University of Chicago
| University of Chicago | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
| Motto | crescat scientia vita excolatur | ||
| Grunnlagt | 1890 | ||
| Type | privat | ||
| Beliggenhet | Chicago, Il | ||
| Studenter | 11 730 (2006) | ||
| Ansatte | 1 630 (2006) | ||
| Medlemskap | 9 oppføringer
| ||
| Nettsted | https://uchicago.edu (engelsk), https://uchicago.cn (engelsk), https://uchicago.hk (engelsk), https://uchicago.in (engelsk), https://urb-bd.org (engelsk) | ||
| Erstatter | Old University of Chicago | ||
 11 nummererte markører
1 = University of Chicago Divinity School
2 = University of Chicago Institute of Politics 3 = University of Chicago Law School 4 = College of the University of Chicago 5 = Pritzker School of Medicine 6 = Booth School of Business 7 = Harris School of Public Policy 8 = University of Chicago School of Social Service Administration 9 = Graham School of Continuing Liberal and Professional Studies 10 = Argonne National Laboratory 11 = Evanston Hospital 41°47′23″N 87°35′59″V | |||
University of Chicago er et privat forskningsbasert universitet i Chicago, Illinois. Lærestedet har også campuser i London, Paris og Singapore. Universitetet inntar i 2024 en tiendeplass på Shanghai-rangeringen over verdens beste universiteter.[11]
Historie og utvikling
[rediger | rediger kilde]Universitetet har siden det ble grunnlagt av John D. Rockefeller i 1890 utmerket seg som en av de fremste forskningsinstitusjonene i verden. Kun tre andre universiteter har mottatt flere nobelpris-vinnere enn University of Chicago.[12]
I 1894 – 1904 var John Dewey tilsatt ved University of Chicago hvor han formet sine tanker i en empirisk teori om pragmatisme. Universitetet var en sentral institusjon i utviklingen av atombomben under 2. verdenskrig. Den italienske fysikeren Enrico Fermi deltok i Manhattanprosjektet og var ansatt ved universitetet. Arkeologen James Henry Breasted utviklet amerikansk egyptologi og studier av oldtidens Midtøsten ved University of Chicago fra 1894.
Den såkalte Chicagoskolen hadde i en årrekke stor innflytelse på samfunnsøkonomisk vitenskap, med professorer som Milton Friedman, Gary Becker og George Stigler.
Skoler og avdelinger
[rediger | rediger kilde]Skolene ved University of Chicago er:
- College of the University of Chicago (1892)
- University of Chicago Divinity School
- University of Chicago Booth School of Business (1898)
- Becker Center on Chicago Price Theory
- Center for Decision Research
- Center for Population Economics
- Center for Research in Security Prices (CRSP)
- George J. Stigler Center for the Study of the Economy and the State
- Institute of Professional Accounting
- Michael P. Polsky Center for Entrepreneurship
- James M. Kilts Center for Marketing
- Harris School of Public Policy Studies (1975)
- Center for Human Potential and Public Policy
- Center for Policy Practice
- Center for Social Program Evaluation
- Cultural Policy Center
- University of Chicago Law School (1902)
- Pritzker School of Medicine (1927)
- School of Social Service Administration (1920)
Forskning og ressurser
[rediger | rediger kilde]Graduate School of Business oppnår høy rangering faglig, og er i 2025 nr 9 på QS Global MBA rangeringen.[13] Forskere og forelesere her har omfattet nobelprisvinnere som Milton Friedman, Gary Becker, Robert Fogel, George Stigler og Myron Scholes. Tidligere studenter omfatter Oracle-gründer Larry Ellison.
Blant tidligere studenter ved Law School finner vi de tidligere justisministrene John Ashcroft og Ramsey Clark og James B. Comey, mens president Barack Obama har forelest her i flere år. School of Social Service Administration rangeres også helt i toppen blant amerikanske universiteter innen utdanning av sosialarbeidere.
Skolepengene ved University of Chicago var US$ 34 005 i 2006, et nivå som lå over semesteravgiften ved f.eks Harvard University.
Yerkes-observatoriet i Wisconsin har verdens største refraktor-teleskop.
Bibliotekene ved University of Chicago har 7,364 millioner titler, som gjør det til USAs syttende største bibliotek (2006).[14]
Rektorer
[rediger | rediger kilde]Hanna Holborn Gray var den første kvinnelige rektoren og hadde embetet i 15 år.[15]
| Rektor | Liv | Periode |
|---|---|---|
| William Rainey Harper | 1856–1906 | 1891–1906 |
| Harry Pratt Judson | 1849–1927 | 1906–1923 |
| Ernest DeWitt Burton | 1856–1925 | 1923–1925 |
| Max Mason | 1877–1961 | 1925–1928 |
| Robert Hutchins | 1899–1977 | 1929–1951 |
| Lawrence A. Kimpton | 1910–1977 | 1951–1960 |
| George Wells Beadle | 1903–1989 | 1961–1968 |
| Edward H. Levi | 1911–2000 | 1968–1975 |
| John T. Wilson | 1914–1990 | 1975–1978 |
| Hanna Holborn Gray | født 1930 | 1978–1993 |
| Hugo F. Sonnenschein | født 1941 | 1993–2000 |
| Don Michael Randel | født 1940 | 2000–2006 |
| Robert J. Zimmer | født 1947 | 2006– |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ www.cossa.org, besøkt 9. november 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Our Members / Tier 3», besøkt november 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ web.archive.org, besøkt 12. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.aau.edu, besøkt 16. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ web.archive.org, besøkt 27. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ web.archive.org, besøkt 16. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ web.archive.org, besøkt 15. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.cogr.edu, besøkt 1. februar 2025[Hentet fra Wikidata]
- ^ «ShanghaiRanking-Univiersities». www.shanghairanking.com. Besøkt 19. mai 2025.
- ^ «Top 10 Universities With the Most Nobel Prize Winners | Student.com». Student.com Blog (på engelsk). 7. desember 2023. Besøkt 3. mai 2025.
- ^ «QS Global MBA Rankings: United States 2025». Top Universities (på engelsk). 14. mai 2025. Besøkt 19. mai 2025.
- ^ American Library Association, The World Almanac side 404.
- ^ «Hanna Holborn Gray». president.uchicago.edu (på engelsk). Besøkt 2. oktober 2024.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Offisielt nettsted
- (en) University of Chicago – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
