Timothy F. Geithner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Timothy F. Geithner
Timothy Geithner official portrait.jpg
Født18. august 1961[1][2] (58 år)
Brooklyn
Utdannet ved Dartmouth College, Johns Hopkins University, Pekinguniversitetet, Paul H. Nitze School of Advanced International Studies, Beijings pedagogiske universitet
Beskjeftigelse Bankansatt, politiker, samfunnsøkonom
Parti ingen[3]
Nasjonalitet USA
Medlem av Group of Thirty (–ukjent)
75. finansminister i USA
januar 2009–januar 2013
PresidentBarack Obama
ForgjengerHenry Paulson
EtterfølgerJack Lew
Signatur
Timothy F. Geithners signatur

Timothy Franz Geithner (født 18. august 1961 i New York) er en amerikansk politiker som i perioden januar 2009 til januar 2013 var USAs finansminister i Barack Obamas regjering. Han var tidligere president i Federal Reserve Bank of New York og, som en del av dette vervet, også viseformann i Federal Open Market Committee. Etter en lang karriere i det offentlige liv, ble det høsten 2013 klart at Geithner ansettes som president i private equity-fondet Warburg Pincus.[4]

Geithner har en bachelorgrad fra Dartmouth College i statsvitenskap og asiakunnskap. Han tok mastergraden i samfunnsøkonomi og asiakunnskap ved Paul H. Nitze School of Advanced International Studies i 1985. Han har studert japansk og kinesisk og har bodd i Øst-Afrika, India, Thailand, Kina og Japan.

Etter endt utdannelse jobbet han i tre år for Kissinger Associates før han gikk over i det amerikanske finansdepartementet i 1988.

I 1999 fikk Geithner stillingen som undersekretær for internasjonale affærer i Finansdepartementet. Han tjenestegjorde da under finansministrene Robert Rubin og Lawrence Summers.

Geithner gikk i 2001 over til Council on Foreign Relations. Han arbeidet så i Det internasjonale pengefondet før han fikk sin stilling i Federal Reserve i 2003.

Den 21. november 2008 ble det meldt at Barack Obama hadde utsett ham til finansminister i sin administrasjon og ble godkjent av Senatet 26. januar 2009 med 60 mot 34 stemmer. De mange stemmene mot godkjennelse skyldtes at han fikk sterk kritikk for ikke å ha betalt skatt i den perioden han var ansatt i Det internasjonale pengefondet, noe som var hans eget ansvar å sørge for.[trenger referanse] Han betalte imidlertid den utestående skatten da han senere ble gjort oppmerksom på forholdet av skattemyndighetene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]