Hopp til innhold

Howell Cobb

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Howell Cobb
Født7. sep. 1815[1][2][3]Rediger på Wikidata
Jefferson County
Død9. okt. 1868[1][2][3]Rediger på Wikidata (53 år)
New York
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Georgia
FarJohn Addison Cobb, Jr.[4]
MorSarah Robinson Rootes
SøskenThomas Reade Rootes Cobb
BarnAndrew Jackson Cobb
PartiDet demokratiske parti
NasjonalitetUSA
Amerikas konfødererte stater
GravlagtGeorgia
Guvernør i Georgia
1851–1853
ForgjengerGeorge W. Towns
EtterfølgerHerschel V. Johnson
22. finansminister i USA
1857–1860
PresidentJames Buchanan
ForgjengerJames Guthrie
EtterfølgerPhilip F. Thomas

Howell Cobb (født 7. september 1815 i Jefferson County i Georgia, død 9. oktober 1868 i New York City) var en amerikansk advokat og generalmajor i Amerikas konfødererte staters armé (Confederate States Army) under den amerikanske borgerkrigen, samt demokratisk politiker kjent som USAs 23. finansminister under president James Buchanan i perioden mellom 7. mars 1857 og 8. desember 1860.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Howell Cobb vat sønn av John A. Cobb[5] og Sarah (Rootes) Cobb, Howell Cobb var av walisisk slektsbakgrunn.[6] Han vokste opp i Athens og tok utdannelse i juss ved University of Georgia.

Han ble sakfører i 1836 og anklager i Georgias vestlige rettsdistrikt.

Hsn giftet seg med Mary Ann Lamar den 26. mai 1835.

Politiker

[rediger | rediger kilde]

Cobb var medlem av representantenes hus i perioden mellom 1843 til 1851, hvor han de to siste årene var talsmann. Han var tilhenger av president James K. Polk når det gjaldt den meksikansk-amerikanske krigen.[trenger referanse]

Cobb var guvernør i Georgia i perioden 1851 til 1853 og var igjen medlem av representantenes hus mellom 1855 til 1857. I mars 1857 ble han utnevnt til landets finansminister av president James Buchanan, et embete han holdt til desember 1860. Cobb hadde tidligere vært tilhenger av å holde sørstatene inne i USA, men da han gikk av som finansminister i Buchanans regjering endret han mening og ble en førende representant blant dem som ville trekke disse delstatene ut av unionen.[trenger referanse] Han var talsmann for Amerikas konfødererte staters kongress (Provisional Confederate Congress) i perioden mellom 1861 til 1862.

Borgerkrigen

[rediger | rediger kilde]

Han forlot politikken for å delta i den amerikanske borgerkrigen og vervet seg som oberst i infanteriet, men allerede den 13. februar 1862 ble han forfremmet til brigadegeneral og i 1863 ble han ytterligere forfremmet til generalmajor.

Cobb var motstander av general Robert E. Lees forslag i sluttfasen av krigen om å verve slaver til Confederate States Army. Ifølge Cobb kunne man ikke gjøre soldater av slaver, og om de så skulle vise seg å være dyktige soldater ville teorien bak slaveriet vise seg å være falsk.[trenger referanse] Som Cobb selv uttrykte det: «You cannot make soldiers of slaves, or slaves of soldiers. The day you make a soldier of them is the beginning of the end of Revolution. And if slaves seem good soldiers, then our whole theory of slavery is wrong.»[trenger referanse]

Fra borgerkrigens slutt

[rediger | rediger kilde]

Cobb kapitulerte den 20. april 1865 i Macon og arbeidet de siste årene av sitt liv som advokat.

Cobb fikk et hjerteinfarkt under en feriereise i New York og døde den 9. oktober 1868. Han ble senere gravlagt ved Oconee Hill Cemetery i Athens i Georgia.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Howell-Cobb, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 8962, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6xg9vhh, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Geni.com[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ [John Cobb's brother Henry Cobb was the father of Susan Amanda Cobb first wife of Florida Civil War Governor John Milton (Florida politician).]
  6. ^ A memorial volume of the Hon. Howell Cobb, of Georgia, edited by Samuel Boykin, p. 14

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • David J. Eicher: The Civil War in Books: An Analytical Bibliography. University of Illinois, 1997, ISBN 0-252-02273-4
  • Richard N. Current: Encyclopedia of the Confederacy. 1993 (4 Bd.) ISBN 0132759918
  • John H. Eicher und David J. Eicher: Civil War High Commands. Stanford University Press, 2001, ISBN 0-8047-3641-3
  • Ezra J. Warner: Generals in Gray: Lives of the Confederate Commanders. Louisiana State University Press, 1959, ISBN 0-8071-0823-5

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]