1653 (sogneprest i Kviteseid)
  • Sakarias Jonsson Skancke (1601–1689), prost 1653–1683 (sogneprest i Seljord)
  • Jakob Hansson Morland (1619–1698), prost 1683–1697/1698 (sogneprest i Vinje)
  • Amund Hansson Morland (1624–1700), prost 1697/1698–1700 (sogneprest i Kviteseid)
  • Thomas Olsen Bloch (1647–1717), prost 1700–1717 (sogneprest i Fyresdal)
  • Peder Green (1669–1726), prost 1718–1726 (sogneprest i Tinn)
  • Friederich Christian Norman (1689–1739), prost 1726–1739 (sogneprest i Hjartdal)
  • Hans Jacob Bloch, prost 1746–1754 (sogneprest i Kviteseid)
  • Jens Eilertz (1707–1765), prost 1754–1765 (sogneprest i Hjartdal)
  • Hans Amundsen Wille (1714–1799), prost 1766–1799 (sogneprest i Seljord)
  • Niels Windfeldt (1735–1810), prost til 1802 (sogneprest i Kviteseid)
  • Svend Aschenberg (1769–1845), prost 1802– (sogneprest i Fyresdal)
  • Thomas Bech

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Love, Anordninger, Kundgjørelser, aabne Breve, Resolutioner m.m., der vedkomme Kongeriget Norges Lovgivning og offentlige Bestyrelse, i tidsfølgende Orden og udtogsviis samlede og udgivne. Trykt paa Udgiverens Forlag hos Chr. Grøndahl. 1839. s. 556. 
  2. ^ Øvre Telemark prosti ein realitet Arkivert 5. oktober 2017 hos Wayback Machine., Kyrkjeposten for Øvre Telemark, nr. 1, januar 2015
  3. ^ Qvisling, J.L. (1902). Prester i øvre Telemarken. Skien: E. S. Nilssen. 
  4. ^ a b c d e f Iversen, Frode & Brendalsmo, Jan. (2020). Den tidlige kirkeorganisasjonen i Eidsivatingslagen. Collegium Medievale, 33, 113-162. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-85492
  5. ^ a b Ødegaard, Marie. 2015. Tingsted og territorium. Organisering av rettslandskapet i Viken i jernalder og middelalder. Upublisert doktoravhandling, Universitetet i Bergen.
  6. ^ a b Iversen, Frode. 2017. The urban hinterland. Interaction and law-areas in Viking and medieval Norway. I Zanette T. Glørstad & Kjetil Loftsgarden (red.), Viking-Age Transformations: Trade, Craft and Resources in Western Scandinavia, 250–276. London: Routledge
  7. ^ Endringer i gravferdsloven og kirkeloven. Kultur- og likestillingsdepartementet. Rundskriv 20.12.2011. Regjeringen.no
  8. ^ a b Hans Jacob Wille (1799). Indledningen til Reisen igiennem Thellemarken i Norge 1786. Trykt hos K.H. Seidelin. 


Autoritetsdata