Lloyd Bentsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Lloyd Bentsen
LloydBentsen.jpg
Født 11. februar 1921
Mission, Texas
Død 23. mai 2006 (85 år)
Houston, Texas
Alma mater University of Texas School of Law
Yrke Forretningsmann, jurist
Parti Det demokratiske parti
Nasjonalitet USA
Utmerkelser Distinguished Flying Cross, Presidentens frihetsmedalje, Air Medal
USAs 69. finansminister
20. januar 1993–22. desember 1994
President Bill Clinton
Forgjenger Nicholas F. Brady
Etterfølger Robert Rubin
Senator
3. januar 1971–20. januar 1993
Valgkrets Texas
Forgjenger Ralph Yarborough
Etterfølger Bob Krueger
Kongressrepresentant
4. desember 1948–3. januar 1955
Valgkrets Texas' 15. distrikt
Forgjenger Milton West
Etterfølger Joe M. Kilgore

Lloyd Millard Bentsen jr. (født 11. februar 1921 i Mission i Texas, død 23. mai 2006 i Houston) var en amerikansk demokratisk politiker. Han var medlem av Representantenes hus 1948–1955 og senator for Texas 1971–1993. Bentsen var demokraten Michael Dukakis' visepresidentkandidat ved presidentvalget i 1988, men tapte for George H.W. Bush og Dan Quayle. Bentsen var senere finansminister i Bill Clintons regjering 1993–1994.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Lloyd Bentsen var barn av Lloyd Millard Bentsen, sr. og Edna Ruth Colbath og var barnebarn av danske innvandrere.

Etter juridiske studier ved University of Texas School of Law tjenestegjorde han under annen verdenskrig i United States Army Air Forces.

Annen verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Etter en kort utstasjonering som menig i etterretningstjenesten i Brasil ble han pilot, og begynte tidlig i 1944 å fly kampoppdrag i Boeing B-24er med 449th Bomb Group fra det sørlige Italia. Da han var 23 ble han forfremmet til major, og tildelt kommandoen over 600 mann, med ansvaret for 15 bombefly, deres besetninger og vedlikeholdsenheyer. I løpet av femten måneder i kamp, fløy Bentsen 33 oppdrag mot ofte sterkt befæstede mål, blan annet mot Ploieşti-oljefeltene i Rumania, som var avgjørende for Tysklands krigsprodukdjon. Den 15. luftstyrkeenhet (15th Air Force), under hvilken 449th Bomb Group hørte, er kreditert for å ha ødelagt all oljeprodukdjon innenfor dens rekkevidde, hvilket representerte lik halvdelen av Tysklands brennstoffkilder på kontinentet. Major Bentsens enhet fløy også mod kommunikasjonssentre, flyfabrikker og industrimål i Tyskland, Italia, Østerrike, Tsjekkoslovakia, Ungarn, Romania og Bulgaria. Bentsen deltog i bombetokter som støtte for Anzio-kampanjen og fløy bombere mot mål som forberedelse til invasjonen av Sør-Frankrike. Han fikk etterhvert grad som oberst.

Tidlig sivilt og offenlig virke[rediger | rediger kilde]

Etter krigen ble han advokat i McAllen og fra 1946 til 1948 var han dommer i Hidalgo County i Texas. Han var også politiker på delstats- og nasjonalt nivå.

Mens han var medlem av Representantenes hus argumenterte Bentsen mot å bruke atomvåpen mot nordkoreanske byer hvis de ikke trakk seg tilbake til nord for den 38. breddegrad. I 1954 avviste han å søke gjenvalg, og påbegynde hva som skulle vise seg å bli en indnringende karriere i næringslivet.

I 16 år arbeudet Bentsen i Houstons finansielle sektor. Han ble meget velhavende. I 1970 var han blitet president for Lincoln Consolidated, en finansiell investeringsvirksomhet.

Tilbake til politikken[rediger | rediger kilde]

Etter en fremgangsrik primærvalgkamp som fjernet den sittende representant for Texas, den liberale Ralph Yarborough fra 1970s nominering av Texas' representannt i Senatet, gav Bentsen avkall på alle sine direktør- og styreposter i næringslivet. Senere det året vant Bentsen over kongressmann og senere president George H.W. Bush.

Bentsen begynte i 1974 p føre kampanje for å bli nominerr som Det demokratiske partis prwsidentkandidat til valget i 1976. I 1974 besøkte han 30 stater og fikk skrapt 350.000$ sammen ved baare ett enkelt fundraiser- arrangement i Texas. Bentsen tilkjendegav offisielt at han var kandidat den 17. februar 1975, og tidlig dette år hadde han allerede fått inn over 1 mill. $ bidrag til sin valgkamp; bare George Wallace fra Alabama og Henry M. "Scoop" Jackson fra Washington hadde fått sammen mer penget på det tidspunkt. Bentsen var ikke god til å organisere på nasjonalt nivå, og mange iakttagere mente at den uerfarne senator stilte opp uyen noe egentlig håp om at vinne nomineringen, i det håp om i stedet åt sikre seg nomineringen som vise-president.

Wallace og Jackson ble betraktet som de største beilere for de moderat til konservative velgere som Bentsen appellert til; tidlig i valgkampen var det få som forutså at Jimmy Carter fra Georgia også effektivt skulle være i stand til å appellere til denne gruppe.

Da oktober 1975 opprantt, trappet Bentsen sin kampanje ned til kun å omfatte 8-10 stater, i erkjennelse afvat han kun genererte liten nadjonal oppmerksomhet i meningsmålingene – i stedet håpet han på et uavklart konvent. I den første stat som Bentsen kastet seg td i med nebb og klør, Mississippi, oppnådde han kun 1.6% av stemmene. To uker senere satset Bentsen resten av sin kampanje og sine ressurser på å vinne i nabostaten Oklahoma, men ble nummer tre med kun 12 % av stemmene. Få dager senere stanset Bentsen sin nasjonale valgkampskampanhe og ble kun tilbake i kampen i Texas. Men ved primærvalget den 1. mai 1976 vant Jimmy Carter 92 av Texas' 98 delegerte. Den senere nominerte og president, Carter, ble senere sitert på at han hadde forventet en meget sterkere innsats af Bentsen, men at Bentsens manglende nasjonale kampanje hadde gjort utslaget.

Bentsens mest berømte replikk kom fra presidentvalget i 1988, da han hadde en kampanje for å bli visepresident, tilsammen med Michael Dukakis som var demokratenes presidentkandidat, kom i en visepresidentdebatt mot George H.W. Bushs visepresidentkandidat Dan Quayle, som var kjent for sin ukarismatiske stil. Under debatten ble Quayles erfaring et av hovedtemaene, og han svarte med å dra paralleller mellom seg selv og John F. Kennedy og videre spådde seg selv en lysende politisk karriere. Bentsens svarte deretter Quayle i debatten med: «Senator, I served with Jack Kennedy: I knew Jack Kennedy; Jack Kennedy was a friend of mine. Senator, you're no Jack Kennedy».[1] Valget ble senere vunnet av Bush og Quayle, men sistnevnte fikk ikke æren for dette og fikk senere lite handlingsrom i regjeringsposisjon.

Bentsen ble senere betegnet som en veteran innenfor Det demokratiske partiet i Senatet, og ble respektert både av partivenner og av politiske motstandere. Under Presidentvalget i USA 1992 tapte Bush og Quayle mot Bill Clinton og Al Gore, noe som førte til at Clinton gav Bentsen vervet som finansminister, et verv han holdt i to år før han avgikk med pensjon fra det politiske livet i 1994. Han er regnet som skaperen av begrepet Kunstig grasrotbevegelse.

Bentsen ble i 1999 tildelt Presidentens frihetsmedalje.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ NRK, USA-valg: Du er ingen Kennedy (video)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Collins, Michael L. (1993). «Lloyd Bentsen». I Hendrickson, Kenneth E. jr.; Collins, Michael L. Profiles in Power: Twentieth-Century Texans in Washington (engelsk). Arlington Heights: Harlan Davidson. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]